Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

fóre-steall

(n.)
Grammar
fóre-steall, es; m. [fóre before, steall from stellan to leap]

A leaping beforeforestallingrescueassultusinterceptio

Entry preview:

A leaping before, forestalling, rescue; assultus, interceptio Ða Iudéiscan ealdras geornlíce smeádon Hǽlend Crist acwellan mihton, ondrédon him swá-ðeáh ðæs folces fóresteall the Jewish elders earnestly deliberated how they might slay Jesus Christ

forþ-heald

(adj.)
Grammar
forþ-heald, -heold; adj.

Bent forwardinclined downwardsstoopingincurvusprōnusproclīvus

Entry preview:

He lang fæc forþheald licgende wæs aliquandiu prōnus jăcens, 4, 31; S. 610, 14. Forþheold proclīvus, Ælfc. Gr. 47; Som. 48, 39. Forðhald ł gebeged inclinata. Lk. Skt. Lind. 13, 11

Linked entries: forþ-heold heald

frem-sum

(adj.)
Grammar
frem-sum, fræm-sum; adj.

Kindbenigncourteousbenignus

Entry preview:

Kind, benign, courteous; benignus He þearfum and ellreordigum symble eáþmód and fremsum and rúmmód wæs paupĕrĭbus et pĕrĕgrīnis semper hŭmĭlis, benignus et largus fuit, Bd. 3, 6; S. 528, 11: Ps. Spl. 68, 20: Ps. Th. 134, 3.

Linked entry: fræm-sum

líf-fæstan

(v.)
Grammar
líf-fæstan, p. te

quickenvivify

Entry preview:

is se líffæstenda God, Homl, Th. i, 280, 23. ii. 598, 7

Linked entry: líf-fæst

geond-þencan

(v.)
Grammar
geond-þencan, p. -þohte; pp. -þoht [þencan to think]

To think over, consider, contemplateaniĭo lustrāre, contemplāri

Entry preview:

Se ðis deorce líf deópe geondþenceþ he profoundly contemplates this dark life, 77 b; Th. 291, 29; Wand. 89

tǽcning

(n.)
Grammar
tǽcning, e; f.

Shewing, proof

Entry preview:

Shewing, proof Ðá cwæþ : 'Ic hit ðé ðonne wille getǽcan; ac ðæt án ic ðé bebeóde ðæt ðú þeáh for ðære tǽcninge ne forgite ðæt ðæt ic ǽr tǽhte' atqui hoc verissima, inquit, ratione patefaciam, maneant modo quae paullo ante conclusa sunt, Bt. 34, 9;

tapor-æx

(n.)
Grammar
tapor-æx, e; f.

A small axe

Entry preview:

Habbe áne taperæx on his [handa], Chr. 1031; Erl. 162, 8

þearl-mód

(adj.)
Grammar
þearl-mód, adj.
Entry preview:

Of severe mind, in a bad sense, stern, cruel Hæfde his ende gebidenne unswǽslícne, swylcne ǽr æfter worhte, þearlmód þeóden gumena ( Holofernes ), Judth.Thw, 22, 18; Jud. 66. in a good sense, severe in dealing with evil. v. þearl, I Þearlmód þeóden

un-gehíwod

(adj.)
Grammar
un-gehíwod, adj.

not formedwithout formnot feignedunfeigned

Entry preview:

not formed, without form On ðam ungehíwodum antimbre ðe ða gesceafta of gesceóp in materia informi creavit omnia, Btwk. Scrd. 18, 15.

Linked entry: ge-hiwian

wóda

(n.)
Grammar
wóda, an; m.

A madmanan insane personone possessed

Entry preview:

eode út tó ðám earmum wódum, Homl. Skt. i. 6, 203. Wódan inergumenos, Wrt. Voc. ii. 110. 57; 45, 8

be-wǽfan

Entry preview:

Of þám Maria sumne hire líchaman bewǽfde, Hml. S. 23 b, 793. Bewǽfan obvolvere, Wrt. Voc. ii. 65, 41. ꝥ treów biþ úton gescyrped and bewǽfed mid þǽre rinde, Bt. 34, 10; F. 150, 7. ꝥám scyccelse þe mid bewǽfed wæs, Hml. S. 23 b, 218. Add

fann

(n.)
Grammar
fann, e; f.
Entry preview:

habbað micelne múð swá fann (swǽ fon, v. l.) ore amplissimo sicut uannum, Nar. 35, 31. habbað eáran swá fann (fan, v. l.) aures habentes tamquam uannum, 37, 11. Man sceal habban . . . fauna, trogas, æscena, Angl. ix. 264, 14. Add:

ge-hwearfness

(n.)
Grammar
ge-hwearfness, ge-hwerfness, e; f.
Entry preview:

Sé ðe nú giet on synnum is, næfð nó forlǽten ðone trúwan his gehwearfnesse ( conversions); ac sé sé ðe æfter his gehwerfnesse (post conversionem ) tó lange wlæc bið, ðonne lytlað him se tóhopa, Past. 447, 12-15

ge-síman

Entry preview:

Take here <b>ge-sýman</b> in Dict., and add Gýmena hefum bið gesýmed (adgrauatur), Scint. 181, 17. Se sceaða wæs on róde scyldig and mánfull, mid undǽdum eall gesýmed, Dóm. L. 58. Ge-sýmedum (-sém-, Hpt. Gl. 468, 26) honustis, An.

Linked entry: ge-sýman

ge-swæccan

(v.)
Entry preview:

to smell, v. swecc; mid nosan ne magon náht geswæccan bútan unstences ormǽtnesse foetor ingenti complet putredine nares, Dóm. L. 206. Nosa habbað and ne gestincað (geswæccað, v. l. ), Ps.

Linked entry: ge-sweccan

ge-breówan

(v.)
Entry preview:

Ne dranc wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan ne gebrowenes, Hml. Th. i. 352, 7

Linked entry: breówan

ge-edleánian

(v.)
Grammar
ge-edleánian, p. ode
Entry preview:

ágelt ł geedleánaþ mé retribuet mihi, Ps. L. 17, 25. Geedleánades retribuisti, Ps. Srt. ii. 191, 42. Geedleánedun retribuebant, 34, 12. Geedleániendum repensanda, i. retribuenda, An. Ox. 1519

ge-wyrdelíce

(adv.)
Entry preview:

Isaias wítegode be Críste swíðe gewislíce, swilce godspellere wǽre, swíðe gewyrdelice ( as if recording actual events ), Ælfc. T. Grn. 9, 8. See preceding word

glæsen

Entry preview:

Beó ǽlc calic geworht of myldendum antimbre, gilden oððe seolfren, glæsen oððe tinen; ne beó he ná hyrnen, ne húru treówen, Ll. Th. ii. 384, 7. Ꝥ glæsene fæt vas vitreum, Gr. D. 104, 28: 103, 13. Ele in ánum glæsenum fæte, 159, 9.

land-scearu

Grammar
land-scearu, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Swá on lansceare (printed -sceape, but see Nap. 41) stille stande ðǽr hine storm ne mæg áwecgan, An. 501. Add Ðis ys seó landscaru tó trefwurabo, Cht. E. 296, 1 : 8 : 12. (Cf. landgemǽro, 17.) On landscare hrycg, Cht. Crw. 3, 3.