ge-bræceo
Entry preview:
Heó gebrǽceo út átýhð, 12
full-gearwian
Entry preview:
to complete, finish Ꝥ hé sceolde fullgearwian þone wáh mid þám gebróðrum ut ipse parietem cum fratribus perficeret, Gr. D. 126, 2. to equip fully Án scegð is eall gearo bútan þám hánon, hé hine wolde fulgearwian his hláforde tó gerisnum, Cht.
hand-preóst
Entry preview:
V. has 'chief about the king') Þrengde hé his handpreóstas and eác sume of his túnpreóstan ꝥ hí scoldan helpan þan feáwan munecan precepit capellanis clericis suis, ut essent cum monachis, Chr. 870; P. 284, 1. Cf. hand-þegn, hand-gesella
swinge
Entry preview:
Add ꝥte ðá sóðfæstnis ðerscingra ł swinca dyde áwoerdeno ut quos justitia verberum faecit afflictos, Rtl. 40, 29. ꝥ mód byð mid manigum swingum forseted mens tot flagellis premitur, Gr. D. 258, 28
sceaþenness
Injury, damage
Entry preview:
Injury, damage Án wíf mihte gegán bútan ǽlcere sceaþenysse fram sǽ tó sǽ ofer eall ðis eálond ut etiam si mulier vellet totam perambulare insulam a mari ad mare, nullo se laedente valeret, Bd. 2, 16; S. 520, 2.
Linked entry: sceþeness
á-spelian
Entry preview:
Ben. 101, 5. ꝥ se mæssepreóst æt þám þingum þone bisceop áspelian móte ut presbytero in illis rebus episcopi munere fungi liceret, LI. Th. ii. 176, 34. Sý se hordere áspeled (-ad, v. l.) æt þǽre þénunge cellarius excusetur a coquina, R. Ben. 59, 2.
Linked entry: spelian
á-lǽdan
Entry preview:
Út álǽdde explicuit, Wrt. Voc. ii. 145, 14. Þá þe mid him ætfleón mihton hé út álǽdde, Chr. 1072; P. 208, 27. Álǽd mé út of þyssum bendum, Bl. H. 87, 33.
æ-bylgþ
An offence ⬩ a fault ⬩ scandal ⬩ wrong ⬩ anger ⬩ wrath ⬩ indignation ⬩ offensa ⬩ injuria ⬩ ira ⬩ indignatio
Entry preview:
Cristenum cyningce gebyraþ swýðe rihte ðæt he Godes æbylþe wrece Christiano regi jure pertinet ut injurias Deo factas vindicet, L. C. S. 40; Th. i. 400, 10
be-birgan
To bury ⬩ sepelire
Entry preview:
To bury; sepelire Mín fæder me byd ðæt ic hine bebirgde pater meus adjuravit me, ut eum sepelirem, Gen. 50, 5 : 50, 6. He hine bebirigde he buried him, Ælfc. T. Grn. 6. 2. Hine bebirgdon sepelierunt eum, Gen. 50, 13. Bebirged sepultus, 50, 14.
BYDEN
Entry preview:
a bushel; modius Cwyst ðú cymþ ðæt leóhtfæt ðæt hit beó under bydene aset numqitid venit lucerna ut sub modio ponatur? Mk. Bos. 4, 21: Lk.
Fariseisc
Pharisean ⬩ Phărĭsæus
Entry preview:
Pharisean; Phărĭsæus Bæd hine sumFariseisc man ðæt he ǽte mid him rŏgāvit illum quĭdam Phărĭsæus ut prandĕret ăpud se, Lk. Bos. 11, 37. Ongan se Fariseisca on him smeágan and cweðan Phărĭsæus cæpit intra se repŭtans dīcĕre, 11, 38.
Huntan-dún
Huntingdon
Entry preview:
And ðá se firdstemn fór hám ðá fór óðer út and gefór ða burg æt Huntandúne and hie gebétte and geedneowade ðǽr heó ǽr tóbrocen wæs be Eádweardes cyninges hǽse, Chr. 921; Erl. 106, 16: 107, 31. Tóward Huntendúne porte, 656; Erl. 31, 19
be-sceótan
To shoot into, inject, precipitate one's self, to be sent, go ⬩ injicere, se præcipitare, mitti, ire
Entry preview:
Ðæt hí on grúnd ne bescuton ut in abyssum ne irent Lk. Bos. 8, 31
gehát
A promise ⬩ vow ⬩ promissum ⬩ votum
Entry preview:
Ðæt ic mín gehát hér agylde ut reddam vota mea, Ps. Th. 60, 6. Gehát gehét votum vovit, 131, 2 : Bd. 3, 27; S. 559, 8
under-licgan
to be subject ⬩ submit ⬩ yield
Entry preview:
Ða under-ðiéddan mon sceal lǽran ðæt hí him eáðmódlíce underlicgen subditiadmonendi sunt ut humiliter subjaceant, Past. 28; Swt. 189, 20
ýtan
Entry preview:
To put out, to put out a person from a place, expel, banish Hér man ýtte út Ælfgár eorl, ac hé com sóna inn ongeán þurh Gryffines fultum, Chr. 1058; Erl. 192, 35. to put out a thing from one's possession, alienate, give away Hé ná mynstres ǽhta ne ýte
á-gangan
Entry preview:
Add: to go off, out Eallum út ágangendum cunctis egressis , Bd. l, 7; Sch. 24, 414. to pass (of time) Þisse eldo is se mǽsta dǽl ágangen, efne nigon hund wintra and lxxi on þýs geáre, Bl.
pýtan
Entry preview:
Hé lét him pýtan út his eágan (euulsis oculis), and ceorfan of his handa, Chr. 796; P. 56, 26 (v. Nap. 85)
sufel
Entry preview:
And þá gewordenum ǽrmergenne hé hét beran mid him þone suflmete þe hé ǽr hét gegearwian' ite et operariis nostris pulmentum coquite, ut mane primo paratum sit.' Facto mane fecit deferri pulmentum quod parari jusserat, Gr. D. 201, 24-26. Add
wealcan
Entry preview:
Þá geseah hé án scip út on þǽre sǽ, swá swíðe torfigende fram þan wealcendum sǽs ýðum. Nap. 62, 25. add Wylcþ raptat, Germ. 389, 42.