ge-riht-lǽcan
Entry preview:
Ðæt hys weorc ne sýn gerihtlǽhte ut non arguantur opera ejus, Jn. Bos. 3, 20: Ps. Lamb. 36, 24. He ðǽrbinnan wunode gerihtlǽcende ðæt folc mid láre to geleáfan he dwelt therein directing the people by teaching to belief, Swt. A. S. Rdr. 98, 113.
ge-risenlíc
Convenient, suitable, befitting ⬩ convĕniens, aptus
Entry preview:
Ǽgðer ðara is swíðe nyt weorc and gerisenlíc either is a very useful and befitting work, Prov. Kmbl. 60. On ðæm gerisnlícan héhsetle on that seemly throne, Blickl. Homl. 9, 26. Gerisenlíc me to wosanne oportet me esse, Lk. Skt. Lind. 2, 49.
betera
Entry preview:
Weorc micle beteran (beteran, v. l.), Past. 75, 4. ꝥ beo beaduweorca beteran wurdun, Chr. 937,P. 109, 6. ꝥ ám lárum bet*-*erena witena. Gr. D. 262, 3. used substantively, of persons His betera læg, By. 276. Hé feóþ his betran, Mód. 36.
deófol-lic
Entry preview:
His weorc syndon deófollicu his works are of the devil, Bl. H. 177, 1. Hé ne ondréd heora deófellican híw, Hml.
Linked entry: deófel-lic
útera
Outer ⬩ outmost ⬩ external ⬩ not of the inner man
Entry preview:
Ðara úterra weorca, Swt. 127, 12: 141, 8. Þeáh ðe ic næbbe ða úttran lác, ic geméte on mé sylfum hwæt ic lecge on weófode ðínre herunge, Homl. Th. i. 584, 15
Linked entry: ýtera
weorpan
Entry preview:
Hwylc eówer sí synleás weorpe (wurpe, v. l. ) stán on hí, Jn. Skt. 8, 7. Be ðære coþe þe se mon his útgang þurh ðone múð him fram weorpe, Lchdm. ii. 236, 13. Swylce mon wurpe (worpe, MS.
scirdan
Entry preview:
To hurt, injure Hwilcan geþance mæg ǽnig man geþencan on his móde, ðæt hé tó sacerdan heáfod áhylde, . . . and hí hrædlíce siððan scyrde oððe scynde mid worde oððe weorce, L. , Eth. vii. 27 ; Th. i. 334, 35.
Linked entries: scyrdan ge-scirdan sceard
wíd-síþ
Entry preview:
A far journey, long travel Módor ne rǽdaþ, ðonne heó magan cenneþ, hú him weorðe geond woruld wídsíð sceapen, Salm. Kmbl. 744; Sal. 371. Wérig winneþ, wídsíð onginneþ, Exon.
gifol
Entry preview:
Add: liberal, munificent Ne beó gé óðrum monnum suá gifole (giofole, v. l.) ðæt hit weorðe eów selfum tó gesuince non ut aliis sit remissio, vobis autem tribulatio, vestra abundantia illorum inopiam suppleat Past. 325, 9.
sceaþian
To hurt, harm, spoil, rob
Entry preview:
Se ðe wǽre sceaþigende (scaþiende), weorðe se tiligende on rihtlícre tilþe, 72, 12
morþ-dǽd
A deed which causes destruction ⬩ deadly sin ⬩ evil deed
Entry preview:
., and morþ-weorc), L. Ath. i. 6; Th. i. 202, 11. of the soul, deadly sin, evil deed Hé gewenede swá hine sylfne tó heora synlícum þeáwum and tó márum morþdǽdum mid ðam mánfullum flocce . . .
ribb
Entry preview:
Gif rib forbrocen weorð iii. sciłł. gebéte, Ll. Th. i. 18, 15. Cóm of ðǽm wætre án nǽdre . . . wearð hiere mid ánum wierpe án ribb forod — hit is nǽdrena gecynd ꝥ heora mægen and hiera féþe bið on heora ribbum, Ors. 4, 6; S. 174, 3-14.
cassuc
Entry preview:
Weorc Cristes [MS. Criste] mǽl of cassuce fífo make five crosses of hassock-grass, Lchdm. iii. 56, 8
Linked entry: cassoc
ge-hleótan
To share or appoint by lot ⬩ to get ⬩ receive ⬩ sortiri ⬩ nancisci
Entry preview:
To share or appoint by lot, to get, receive; sortiri, nancisci He ðæs weorc gehleát he got pain for this, Cd. 131; Th. 166, 10; Gen. 2745 : Ps. Th. 105, 24. Se eádiga Matheus gehleát to Marmadonia St. Matthew was allotted to Mermedonia, Blickl.
Linked entry: ge-hloten
siwen-íge
Entry preview:
MSS. ) se ðe his andgit biþ tó ðon beorhte scínende ðæt hé mæge ongietan sóðfæstnesse, gif hit ðonne áþístriaþ ða flǽsclícan weorc. On ðæs siwen-ígean (-iggean, Cott. MSS. ) eágum beóþ ða æpplas hále . . . Se biþ eallinga siweníge (-igge, Cott.
un-staþolfæst
unsettled ⬩ not remaining in one place ⬩ not stationary ⬩ unsettled ⬩ desirous of change ⬩ not steadfast ⬩ unstable ⬩ not enduring ⬩ easily moved ⬩ unsettled in mind ⬩ wavering
Entry preview:
Th. ii. 176, 14. not steadfast, unstable, not enduring, easily moved Unstaðolfest weorc opus instabile, Kent. Gl. 369. Hí nabbaþ wyrtruman on him ac beóð unstaðolfæste non habent radicem in se sed temporales sunt, Mk. Skt. 4, 17.
Linked entry: under-staþolfæst
ge-þrýn
Entry preview:
Eðiluald ðis bóc úta giðrýde ... and Billfrið gismioðade ðá gihríno ðá ðe útan on sint and hit gihrínade mid golde (cf. the riddle on a book: Mec (the parchment ) wráh hæleð hleóbordum, hýde beþenede, gierede mec mid golde; for þon mé glíwedon wrætlic weorc
Linked entry: ge-þrýde
fremming
Entry preview:
Miht þú witan þæt weorc sprecan swíðor þonne þá nacodan word þe nabbað náne fremminge, Ælfc. T. Grn. 21, 25. (1 a) with gen. of agent :-- 'Gif ic on Godes fingre deófla ádrǽfe' ...
ge-fadian
Entry preview:
S. 30, 305. (1 a) to ornament, adorn :-- Ðis weorc wæs gefadod mid deórwurðum stánum and reádum golde, Hml. Th. ii. 578, 14. to dispose of property Þú hæfst ꝥ feoh mid þé, gefada embe lóca hú þú wylle, Hml.
strútian
Entry preview:
Menn ðæs wundrodon, hú ða weargas hangodon, sum on hlǽddre, sum leát tó gedelfe, and ǽlc on his weorce wæs fæste gebunden, Swt. A. S. Prim. 87, 177