Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-wæstmberendlíc

(adj.)
Grammar
un-wæstmberendlíc, adj.

Barrensterile

Entry preview:

Barren, sterile Seó stów is unwæstmber-endlícu for ðæra næddrena mænigeo loca illa sterilia sunt propter multitudinem serpentium, Nar, 34, 28

Linked entry: wæstm-berendlíc

ge-búnes

(n.)
Grammar
ge-búnes, ge-búnnes ?.
Entry preview:

Seó heofonlice gebúnes, Nap. 28

Linked entry: ge-búend

in-hǽtan

(v.)
Grammar
in-hǽtan, p. te
Entry preview:

To inflame Ꝥ seó nunne wǽre inhǽted mid un-mǽtum feferádlum quod sanctimonialis illa immensis febribus aestuaret, Gr. D. 29, 10

leás-óleccan

(v.)
Entry preview:

to flatter Wæs hit ꝥ seó tunge þára leásólecendra ( adulantium ) cweleþ þæs sáwle þe hí gehiéran lysteþ Gr. D. 34, 27

morþ-cræft

(n.)
Entry preview:

deadly art Hwæt is seó micele miht þínre morð-cræfte, ꝥ þú þyllic gefremast þurh feóndlicne drýcræft, Hml. S. 35, 173. (?)

wilmian

(v.)
Entry preview:

seó arrianisce éhtnes dum perstcutio Ariana vehementer insaniret, Gr. D. 240, 7. (?)

ban-weorc

(n.)
Entry preview:

action which causes death, manslaughter Seó unlagu ꝥ man móste banweorc on unsacne secgan, Ll. Lbmn. 244, 34. Cf. morþ-weorc

á-dreógendlic

(adj.)

agendus, gerendus

Entry preview:

glosses agendus, gerendus Seó átreógenlice agenda, R. Ben. I. 37, 12. Lífes ádreógen(d)lices vite gerende, Hy. S. 103, 3

on-birgness

(n.)
Grammar
on-birgness, e; f.

Taste, tasting

Entry preview:

Taste, tasting Seó wæs wynsumu on ðære onbyrignesse ... Manige men þurh ðyses wǽtan onbyrignesse wurdan gehǽlde, Blickl. Homl. 209, 9-12

Linked entry: birgness

on-þyncan

(v.)

to seem, appear

Entry preview:

to seem, appear Ðý læs ðæt eów seó sægen monigfealdlícor biþ onþúhte tó wrítanne ne sim scribendi multiplex, Nar. 3, 29

ǽrne

Grammar
ǽrne, l. ǽrne-mergen, -morgen

early morning

Entry preview:

Seó forme hátte mane, ðæt ys ǽrnemergen, . . . seó niht hafað seofon tó-dǽlednyssa . . . seó seofoðe ys . . . diluculum, ðæt ys ǽrnemergen, Angl. viii. 319, 21, 34. From ǽrnemorgen oð undern, R. Ben. 74, 10. Fram ǽrnemærien oð ofer midne dæg, Hml.

seóðan

(v.)
Grammar
seóðan, (? cf.seód, á-seódan?)
Entry preview:

to put in a bag, wrap wp; Bewind ðone æppel on weolcreádum godwebbe, and seóð eft mid sceáte óðres godwebbes, and beheald ðæt ðes lǽcedóm ne hríne ne wæteres ne eorþan, Lchdm. i. 332, 5

Linked entries: syde a-séðan

wiþer-trod

(n.)
Grammar
wiþer-trod, es; n.

Returnretreat

Entry preview:

Wiðertrod seón láðra monna to see the retreat of the foe, Cd. Th. 125, 25; Gen. 2084

sám-cwic

(adj.)
Grammar
sám-cwic, -cucu; adj.

Half-dead

Entry preview:

Half-dead Sum mǽden hé gehǽlde, ðæt ðe læg on legerbedde seóc, sámcucu geþúht, Homl. Th. ii. 510, 25. Hé sámcucu læg, Homl. Skt. i. 6, 164: L. Ælfc. C. 31; Th. ii. 354, 10.

cólian

(v.)
Entry preview:

Fram þám fíftigoðan geáre cólað seó hǽte þæs líchaman, Gr. D. 102, 23. Cólaþ seó lufu þe wé tó úrum Hǽlende habban sceolde, Bl. H. 109, 3: Wlfst. 82, 9.

hlútor-ness

sinceritysimplicity

Entry preview:

Seó eahtoðe miht is seó sóðe eádmódnyss . . . mid módes hlúttornysse; for ðan sé ðe wís byð, ne wurð hé nǽfre módig, Hml. S. 16, 369. Add:

méting

(n.)
Grammar
méting, e; f.

A paintingpicture

Entry preview:

Swá swá on métinge biþ forsewen seó blace anlícnys, ðæt seó hwíte sý beorhtre gesewen, Homl. Th. i. 334, 12. On óðre wísan wé sceáwiaþ métinge, and on óðre wísan stafas. Ne gǽþ ná máre tó métinge búton ðæt ðú hit geseó and herige, 186, 5-7

brǽd

Grammar
brǽd, (-u, -o)

breadth

Entry preview:

Seó eorþe wæs fíf æcra brǽde tó axan geburnen flamma quinque agri jugera in cinerem extorruit, Ors. 4, 2; S. 160, 25. Add

ceaster-ware

Entry preview:

Seó cwén þara úplicra cesterwara, Mart. H. 146, 23. Add

ælmes-selen

(n.)
Grammar
ælmes-selen, e; f.

Alms-giving

Entry preview:

Alms-giving Ðæt hálige gebed and seó hlútre lufu Godes and seó ælmessylen, Wlfst. 146, 4: Dóm. L. 28, 9. Fæsten and wæccan and ælmessylena æfter úrum gemete, Bl. H. 73, 27. Tó ðám weorce ælmæssylena eleemosynarum operibus, Gr. D. 329, 13: 321, 24.