Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lísian

(v.)

to releaseredeem

Entry preview:

to release, redeem Gif hé on hand gán wille dó hine man on carcern swá hit æt Greátanleá gecweden wæs and hine be ðam ylcan lýsige if he is ready to submit, let him be put in prison, as it was determined at Greatanlea [v.

racu

(n.)
Grammar
racu, e; f.
Entry preview:

[Ryde doun þis ilk rake, bi ȝon rokke syde, Gaw. 2144. Out of the rake of riȝtwisnes renne suld he nevire, Alex. 3384.]

geond-sprengan

(v.)
Grammar
geond-sprengan, p. de; pp. ed

To sprinkle overperspergere, perfudere

Entry preview:

To sprinkle over; perspergere, perfudere Se awyrgeda gást ðæs ylcan preóstes heortan and geþanc mid his searwes áttre geondsprengde [-spregde, MS.] the accursed spirit sprinkled over with the poison of his deceit the heart and mind of the same priest

Linked entry: sped-dropa

wuldor-gesteald

(n.)
Grammar
wuldor-gesteald, pl. n.

glorious possessionsglorious mansions

Entry preview:

Th. 408, 22; Rä. 27, 16. glorious mansions Fæder and Sunu and frófre Gást on þrinnesse wealdeþ wuldorgestealda, Andr. Kmbl. 3369; An. 1688. God bescyrede his wiðerbrecan wuldorgestealdum, Cd. Th. 4, 36; Gen. 64

ge-rýnelíce

(adv.)
Entry preview:

Add: I. in secret, mysteriously Eal þæt se sacerd déð þurh ðá hálgan þénunge gesewenlíce, eal hit fulfremeð se hálga gást rýnelíce, Wlfst. 36, 9. II. mystically :-- Gerýnelice mystice, Wrt. oc. ii. 55, 84.

ge-þynnian

(v.)
Entry preview:

S. 33, 236. to lessen, diminish, wither Smyre mid gáte geallan, ealle þá nebcorn hé áclǽnsað and ealne þone wom hé geðynnað, Lch. i. 348, 26. Geþynngie marceat, extenuetur, Germ. 388, 76. to weaken Geðynnade ( adtenuati ) synd égan mín, Ps.

hand-gift

Entry preview:

Add: — Næs þǽr gefremed firen æt giftum, ac þǽr Hálig Gást handgift sealde. [The passage seems based on Mt. i. 20: Noli timere accipere Mariam conjugem tuam; quod enim in ea natum est, de Spiritu Sancto est.

hrér-ness

(n.)
Grammar
hrér-ness, e; f.

Motiondisturbanceagitationcommotionstorm

Entry preview:

Gást hrýrenesse ł stormes spiritus procellæ, Ps.Lamb. 106, 25. Eorþ hroernisse terræ motu, 27, 54. Swá ðú hí on yrre ehtest and dréfest ðæt hí on hrérnesse hraðe forweorþaþ ita persequeris illos in tempestate tua; et in ira tua conturbabis eos, Ps.

un-gesceapen

(adj.)
Grammar
un-gesceapen, adj.

unshapenunformeduncreated

Entry preview:

Th. i. 474, 8. uncreated Ungesceapen ( increatus ) is se Fæder, ungesceapen is se Sunu, and is ungesceapen se Hálga Gást, Ath. Crd. 8

Linked entry: ge-sceapen

efen-fela

(v.)
Grammar
efen-fela, (em-).
Entry preview:

Gán inn emfela manna of ǽgðre healfe, Ll. Th. i. 226, 20. Dó béga emfela, Lch. ii. 20, 24. Ealra emfela, 28, 14. adjective Mid efenfealum (-feol-, Hpt. Gl. 511, 4) reádum rosum cum purpureis totidem rosis, An. Ox. 4509

éþian

(v.)
Entry preview:

Se gást éþað (spirat) þǽr hé wile, Gr. D. 146, 12. Oeðað (ocðiga, R.) spirat, Jn. L. 3, 8. Swá swá se man swelteþ, swí swylteþ eác þá nýtenu, and gelíce hí ealle éþiað (spirant), Gr. D. 264, 20.

neósung

Entry preview:

Godes gást áfandað ealra manna heortan, and ðá ðe on hine gelýfað, þá hé gegladað mid his neósunge, Hml. Th. i. 288, 2-9. Nis nánra geongra manna neósung tó þǽm ad quas (nuns) juvenum nullus accessus est, R. Ben. 139, 8.

sufel

Entry preview:

'Gáð nú and geseóðað úra wyrhtena sufl, ꝥ hit sý on ǽrne mergen geara.' And þá gewordenum ǽrmergenne hé hét beran mid him þone suflmete þe hé ǽr hét gegearwian' ite et operariis nostris pulmentum coquite, ut mane primo paratum sit.'

wealcan

Entry preview:

Add Þá ongann hé þurh oferhogodnysse gást swígende on his móde wealcan (þæncan, v.l.) coepit per superbiae spiritum in mente sua tacitus volvere, Gr. D. 144, 5

hord-fæt

(n.)
Grammar
hord-fæt, es; n.

A vessel for holding treasure

Entry preview:

A vessel for holding treasure Se Hálga Gást wunode on ðam æþelan innoþe and on ðam gecorenan hordfæte [of the Virgin Mary], Blickl. Homl. 105, 15: Hy. 11, 18; Hy. Grn. ii. 294, 18. Hí geopenodon heora hordfatu [cf.

durran

Entry preview:

Ꝥ hé gán dyrre and mæge, Lch. i. 176, 9. Ic nát hwá hit dyrre (durre, v. l. ) secgan, Bt. 40, 2; F. 238, 5. Ꝥ hé þé leógan ne durre, Bl. H. 179, 29: Ll. Th. i. 418, 11.

ge-strewian

(v.)
Entry preview:

., and add Reste mid goldleáfum gestrewed, Wlfst. 263, 6. [ Goth, ga-straujan; O.H.Ger. ge-streuuen sternere. ]

Linked entry: ge-streáwian

on-stál

(n.)
Grammar
on-stál, es; m.(?)

A charge, accusation

Entry preview:

A charge, accusation Gif Englisc onstál forþ . . . Gif hit biþ Wílisc onstál, L. In. 46; Th. i. 130, 15-16. Onstáles invectionis, illationis, Hpt. Gl. 448, 53

ge-gangan

Entry preview:

Gegangende, 136, 42. of time, to come, arrive (cf. ge-gán; B. II. 3 a) His aldres wæs ende gegongen, B. 822. Wæs endedæg gódum gegongen, 3036. to act upon by going (cf. ge-gán; ) Swá hit seó sulh gegange, Ll. Th. i. 262, 9

hwíl-tídum

(n.)
Entry preview:

S. 36, 420. at times, at intervals, as opposed to always or continuously Cwyst þú hwæþer hittó gelýfenne sý ꝥ þysum Godes þeówan mihte symble æt beón se wíte-dómes gást, hwæþer be hwíltídum ( per intervalla temporum ) his mód gefylde þæs wítedómes gást