Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þurhtogenness

(n.)
Grammar
þurhtogenness, e; f.

A religious reading in monasteriesespecially after mealscollatio

Entry preview:

A religious reading in monasteries, especially after meals; collatio Þurhtogenessa and gesetnessa heora lífes conlationes patrum et instituta vile eorum, R. Ben. Interl. 118, 7

un-ásecgendlíce

(adv.)
Grammar
un-ásecgendlíce, adv.

Unspeakablyin a way that cannot be toldineffably

Entry preview:

Unspeakably, in a way that cannot be told, ineffably Háligne Gást forþleórendne of Fæder and of Suna unásecgendlíce ( inenarrabiliter ), Bd. 4, 17; S. 586, 14

Linked entry: á-secgendlíce

un-gemetfæstness

(n.)
Grammar
un-gemetfæstness, e; f.

Intemperance

Entry preview:

Intemperance Ðú wilt cweþan ðæt wrǽnnes and ungemetfæstnes hí ofsitte sed transversos eos libido praecipitat, sic quoque intemperantia fragiles, Bt. 36, 6; Fox 182, 2

Linked entry: ge-metfæstnys

a-blýsgung

(n.)
Entry preview:

Substitute: á-blysung, e; f. Reddening with shame, confusion Tó sceame and tó áblysunge hí sint ús nobis rubor confusionis est R. Ben. 133, 11

á-búrod

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
á-búrod, pp. (adj.)
Entry preview:

Deprived of peasants (gebúras) Ðá wæs hit ierfælæás and mið ǽðnum folce ábúrod omni peccunia caruit et pauperibus hominibus erat destitutum Cht. Th. 162, 29

Linked entry: -búrod

ár-wesa

(n.)
Entry preview:

honoured Þá gingran hyra yldran nonnos nemnen, þæt is, leóf and árwesa juniores priores suos nonnos vocent, quod intelligitur paterna reverentia, R. Ben. 115, 20

Linked entry: -wesa

árleás-nes

Entry preview:

Ongeán þǽre árfæstnysse hé sylð árleásnysse, Wlfst. 59, 16. Hwilc mán and hwilce árleásnesse se unrihtwísa cásere worhte, Bt. 16, 4; F. 58, 2. Add

be-stealcian

(v.)
Grammar
be-stealcian, p. ode
Entry preview:

To proceed stealthily so at to surprise (cf. deers*-*talking) Hinguar swá swá wulf on lande bestalcode, and þá leóde slóh, Hml. S. 32, 40

be-þridian

(v.)
Entry preview:

On ðǽm ǽrestan gewinne Amilcor wearð from Spénum beþridad and ofslagen Amilcar ab Hispanis in bello occisus est, Ors. 4, 7; 8. 182, 31. Add

brand-ísen

Grammar
brand-ísen, -íren.
Entry preview:

Crocca olla, brandísen andena, Ælfc. Gr. Z. 25, 8. Andlamena fela ... pannan, crocca, brandíren, Angl. ix. 264, 10. Substitute: Fire-dog, andiron, trivet, and add

ealdor-deófol

(n.)
Grammar
ealdor-deófol, es; m.
Entry preview:

The prince of the devils Þonne þú gesyxt þone ealdordeófol þe líð on bæc gebunden ... and siððan heó bið gelǽdd tó þám ealdordeófle, Nap. 18

feówertig-feald

Entry preview:

Þis feówertigfealde fæsten (Lent) wæs ásteald . . . ðá ðá Móyses fæste feówertig daga and feówertig nihta tósamne, Hml. Th. ii. 100, 1: Wlfst. 285, 15. Add

firwitgeorn-ness

Entry preview:

Feorwitgeornis, feruuitgeornnis, feruitgernis curiositas, Txts. 55, 609. Firwetgeornes, Wrt. Voc. ii. 25, 7. Feruitgiornis, Lk. p. 3, 9. Take here fyrwetgeornnes in Dict., and add

for-hogd

(adj.)
Grammar
for-hogd, adj. (ptcpl. v. for-hycgan).

Despicablecontemptible

Entry preview:

Despicable, contemptible Forhogd irritum, inanem, Wrt. Voc. ii. 112, 7. Þá burhware him wǽron for heora ungeleáfan swíþe forhogde and ungecorene, Bl. H. 77, 28

ge-beterian

(v.)
Entry preview:

ꝥ wé úre líf and úre þeáwas gebeterian, Hml. A. 149, 136. Þæt hý for ðǽre scame gebeterede sýn (emendentur), R. Ben. 68, 18. Add

ge-bearded

(adj.)
Grammar
ge-bearded, ge-beardede; adj.
Entry preview:

Bearded Heó wearð for þǽre mycclan gecynde and hǽte þæs lustes gebeardedu (-berd-, v.l.) calore nimio contra naturam barbas esset habitura, Gr. D. 279, 14

ge-girnan

Entry preview:

Take here <b>ge-gyrnan</b> in Dict., and add Gegernð desiderat, Kent. Gl. 798. Gegyrnende, wilniende competentes, An. Ox. 2882

Linked entries: girnan ge-gyrnan

ge-hweorf

(n.)
Grammar
ge-hweorf, es ; n.
Entry preview:

A turning On ðone lið þǽra eaxla betweox gesculdrum biþ micel ece and on þám gehweorfe þára bám on þám sweoran. Lch. ii. 242, 13

ge-leáfleásness

(n.)
Grammar
ge-leáfleásness, e; f.
Entry preview:

Incredulity, want of belief On þám dæge wæs þǽra Judéiscra manna geleáfleásnys gewiten fram mannum and riht geleáfa ásprang onmang Godes gelaðunge, Wlfst. 294, 2

ge-mengedlic

(adj.)
Grammar
ge-mengedlic, adj.
Entry preview:

Mixed together Gemengetlic (gimengidlicę, Ep. gimaengidlicæ, Erf. permixtum. Perhaps permixtim should be read, and the English words would then be adverbs) permixtum, Txts. 85, 1542