Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wíd-férende

(adj.)
Grammar
wíd-férende, adj.
Entry preview:

Wide-journeying, far-travelling On ðam ( the ocean ) wuniaþ, wídférende síðe on sunde, seldlícra fela, Exon. Th. 193, 32; Az. 130. Ne magon ðǽr gewunian wídférende, ne ðǽr elþeódige eardes brúcaþ, Andr. Kmbl. 558; An. 279

Linked entry: wíd-farende

fláh

Hostilefellcruel

Entry preview:

Hostile, fell, cruel Flách infestus, Wrt. Voc. ii. no, 78. Þonne þæt gecnáweð fláh feónd gemáh . . . hé him feorgbona þurh slíðen searo weorþeð, Wal. 39. Fláh máh flíteþ, Reim. 62. Wið fláne feónd werigean, Exod. 237. Substitute:

synderlic

Entry preview:

Add Wǽron on þǽre fyrde fela crístene menn, and án synderlic eórod of eásternum leódum swíþe crístene menn þám cásere folgiende, Hml. S. 28, 9

fals

(n.)
Grammar
fals, es; n.
Entry preview:

Ꝥ deófol his falses tó fela ongemang þǽre heorde ne gesáwe. Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man mǽst falses lufað, Ll. Th. ii. 312, 26-29. Buton ǽlcon false, Wlfst. 272, 3. Add

Hungerie

(n.)
Grammar
Hungerie, the Hungarians; later,
Entry preview:

Þes folces þe be Hungrie fór fela þúsenda þǽr earmlíce forfóran, Chr. 1096; P. 232, 36

ge-yflian

(v.)
Grammar
ge-yflian, p. ode, ede; pp. od, ed.

to injureto become ill

Entry preview:

Lind. 22, 6. to become ill Hine geyflade he fell sick, Th. Chart. 272, 29. Him geyfelade and ðæt him stranglíce eglade he fell sick and it afflicted him severely, Chr. 1086; Erl. 220, 33. Lazarus wæs geyfled Lazarus infirmabatur, Jn. Skt. 11, 2

Linked entry: yfelian

þylc

(pronoun.)
Grammar
þylc, pron.

Such

Entry preview:

Such Þes þylc fela spycð iste talis multum loquitur, Scint. 80, 19. Gif hé áwiht þylces dó si tale quid fecerit, L. Ecg. C. 15; Th. ii. 142, 27. Þylces fela his similia, Coll. Monast. Th. 27, 11. Ánne þilícne lytling unum parvolum talem, Mt.

Linked entry: þylíc

and-lóman

Entry preview:

Hé sceal fela tóla tó túne tilian and fela andlómena tó húsan habban, Angl. ix. 262, 27. Andlamena, 264, 8. Andlumena, Cht. Th. 538, 36. Sylle him man tól tó his weorce and andlaman tó his húse, Ll. Th. i. 434, 26

frásung

(n.)
Grammar
frásung, e; f.

An askinginquiringtemptingtemptationinterrŏgātiotentātio

Entry preview:

An asking, inquiring, tempting, temptation; interrŏgātio, tentātio Hý to Gúþláces gáste gelǽddun frásunga fela they brought many temptations to Guthlac's spirit. Exon. 35 a; Th. 113, 19; Gú. 160. Mið frásung interrogātiōne, Mt. Kmbl. Præf. p. 19, 9

weg-farende

(adj.)
Grammar
weg-farende, ; adj. (ptcpl.)

Wayfaring

Entry preview:

Wayfaring Sum wegfarende (-férende, v. l.) man férde wið ðone feld; ðá wearð his hors gesicclod, Homl. Skt. ii. 26, 204. Seó nædre ligeþ on ðam wege, and wyle ða wegfarendan mid hire tóðum slítan, Wulfst. 192, 23

án-genga

(n.)
Grammar
án-genga, -gengea, an; m. [án unus, solus; gengan ire]

A lone-goera solitarysolivagussolitarius

Entry preview:

Fela fyrena atol ángengea oft gefremede many crimes the foul solitary oft perpetrated, 332; B. 165

scip-gild

(n.)
Grammar
scip-gild, es; n.
Entry preview:

A ship-tax, a tax to supply funds for the maintenance of a fleet Swá fela sýðe swá menn gyldaþ heregyld oððe tó scipgylde quotiens populus universus persolvit censum Danis, vel ad naves seu ad arma, Chart. Th. 307, 24

geópan

(v.)
Grammar
geópan, ic geópe, ðú gýpst, he gýpþ, pl. geópaþ; p. geáp, pl. gupon; pp. gopen

To take up, take to oneself, receiveaccĭpĕre

Entry preview:

To take up, take to oneself, receive; accĭpĕre Óþ-ðæt ic spǽte eal-felo áttor, ðæt ic ǽr geáp until I spit the very baleful venom which I took up before, Exon. 106 b; Th. 405, 29; Rä. 24, 9

were-wulf

(n.)
Grammar
were-wulf, es; m.
Entry preview:

A wer-wolf, a fiend Ðæt se wódfreca werewolf tó swýðe ne slíte, ne tó fela ábíte of godcundre heorde, L. C. E. 26; Th. i. 374, 30 : L. I. P. 6; Th. ii. 310, 30 : Wulfst. 191, 16

Linked entry: wulf

Sciþþisc

(adj.)
Grammar
Sciþþisc, adj.
Entry preview:

Þá Scyððiscan þeóda ofslógan úre fela, Hml. S. 7, 345. ¶ the definite form used substantively :-- Ðá Scyðiscan wunnon wið hine, 300. Siððan hé ðá Scyððiscan oferwinð, 309

orf-cwealm

(n.)
Grammar
orf-cwealm, es; m.

Pestilence among cattle, murrain

Entry preview:

Pestilence among cattle, murrain On ðisum geáre wæs swá mycel orfcwealm swá man ne gemunde fela wintrum ǽr, Chr. 1054; Erl. 188, 5. Ûs stalu and cwalu, stric and steorfa, orfcwealm and uncoþu . . . derede swýðe þearle, Wulfst. 159, 10

Linked entry: yrf-cwealm

GRÁPIAN

(v.)
Grammar
GRÁPIAN, grópian; p. ode; pp. od
Entry preview:

Þýstro swá þicce ðæt hig grápion darkness that may be felt, Ex. 10, 21. Ðæt ðú grápie on midne ðæg swá se blinda déþ on þístrum thou shalt grope at noonday, as the blind gropeth in darkness, Deut. 28, 29.

Linked entry: grópian

un-weód

(n.)
Grammar
un-weód, es; n.

A noxious weed

Entry preview:

Seó eorðe ús winð wið, ðonne heó forwyrneþ eorðlíces wæstmes and ús unweóda tó fela ásendeþ, Wulfst. 92, 19. Man sceal ǽlc unriht mid rihte bétan and unweód áweódian and gód sǽd árǽran, 73, 2

Linked entry: weód

biren

(n.)
Grammar
biren, e; birene, an (v. byrene in Dict.); f.

A she-bear

Entry preview:

In loco que vocitatur birene-feld, C. D. ii. 76, 7. Byrene urse, Kent. Gl. 606

Linked entries: byren beren

mis-dǽd

Entry preview:

Unrihthǽmed, árleásta fela, mán and morðor, mis-dǽda worn, Met. 9. 7. Úrum misdǽdum impietatibus nostris, Ps. Th. 64, 3, Áhwerf nú fram synnum and fram misdédum mínra gylta þíne ansióne averte faciem tuam a peccatis meis, Ps. C. 84. Add