Lǽden-nama
Entry preview:
H] hwylces cynnes hé sý if you do not know some Latin noun, of what gender it is, Ælfc. Gr. 50; Som. 51, 35
weorold-níd
Entry preview:
Secular need, need in worldly matters, temporal necessity Se cyngc beódeþ eallum his geréfan, ðæt gé ðám abbodan æt eallum worldneódum beorgan swá ge betst magon, L. Eth. ix. 32; Th. i. 346, 30
un-seht
Not in agreement ⬩ in hostility ⬩ at variance
Entry preview:
Sóna ðæræfter wurdon unsehte se cyng and se eorl directly after the king and the earl fell out, 1102; Erl. 238, 6
gecynd-lim
Entry preview:
Add: sexual organs, v. ge-cynd; <b></b> of a male, genitalia Gecindlimu genitalia, Wrt. Voc. i. 44, 59. Lust gecyndlima uoluptas genitalium, Scint. 106, 9: Lch. i. 370, 3. On gecyndlimum mínum, Angl. xi. 117, 25.
eald-feónd
An ancient foe, arch-fiend, Satan ⬩ antīquus inĭmīcus, diăbŏlus
Entry preview:
An ancient foe, arch-fiend, Satan; antīquus inĭmīcus, diăbŏlus Ealdfeónda cyn the tribe of ancient foes, Cd. 174; Th. 219, 20; Dan. 57: 196; Th. 244, 26; Dan. 454: Exon. 16a; Th. 35, 32; Cri. 567.
Linked entries: eald-geníþla eald-gewinna eald-hettende
Clede-múþa
GLADMOUTH, CLEDMOUTH
Entry preview:
GLADMOUTH, CLEDMOUTH, South Wales Hér Eádweard cyning getimbrede ða burh æt Cledemúþan in A. D. 921, king Edward built the burgh at Cledmouth, Chr. 921; Th. 194, 1-3, col. 3; Th. 195, 1-3, col. 1
foran-niht
Entry preview:
Hit gelamp on þǽre nihte ꝥ se cyning læg wæccende lange on forannihte, Hml. A. 98, 209. De completorio (Forannihtsang) On foranniht wé sculon God herian ǽr wé tó bedde gán, Btwk. 218, 34: 194, 14. Add
Linked entry: foranniht-sang
tó-heald
Inclined
Entry preview:
Þeáh wuhta geliwílc wrigaþ tóheald, swíðe onhelded, wið ðæs gecyndes ðe him cyning engla æt trymðe getióde. Met. 13, 10
six-benn
Entry preview:
f A wound made by a 'seax' Ealdorgewinna [ the fire-drake) siexbennum seóc (cf. cyning wælseaxe gebrǽd . . . forwrát Wedra helm wyrm on middan, 5400; B. 2703), Beo. Th. 5800; B. 2904
burg-wígende
Entry preview:
City-warring; used substantively, city-warriors; ex arce belligerentes, cives belligeri Swylce Húna cyning meahte abannan to beadwe burgwígendra whomsoever of city-warriors the king of the Huns might summon to the fight, Elen. Kmbl. 68; El. 34
Linked entry: burh-wígende
wrǽþan
To be angry ⬩ get angry
Entry preview:
Se cynig wrǽðde rex iratus est, Rtl. 107, 29. Urǽðde fremuit, 197, 31
Dor
DORE, Derbyshire ⬩ loci nomen in agro Derbiensi
Entry preview:
DORE, Derbyshire; loci nomen in agro Derbiensi Ecgbryht Wesseaxna cyning lǽdde fierd to Dore wið Norþan Hymbre Egbert king of the West Saxons led an army to Dore against the Northumbrians, Chr. 827; Erl. 64, 7
Corfes geat
Corfgate ⬩ Purbeck ⬩ Dorsetshire
Entry preview:
Corfgate, Purbeck, Dorsetshire Hér wæs Eádweard cyning ofslægen æt Corfes geate[Corfgeate, Th. 233, 2, col. 2] in this year [A. D. 979] king Edward was slain at Corfgate Chr. 979; Th. 232, 3, col. 2
or-leahtre
Blameless, faultless
Entry preview:
Blameless, faultless Ðæt wæs án cyning ǽghwæs orleahtre, Beo. Th. 3776; B. 1886. Ǽghwylc mennisc leahter on ðǽm eádigan Sancte Iohanne cennendum gestilled wæs, and hié on eallum heora lífe orleahtre gestódan, Blickl. Homl. 163, 17
Linked entry: leahtre
feohtan
Entry preview:
Þú simle fihtest wið manna cyn, Bl. H. 241, 4. Hió self fieht (fiht, v. l.) wið hié selfe, Past. 277, 25. Hér fegtaþ Títus end Giáþéasu, Txts. 127, 3.
rím
Entry preview:
Wæs þæt mǽre cynn mycel on ríme (numerically great), Ps. Th. 104, 11.
ferd-mon
A soldier ⬩ mīles
Entry preview:
Cyning sceal hæbban ferdmen a king must have soldiers, 17; Fox 58, 33, MS. Cot
níþ-heard
Bold in battle ⬩ audacious
Entry preview:
Bold in battle, audacious Níþheard cyning (Constantine), Elen. Kmbl. 389; El. 195 : (Beowulf ), Beo. Th. 4826; B. 2417. Ðá wearþ sum tó ðæs árod ðara beadorinca, ðæt hé in ðæt búrgeteld níþheard néðde, Judth. Thw. 25, 25; Jud. 277
feoht
Entry preview:
Cynig farende tó gesettanne feht rex iturus committere bellum, Lk. L. 14, 31. Add
snelness
Quickness, readiness, activity, agility3
Entry preview:
Se cyngc ðá oncneów ðæs iungan snelnesse, ðæt hé wiste ðæt hé næfde his gelícan on ðam plegan Ap. Th. 13, 7