Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

búr-cote

(n.)
Entry preview:

Substitute: <b>búr-cot,</b> es; n. A bedchamber Búrcot cubile, Wrt. Voc. ii. 137, 39.

eahta-týne

(num.; adj.)
Grammar
eahta-týne, -ti(é)ne.
Entry preview:

Gif þú dést twelf tó þám eahtatýnum epactum, Angl. viii. 301, 21. v. ehta-týne in Dict. Add

Eáster-wucu

Entry preview:

Ǽr þám hálgan Eástron and ealle þá Eásterwucan ante sanctum Pascha et per totam hebdomadam paschalem, Ll. Th. ii. 190, 18. Add

eást-weg

Entry preview:

Ofer eástwegis travelling from the east, El. 255: 996

eln-boga

Entry preview:

Gif men sié se earm mid honda mid ealle of ácorfen beforan elmbogan (el-, v. l.), Ll. Th. i. 96, 29. An elmbogan in ulmam, Germ. 396, 156. Add

ge-sigefæstan

Entry preview:

Se eádiga wer swá gesigefæstod (-ed, v.l.) wearð ( percepto ubique certandi bravio) þæt hé þá bysmornysse forhogode heora costunga. Guth. Gr. 127, 4.

ge-þancol

Entry preview:

Add: mindful Hé þurh þæs gehátes myngunge swíþe geþancol on anginne his ríces began þá stówe tó fyrþrienne, eal swá hé ǽr behét on his cildgeogoðe.

híwcúþlíce

(adv.)
Entry preview:

Hé híwcúðlíce mid him wæs ei familiarissimus fuit, 14, 10. Þá þe Gode híwcúþlícor (hiówcúðlucor, v. l.) and freóndlícor þeówiað qui Deo familiarius serviunt, 164, 31. Add

healf

(adv.)
Grammar
healf, adv.

Half

Entry preview:

Centauri, þæt sindon healf hors, healf menn equites veluti unum corpus equorum et hominum viderentur, S. 44, 1

oden

Entry preview:

For first and third passages substitute Se wítega segð, 'Frymþa odene þínre and wínwringan þínre (primitias areae tuę et torcularis tui) þú ná latast tó bringan mé, Scint. 109, 3. On odene cylne macian, Angl. ix. 262, 2.

ofer-lǽfan

(v.)
Entry preview:

Ex. 8, 31.]

róðer

(n.)
Grammar
róðer, es; n.

An oar, a rudder

Entry preview:

An oar, a rudder (i. e. an oar for steering) Róðr tonsa, Wrt. Voc. ii. 122, 48. Róthor, Ep. Gl. 26 d, 29. Róðer remus, Wrt. Voc. i. 73. 77. Róðres blæd palmula, 48, 15.

sacerd-hád

(n.)
Grammar
sacerd-hád, es; m.

Priest-hood

Entry preview:

Kmbl. 2108; El. 1055. Bisceophádas vel sacerd-[hádas] flaminea, i. episcopali gradu, Wülck. 239, 23

wine-mǽg

(n.)
Grammar
wine-mǽg, s; m.

A loving kinsman

Entry preview:

Kmbl. 2029; El. 1016. Hé winemága lyt, freónda hæfde, Cd. Th. 158, 31; Gen. 2625. Winemǽga hryre, Exon. Th. 287, 1; Wand. 7: 184, 2; Gú. 1338. Winemǽgum bidroren, 306, 31; Seef. 16. Fléma, winemágum láð, Cd. Th. 62, 29; Gen. 1021

on-hróp

(n.)
Grammar
on-hróp, es; m.

importunate clamour, importunityabusive language, reproach

Entry preview:

importunate clamour, importunity For his onhrópe hé áríst and sylþ him his neóde propter inprobitatem surget, et dabit illi quod habet necessarios, Lk. Skt. 11, 8; Homl. Th. i. 248, 32.

swellan

(v.)
Grammar
swellan, p.sweall, pl. swullon; p. swollen

To swell tumere, turgere, obturgescereinflatio

Entry preview:

Swellende blæddran vesicae turgentes, Ex 9, 9, 10. Wiþ ǽlcre yfelre swellendre wǽtan, Lchdm. ii. 6, 26. Swellende yfele swilas, 264, 12

Linked entry: a-swellan

þæge

(pronoun.)
Grammar
þæge, þage; pron. pl.

Theythese

Entry preview:

Sume ðæge wǽron hǽðene erant gentiles quidam ex his, Jn. Skt. 12, 20. He wyrcþ máran ðonne þæge (þa, MS. A.) synt majora horum faciet, 14, 12. Saga mé hwanon wæs Adames nama gesceapen? Ic ðé secge, fram iiii steorrum. Saga mé, hwæt hátton ðage?

Linked entry: þage

fræfel-líce

(adv.)

Cunninglycraftilywantonly

Entry preview:

Gl. 405, 50) sollerter, curiose, Frefelíce hiene gesóhte seó cwén mid þrím hund wífmonna tó þon þæt heó woldon wið Alexander ... bearna striénan regina, excitata suscipiendae ab eo subolis gratia, cum trecentis mulieribus procax invenit.

LǼDAN

(v.)
Grammar
LǼDAN, p. de; pp. lǽded, lǽd

TO LEADconducttakecarrybringbring forthproduce

Entry preview:

Ne dorste siððn nán Scotta cininga lǽdan here on ðás þeóda, Chr. 603; Erl. 21, 16. Sceal ic lǽdan ðínne sunu eft tó ðam lande ðe ðú of férdest?

Linked entry: be-lǽdan

be-swícian

(v.)
Grammar
be-swícian, p. ode, ede, ade; pp. od, ed, ad [be, swícian to wander]

To go from, evade, escape, be without, be free fromevadere, carere

Entry preview:

Ðæt he ðone écan deáþ beswícode ut ipse mortem evaderet æternam, Bd. 3. 23; S. 555, 36 : 2, 12; S. 512, 36. Ðæt heó ðære langan untrumnesse beswícede se infirmitate longa carere, Bd. 5, 4; S. 617, 24.