Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

giómor-mód

(adj.)
Grammar
giómor-mód, adj.

Sad of mindmæstus anĭmo

Entry preview:

Sad of mind; mæstus anĭmo He, giómormód, giohðo mǽnde he, sad of mind, bewailed his afflictions, Beo. Th. 4526; B. 2267

glæs-fæt

(n.)
Grammar
glæs-fæt, es; n.

A glass vessela glass

Entry preview:

A glass vessel, a glass He sende him glæsfæt full wínes misit ei calicem vini, Bd. 5, 5; S. 618, 12

Linked entry: fæt

ge-hírsumnes

Entry preview:

Add Faran tó swylcum weorce and gehýrsumnysse swylce him beboden sig exeant ubi eis imperatur in opera, R. Ben. 84, 15

gemet-fæt

(n.)
Grammar
gemet-fæt, es; nom. acc. pl. -fatu; n.

A measuring-vessel, a measuremetatorium vas, mensura quævis definita

Entry preview:

A measuring-vessel, a measure; metatorium vas, mensura quævis definita Án gemetfæt full, ðe híg Gomor héton, Ex. 16, 16, 33

Linked entry: ganet-fatu

un-sac

(adj.)
Grammar
un-sac, (-sæc?); adj.

Free from any charge

Entry preview:

Free from any charge Unsac hé wæs on lífe no charge was brought against him while alive, Lchdm. iii. 288, 6

Linked entry: sac

wyrt-gemengness

(n.)
Grammar
wyrt-gemengness, e; f.
Entry preview:

A spice Hig bebyrigdon Andreas líchaman myd wyrtgemengnyssum and myd swétum stencum, Shrn. 153, 17: Wulfst. 263, 5. v. preceding word

Linked entry: ge-mengness

broc

(n.)
Grammar
broc, es; n.

A fragment

Entry preview:

A fragment Þá hǽðenan weras tóslógon his glǽsenne calic. Þá gesomnode hé þá brocu (brycas, v. l.), Mart. H. 140, 12

cneord-lǽcan

Entry preview:

H. 14 a substitute Seó lár ne mihte þám cneorðlǽcendum cnihte cýðan be his Scyppende, Hml. S. 3, 27

fiþercian

(v.)
Grammar
fiþercian, p. ode

To flutter

Entry preview:

To flutter Se fugel ongann flogettan and fiþercian ymb his ansýne avis circa ejus faciem volitare coepit, Gr. D. 100, 19

ge-bannan

Entry preview:

Þá gebeón (geban, v.l.) hé his fyrde and micel werod gesamnode exercitum colligit copiosum, Bd. 2, 12; Sch. 160, 24. Add

ge-spillan

Entry preview:

Add: to waste Hé gispilde (dissipauit) feh his, Lk. L. 15, 13 ; 16, 1. Bið gespilled demolitur, Mt. L. 6, 19

lífan

(v.)
Grammar
lífan, to permit.
Entry preview:

úre Hǽlend lýfde ꝥ mann his lífe gebeorge, Hml. S. 5, 322. Hý lýfdon ðe þǽr ofer wǽron lytlingum heora Add: —

scirian

(v.)
Entry preview:

On þám se abbod scyrige (swyrige, MS.) his byrðena in quibus abba partiat honera sua, R. Ben. I. 54, 4. Add

un-stillian

(v.)
Entry preview:

Þætte þá mynster . . . nǽnigum bisceope álýfed sié nǽnigum þinge hié unstillian (-stilligenne, v.l. inquietare' ], Bd. 4, 5 ; Sch. 376, 16. Add

wæcc

(n.)
Grammar
wæcc, e; f.
Entry preview:

Watch, vigil Mid þý hé behogode þá tíde þæs nihtlican gebedes hé gefealh his wæcce (instans vigiliis), Gr. D. 170, 30

welig

Entry preview:

Add Hié gemyndgiað ðára weligera (welegra, v.l. ) ðe lange striéndon, and lytle hwíle brucon, Past. 333, 15. v. ofer-, weorold-welig

Róm-gescot

(n.)
Grammar
Róm-gescot, es; n.

Peter's pence

Entry preview:

Peter's pence Man syððan ðæt Rómgesceot be him sende, swá man manegan geáran ǽror ne dyde, Chr. 1095; Erl. 232, 33

Linked entry: Róme-scot

weall-lím

(n.)
Grammar
weall-lím, es; m.

Mortar

Entry preview:

Mortar Hig hæfdon tygelan for stán and tyrwan for wealliim habuerunt lateres pro saxis et bitumen pro caemento, Gen. 11, 3

Linked entry: lím

wil-sele

(n.)
Grammar
wil-sele, es; m.

A pleasant hall

Entry preview:

A pleasant hall Weorðeþ his hús (the nest of the Phenix) onhǽted, willsele stýmeþ, Exo n. Th. 212, 21; Ph. 213

brice

(n.)

use, service

Entry preview:

use, service God híg gesceóp eallum mannum to brice God created them for the use of all men. Deut. 4, 19