FIREN
a wicked deed ⬩ sin ⬩ crime ⬩ scĕlus ⬩ crīmen ⬩ peccātum ⬩ tribulation ⬩ torment ⬩ suffering ⬩ pain ⬩ trībŭlātio ⬩ tormeutum ⬩ crŭciātus
Entry preview:
Firena fremman to perpetrate crimes, Cd. 1; Th. 2, 14; Gen. 19: Salm.
BEALO
BALE ⬩ woe ⬩ harm ⬩ evil ⬩ mischief ⬩ malum ⬩ calamitas ⬩ pernicies ⬩ damnum ⬩ noxa ⬩ tribulatio ⬩ wickedness ⬩ depravity ⬩ malities ⬩ nequitia
Entry preview:
BALE, woe, harm, evil, mischief; malum, calamitas, pernicies, damnum, noxa, tribulatio Hæfdon bealo they had woe, Cd. 214; Th. 269, 10; Sat. 71. Bealowes gást spirit of evil [diabolus], Cd. 228; Th. 307, 19; Sat. 682.
hǽst
Violent, vehement, impetuous
Entry preview:
an adverb parallel with sáre and grimme : v. preceding word], Cd. 110; Th. 146, 2; Gen. 2416
un-gerýde
Entry preview:
Se egeslica swég ungerýdre sǽ eall manna mód miclum gedréfeð mare terribili confundet murmure mentes, Dóm. L. 102. Ðá gehýrde hé ungerýdelic gelýd . . . and wæs áfre swá leng swá hlúddre and ungerýddre, Vis. Lfc. 50. Add
ac
Why ⬩ whether ⬩ nonne ⬩ numquid
Entry preview:
Salm. Kmbl. 669; Sal. 334. Ac forhwon fealleþ se snaw why falleth the snow? 603; Sal. 301
stregdan
To strew, spread, scatter, sprinkle ⬩ to strew ⬩ to sprinkle ⬩ To scatter, disperse ⬩ to lay in order
Entry preview:
On ðæs feóndes feax flána stregdan, Salm. Kmbl. 262; Sal. 130. Stregdende weter aspargens aquas, Ps. Surt. ii. p. 190, 9. Wæs heora lár sáwen and strogden betuh feówer sceátum middangeardes. Blickl. Homl. 133, 33. Wæs him morþorbed stréd, Beo.
wer
Entry preview:
D. v. 148, 21), sǽ-wer; see also Midd. Flur
tygele
A lamprey
Entry preview:
A lamprey Tigle murenula (the word occurs in a list of the names of fishes; murenula is elsewhere glossed by ǽl, 66, 5: 281, 66; sǽ-ǽl, q.v.), Wrt. Voc. i. 55, 66. Cf. (?) preceding word
Linked entry: tigle
hreóh-nes
Entry preview:
Wearð ðáre sǽ smiltnesse áwænd fǽringa and wearð micel reównes áweht, swá ꝥ seó sǽ cnyste þá heofonlican tungla, Ap. Th. 10, 26. Ýstendre (wealcendre) sǽ (reóhnesse) flódas feruentis (i. furentis) oceani flustra, An. Ox. 2475.
Linked entry: hreóh
wind-sele
A windy hall
Entry preview:
Ðes windiga sele, 273, 14 ; Sat. 136), Cd. Th. 284, 11; Sat. 320: 288, 23; Sat. 386
Linked entry: wind-gerest
-elfen
A fairy, nymph ⬩ nympha: used only as a termination
Entry preview:
; wudu-elfen dryădes; wylde-elfen hamadryădes; sǽ-elfen naĭădes, Ælfc. Gl. 112, 113; Som. 79, 108-112; Wrt. Voc. 60, 15-19
mǽre
Entry preview:
Se ilca forwyrnð þǽræ sǽ ꝥ heó ne mót þone þeorscwold oferstæppan þǽre eorþan (mǽru follows eorðan above the line ), Bt. 21 ; S. 49, n. 3. In mǽru Magedan in fines Magedan, Mt. R. 15, 39. Add
nett
Entry preview:
Hwæþer gé nú eówer hundas and eówer nett út on ðá sǽ lǽdon ðonne gé huntian willaþ ? ic wéne þeáh ꝥ gé hí ðonne settan úp on dúnum and innon wudum, Bt. 33, 3; F. 118, 11-15. v. feax-, fugol-, sǽ-, wíd(?)-nett
ge-frécnod
Entry preview:
Substitute: to endanger, imperil: — Gif hí on sǽ oððe on lande gefrécnode beón, Hml. S. 30, 436. to make or become fierce Hyra aldor máne gemenged, móde gefrécnod (cf. hé wæs réðe and rǽdleás, 177), Dan. 184
BREGDAN
To move to and fro, vibrate, cast, draw, drag, change, bend, weave; ⬩ vibrare, vibrare gladium, jactare, stringere, trahere, nectere, plectere ⬩ to turn into ⬩ se vertere in aliquid
Entry preview:
Bócstafa brego bregdeþ feónd be ðam feaxe the prince of letters shall draw the fiend by his hair, Salm. Kmbl. 200; Sal. 99. Saga, hwá mec bregde of brimes fæðmum say, who drew me from the bosom of the ocean, Exon. 101a; Th. 382, 18; Rä. 3, 13.
Linked entries: a-bregdan be-bregdan brægdan bredan bredende brogdettung brogdian bredan brygdan bryidan
ge-sete
Entry preview:
Hæleða éðel, leóda gesetu, An. 1261. v. fyrn-geset, fyr-gesetu, sǽ-geset, sǽ-gesetu
seolfren
Silvern ⬩ of silver
Entry preview:
Sweopum seolfrynum, Salm. Kmbl. 287; Sal. 143. Sylfrenum. Homl. Th. ii. 212, 30. Ne wyrce gé sylfrene godas, Ex. 20, 23: 3, 22
snytrian
To be or to become wise
Entry preview:
To be or to become wise Hwæt is se dumba, se ðe swíðe snyttraþ, hafaþ seofon tungan, hafaþ tungena gehwylc .xx. orda, hafaþ orda gehwylc engles snytro Salm. Kmbl. 459; Sal. 230. Snytrian philosophari Hpt. Gl. 527, 63
gnornan
To grieve ⬩ mourn ⬩ be sad ⬩ bewail ⬩ lament ⬩ mœrere
Entry preview:
Geómor and gnorngende sad and sorrowing, Blickl. Homl. 113, 29: Cd. 39; Th. 52, 9; Gen. 841. Gnorniende cynn a mourning race, 216; Th. 273, 9; Sat. 134: Ps. Th. 101, 4.
wérig
Entry preview:
., exhausted by suffering Íserne wund, beadoweorca sæd, ecgum wérig, Exon. Th. 388, 5; Rä. 6, 3. Wundum wérig, Andr. Kmbl. 2557; An. 1280. Wítum wérig, Cd. Th. 274, 30; Sat. 162: 291, 9; Sat. 428. Wítum wérige, 285, 25; Sat. 343.