Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

yfel-sacung

(n.)
Grammar
yfel-sacung, e; f.
Entry preview:

him rehte hwylce searwa and yfelsacunga se drý árefnde, Blickl. Homl. 173, 8

wróht-georn

(adj.)
Grammar
wróht-georn, adj.

Quarrelsomecontentiouseager for strife,

Entry preview:

be ðæm wróhtgeornan secgean wolde quomodo admonendi qui jurgia serunt, et pacifici. . . . Quem seminantem jurgia dicere voluit, Past. 47; Swt. 357, 12, 23

á-líhtan

(v.)
Grammar
á-líhtan, to alight.
Entry preview:

manega þe unrihtlíce fram yflum démum genyþrode wǽron álýhte. Hml. S. 30, 8. Álíhte, gehýþegode expedita libera, leuigata, Germ. 391, 33. to alight, descend Zachéus swiftlíce of ðám treówe álíhte, Hml. Th. i. 580, 35

belgan

(v.)
Entry preview:

hine bealg wið Samuel, Past. 35, 16. intrans. Þára wóhnes bealh for þám þeáwum his riht-wísnysse quorum tortitudo in norma ejus rectitudinis offendebat, Gr. D. 104, 14. Hiá bulgon bituih him seolfum indigne ferebant intra semel ipsos, Mk. L.

breád

a bitbread

Entry preview:

Þicge bread gebrocen on hát wæter, 264, 5

eáþ-hylde

(adj.)
Entry preview:

Ðǽre sáwle miht is ðæt heó . . . beó hire eáðhylde, Hex. 40, 4

efen-gelíca

(n.)
Grammar
efen-gelíca, an; m.
Entry preview:

A coequal, fellow Þúhte him ( Lucifer ) þæt mihte beón þæs efengelíca ðe hine gescóp, Wlfst. 84, 4. Godes euengelíca, 306, 26. Þæt ungesǽlig man mǽðe ne geseó on his under*-*þeóddum ne on his efengelícan, 53, 25: Mt. 11, 16.

Linked entry: ge-líca

ge-sundlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: safely Sió nafu færþ néhst ðǽre eaxe, forþý hió færþ gesundlícost, Bt. 39, 7; F. 222, 22. prosperously, happily þæs rices twislunge eft tó ánnesse bróhte, and swá gesundlíce ealles weóld, þæt þá þe his yldran gemundon þearle swíþe wundredon,

ge-brycgian

(v.)
Grammar
ge-brycgian, p. ode; pp. od.
Entry preview:

to bridge a road, cover with planks, stones, &c. so as to make it passable Wearð æteówod . . . án weg fram ðám húse þe on gewát . . . ástreht oð heofonan. Se weg wæs mid pællum gebricgod, Hml. Th. ii. 186, 34. to bridge a stream

Linked entry: brycgian

ge-bygle

(adj.)
Grammar
ge-bygle, adj.
Entry preview:

Submissive ꝥ on Normandig gewunnen hæfde syððon on sibbe and him gebygle wunode, Chr. 1105; P. 239, 35. Se cyng him ongeán þá Maníge behét, þe fram þám eorle gebogen wæs, gebygle tó dónne, and eall ꝥ his fæder þǽr begeondan hæfde, 1091; P. 226, 9

Linked entry: ge-beógol

leás-bregdness

Entry preview:

For 'Leo 220, 22' substitute Se sceocca eów lǽrð þyllice scíncræftas ꝥ eówre sáwla hæbbe ðonne gé gelýfað his leásbrǽdnysse (-brédene, v. l. ), Hml. S. 17, 107.

ofer-módig

Entry preview:

hæfde ánne ofermódine cniht, Gr. D. 36, 5. Róma áliésed wearð of þeówdóme þára ofermódgestana cyninga þe mon hǽt Tarcuinie, Ors. 2, 1 ; S. 62, 6. Add

ridda

Entry preview:

Add Férde sum ǽrendfæst ridda be ðǽre ylcan stówe, Hml. S. 26, 221. Add Ðǽr cóm rídende sum egeful ridda (cf. There appeared an horse with a terrible rider . . . he that sat upon the horse had complete harness of gold, 2 Macc. 3, 25), Hml. 25, 773

samod-gang

(adj.)
Grammar
samod-gang, adj.
Entry preview:

eóde þá .vi. samodgongan dagas genóh blíþe per sex continuos dies laetus procedebat, 309, 6

Linked entry: samod-tang

sceamu

Entry preview:

Add tó sceame túcode þá leóde, Hml. S. 26, 11: Jud. 15, 8. Add Scame veretrum (v. sceam-lim), Wrt. Voc. ii. 96, 54. Ic eom wífhádes mann and eallunga líchamlicum wǽfelsum bereáfod, and þá sceame mínes líchaman hæbbende unoferwrigene, Hml.

sceþ-wræc

Entry preview:

H. 161, 31-33

scyndness

(n.)
Grammar
scyndness, e; f.
Entry preview:

ne ðrowode nóht dǽre scyndnesse (náne costunge, v. l.) ofer ꝥ ǽfre fram þám sweartan cnihte ex illo die nil persuasionis ulterius a nigro puerulo pertulit, 112, 10. Undercropen mid scyndnesse, 41, 16. v. scyndan; 2

swæþ

Entry preview:

wǽre mé gelýfed ꝥ ic móste þínum swaðum fyligan and þínes deórwyrðan andwlitan gesihðe brúcan, Hml. S. 23 b, 710. add gemétte ꝥ fæt swá gehál ꝥ on him ne mihton beón fundene náne swaðu ( vestigia ) þæs bryces, Gr. D. 97, 23. v. (?) swæþ ?

am-byre

Grammar
am-byre, (am-byre = and-byre).
Entry preview:

Substitute: Unfavourable, contrary (of wind) Þyder, cwæð, þæt man ne mihte geseglian on ánum n, mónðe, gyf man . . . ǽlce dæge hæfde ambyrne wind, Ors. l, I ; Bos. 21, 20. [Cf. Icel. aud-viðri a head wind. Mod. Icel. and-byrr (= mðt-byrr). (Dr.

riht-ryne

(n.)
Grammar
riht-ryne, es; m.

A right course

Entry preview:

A right course Se bróc ðeáh swíðe of his rihtryne ðonne ðǽr micel stán of ðam heáhan munte oninnan fealþ and hine tódǽlþ and him his rihtrynes wiðstent, Bt. 6; Fox 14, 27-30 : Met. 5, 20. Oncerran ðisne swiftan rodor of his rihtryne 10, 41