Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weg-gesíþa

(n.)
Grammar
weg-gesíþa, an; m.

A companion or attendant on the road

Entry preview:

A companion or attendant on the road Wæg*-*gesíðan satellites, Hpt. Gl. 426, 68

weg-leást

(n.)
Grammar
weg-leást, e; f.

Want of road

Entry preview:

Want of road Dwelian hé dyde hig on wegleáste and ná on wege errare fecit eos in invio et non in via, Ps. Spl. 106, 40

Linked entry: weg-lísu

weg-reáf

(n.)
Grammar
weg-reáf, es; n.

Booty taken on the high road, robbery done on a road

Entry preview:

Booty taken on the high road, robbery done on a road Gif wegreáf sí gedón, .vi. scillingum gebéte. Gif man ðone man ofslæhð, .xx. scillingum gebéte, L. Ethb. 19, 20; Th. i. 8, 1-2. Ðeówæs wegreáf sé . iii. scillingas, 89; Th. i. 24, 16

wel-besceáwod

(adj.)
Grammar
wel-besceáwod, adj.

Considerate prudent

Entry preview:

Considerate, prudent Welbesceáwod consideratus, cordatus Wrt. Voc. ii. 133, 71. Sý hé á foregleáw and welbesceáwod sit providus et consideratus R. Ben. 121, 15

wel-dónd

(n.)
Grammar
wel-dónd, wel-dóend, es; m.

A benefactor

Entry preview:

A benefactor For weldóndum pro benefactoribus Anglia xiii. 370, 72: 394, 411. Weldóndan 384, 275. Fore weldóendum mínum Rtl. 125, 9

wel-dónde

(adj.)
Grammar
wel-dónde, adj. (ptcpl.)

Doing wellacting rightly

Entry preview:

Doing well, acting rightly Hú se reccere sceal bión ðǽm weldóndum monnum for eáðmódnesse geféra ut sit rector bene agentibus per humilitatem socius Past. 17; Swt. 107, 5

wel-fremness

(n.)
Grammar
wel-fremness, e; f.

A benefit

Entry preview:

A benefit Uelfremnisum beneficiis Rtl. 58, 31. Uelfremnisse beneficia 39, 19. Uoelfremnisse 73, 3: 77, 41

wel-gecwéme

beneplacitus

Entry preview:

glosses: beneplacitusPs. Spl. 118, 108: 146, 12

wel-gecwémness

(n.)
Grammar
wel-gecwémness, e; f.

Well-pleasingnessgood pleasure

Entry preview:

Well-pleasingness, good pleasure In welgccuoemnise (beneplacito) áncendes bearnes ðínes Rtl. 174, 33: 173, 25

Linked entry: ge-cwémnes

wel-gelícod

(adj.)

beneplacitum

Entry preview:

glosses: beneplacitum In welgelícodum heara in beneplacitis eorum Ps. Surt. 140, 5

Linked entry: ge-lícian

wel-gelícwirþe

beneplacitus

Entry preview:

glosses: beneplacitus V. Ps. 118, 108

wel-gelícwirþniss

(n.)

beneplacitum

Entry preview:

glosses: beneplacitumV. Ps. 140, 7

wel-geþungen

(adj.)
Grammar
wel-geþungen, adj.

Of great excellence

Entry preview:

Of great excellence Welgeþungene witan L. I. P. 10; Th. ii. 316, 23

Linked entries: ge-þungen wel-þungen

wel-libbende

(adj.)
Grammar
wel-libbende, adj. (ptcpl.)

living aright

Entry preview:

Of good life, living aright Ðæt mynster hé gelógode mid wellybbendum mannum Homl. Th. ii. 506, 16. Ongeán ða gódan and ða wellibbendan bene viventibus Past. 17; Swt. 107, 14

wel-stincende

(adj.)
Grammar
wel-stincende, adj. (ptcpl.)

Fragrantsweet-smelling

Entry preview:

Fragrant, sweet-smelling Wyrta swíðe welstincenda olera bene olentia Past. 57; Swt. 439, 33

wem-líc

(adj.)

Similar entry: un-wemlíc

æcer-weg

(n.)
Grammar
æcer-weg, es; m.

A field-road

Entry preview:

A field-road Andlang æcerweges . . . eft on ðone æcerweg, C. D. vi. 137, 17, 22

hors-weg

(n.)
Grammar
hors-weg, es; m.

A horse-road

Entry preview:

A horse-road Tó horsweges heale, Cod. Dipl. Kmbl. iii. 219, 2

horu-weg

(n.)
Grammar
horu-weg, es; m.

A dirty road, a lane [?]

Entry preview:

A dirty road, a lane [?] Ðar horoweg útt sceát, Cod. Dipl. Kmbl. v. 173, 17. Horwegstige devia semita, Cot. 61, Lye

cræt-wǽn

(n.)
Grammar
cræt-wǽn, es; m. [wǽn a waggon]

A chariotwain currus

Entry preview:

A chariot, wain; currus Crætwǽn mid seolfre gegyred a chariot mounted with silver Ors. 2, 4; Bos. 43, 14. Mid crætwǽne with a chariot 2, 4; Bos. 43, 6. Sceoldon senátas rídan on crætwǽnum the senators must ride in chariots 2, 4; Bos. 43, 9