Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ealdian

(v.)
Grammar
ealdian, p. ode; pp. od

To grow or wax oldb senescĕre, inveteras-cĕre

Entry preview:

To grow or wax oldb; senescĕre, inveteras-cĕre Syððan ic ealdode postquam consĕnui, Gen. 18, 12: Jn. Bos. 21, 18: Exon. 33 a; Th. 104, 27; . 14

eald-líc

(adj.)
Grammar
eald-líc, adj.

Old, senile, venerable sĕnīlis, grăvis

Entry preview:

Old, senile, venerable; sĕnīlis, grăvis Ealdlíc sĕnīlis, Ælfc. Gr. 9, 28; Som. 11, 38: gravis, Off. Episc. 1

ealdor-bana

(n.)

a life-destroyervitæ destructor

Entry preview:

a life-destroyer; vitæ destructor

ealdor-bealu

(n.)
Grammar
ealdor-bealu, aldor-bealu; gen. -bealuwes, -bealwes; n.

Vital evil malum vitæ affĭciens

Entry preview:

Vital evil; malum vitæ affĭciens þrówiaþ ealdor-bealu egeslíc the hostile shall suffer terrific vital evil, Exon. 31 b; Th. 98, 31; Cri. 1616

Linked entry: aldor-bealu

ealdor-botl

(n.)
Grammar
ealdor-botl, es; n.

A royal house or villa rēgālis villa

Entry preview:

A royal house or villa; rēgālis villa Ðǽr wæs ðá cyninges ealdorbotl ubi tunc erat villa rēgālis, Bd. 2, 9; S. 511, 18

Linked entry: ealdor-bold

ealdor-burh

(n.)
Grammar
ealdor-burh, -burg; gen.-burge ; f.

A royal city, metropolis rēgia arx, metrŏpŏlis

Entry preview:

A royal city, metropolis; rēgia arx, metrŏpŏlis On Cantwara byrig, seó wæs ealles his ríces ealdor-burh in civĭtāte Doruvernensi, quæ impĕrii sui tōtīus erat metrŏpŏlis. Bd. 1, 25; S. 487, 19: I. 13; S. 482, 6.

Linked entry: aldor-burh

ealdor-dæg

(n.)
Grammar
ealdor-dæg, ealder-dæg, aldor-dæg; gen. -dæges; pl. nom. acc. -dagas; m.

Life-day, day of life vitæ dies

Entry preview:

Life-day, day of life; vitæ dies On ealderdagum in the days of his life, Beo. Th. 1518; B. 757: 1440; B. 718

Linked entry: aldor-dæg

ealdor-déma

(n.)

a supreme judge, a prince

Entry preview:

a supreme judge, a prince

ealdor-dóm

(n.)
Grammar
ealdor-dóm, ealdur-dóm, aldor-dórn, alder-dóm, es; m. [ealdor an elder, a chief; dóm dominion, power]

Eldership, authority, magistracy, principality auctōrĭtas, magistrātus, princĭpātus, prīmātns, dŭcātus

Entry preview:

Is heora ealdordóm gestrangod confortātus est princĭpătus eōrum, Ps. Th. 138, 15: Cd. 60; Th. 73, 1; Gen. 1197: Exon. 58 a; Th. 208, 20; Ph. 158: 66a; Th. 244, 10; Jul. 25.

ealdor-duguþ

(n.)
Grammar
ealdor-duguþ, aldor-duguþ, e; f.

The chief nobility procĕres

Entry preview:

Judth. 12; Thw. 26, 5; Jud. 310

Linked entry: aldor-duguþ

ealdor-freá

(n.)

a chief lord

Entry preview:

a chief lord

ealdor-gedál

(n.)
Grammar
ealdor-gedál, aldor-gedál, es; n.

Separation from life, death vitæ divortium, mors

Entry preview:

Cd. 92; Th. 118, 2; Gen. 1959

Linked entry: aldor-gedál

ealdor-gesceaft

(n.)
Grammar
ealdor-gesceaft, e; f. Condition of life; vitæ condĭtio, Exon. 110 a; Th. 421, 24; Rä. 40, 23.

ealdor-lang

(adj.)
Grammar
ealdor-lang, adj.

Life-long sempĭternus

Entry preview:

Life-long; sempĭternus ealdorlangne tír geslógon æt sæcce they won life-long glory in the battle, Chr. 937; Erl. 112, 3; Æðelst. 3

ealdorlícnes

(n.)
Grammar
ealdorlícnes, -ness, -nys, -nyss, e; f.

Principality, authority auctōrĭtas

Entry preview:

Principality, authority; auctōrĭtas Ne syllaþ we ðé ǽnige ealdorlícnysse nullam tibi auctōrĭtātem trĭbuĭmus, Bd. 1, 27; S. 492, 12, 15, 22, 26. Mid máran ealdorlícnysse mājōre auctōrĭtāte, 3, 22; S. 553, 3, 35

hefe-líc

(adj.)
Grammar
hefe-líc, adj.

Weightyheavygrievousseriousgravetediouswearisome

Entry preview:

For hefelícum gyltum pro gravibus peccatis, L. Ecg. P. i. 6; Th. ii. 174, 17.

hefe-líce

(adv.)
Grammar
hefe-líce, adv.

Heavilyexceedinglyseriouslywith difficulty

Entry preview:

For ðære ilcan eádmódnesse ofermódgaþ innan micle ðý hefelícor de hac ipsa humilitate graviter interius superbitur, Past. 43, 3; Swt. 313, 3; 46, 5; Swt. 351, 6

Linked entry: hefig-líce

hefigian

(v.)
Grammar
hefigian, p. ode.

to make heavyoppressgrieveafflictvexto become heavyto be aggravated or increasedto be burdened or oppressed

Entry preview:

Ðone mete ðe hine hefegaþ on his breóstum cibum, qui pectus deprimebat, 54, 1; Swt. 419, 29. Ða ðe hefigiaþ those who vex me, Ps. Th. 37, 12. Wæs heó eft hefigod mid ðám ǽrran sárum erat prioribus aggravata doloribus, Bd. 4, 19; S. 589, 5.

Linked entry: a-hefigian

hefig-líc

(adj.)
Grammar
hefig-líc, adj.

Grievoustroublesome

Entry preview:

Gif se líchoma hwǽr mid hefiglícre hǽto gebysgod if the body be anywhere troubled with inflammation, Herb. 2, 6; Lchdm. i. 82, 8

hefig-líce

(adv.)
Grammar
hefig-líce, adv.

Heavilygrievouslygraviter

Entry preview:

Heavily, grievously; graviter Abraham undernam hefiglíce ðás word the thing was very grievous in Abraham's sight, Gen. 21, 11. Hefiglíce graviter, Mt. Kmbl. Lind. 13, 15. Hefilíce, Lk. Skt. 11, 53.

Linked entry: hefelíce