Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-limpan

Entry preview:

Ox. 872. to be proper for, adapted to Þás lǽcedómas belimpað tó eallum innoþa mettrymnessum, Lch. ii. 158, 1, Leóð þá þe tó ǽfestnesse belumpon carmina religioni apta, Bd. 4, 24; Sch. 481, 5.

earfoþe

(adj.)
Grammar
earfoþe, adj.
Entry preview:

For ðǽm ðe hit swá earfoðe is ǽnegum menn tó witanne hwonne hé geclǽnsod sié quia valde difficile est purgatum se quemlibet posse cognoscere, Past. 51, 5. Hú hefig and hú earfoþe (gearfoþe, v. l. ) þis is tó gereccanne, Bt. 39, 4; F. 216, 33.

Linked entry: earfeðe

ge-rǽdnes

Entry preview:

Th. ii. 296, 18. a legal agreement embodied in a charter God þá gehealde for bǽm lífum þe unne ꝥ þeós gerǽdnis stondon móte in écnesse, C. D. ii. 132, 19. þás gerǽdnisse eall se hióréd mid Crístes róde tácne gefæstnodon, 150, 33.

ge-rýne

Entry preview:

For foresmeá[gende] gerýna dígla ob indaganda secretorum archana, 1505.

ge-tenge

Entry preview:

For ðǽm þurste þe getenge wæs eallum mínum herige and þǽm nýtenum quadrupedalia et exercitus sitiebant, Nar. 8, 24. þé is swlíe micel unrótness getenge plurimus tibi qffectuum tumultus incubuit, Bt. 5, 1; F. 10, 24.

grípan

(v.)
Entry preview:

(αα) to take hold of with an instrument :-- Gráp on heofones tóðe, Rä. 84, 4. a non-material object, to seize on, take for use or as a possession Him on fultum gráp heofonríces weard God took speedy means to help him, Gen. 2072.

óþ

(prep.)
Grammar
óþ, prep. l. oþ.
Entry preview:

Oð nú for twám geárum usque ante biennium, 235, 19: 342, 33. marking stage reached Nú hít eall ágán is oð on (v. á-gán) ðíne hand, ðonne ðú hit becweðe swá gesibre handa swá fremdre swáðer ðé leófre sý, C.

a-wrítan

(v.)
Grammar
a-wrítan, p. -wrát, pl. -writon ; pp. -writen ; v. a. [a, wrítan to engrave, write] .

to write out or downto transcribedescribecomposetranscriberedescribereconscriberecontexereto inscribeinscribereinscriptione ornareto carvedelineatedrawsculperedelineare

Entry preview:

Leviticus ys genemned Ministerialis on Lýden, ðæt ys þénungbóc, for ðam ðara sacerda þénunga sind ðár awritene Leviticus is called in Latin Ministerialis, that is servicebook, because the services of the priests are described therein, Lev. pref.

Linked entry: a-wrát

BREGDAN

(v.)
Grammar
BREGDAN, bredan, ic bregde, ðú bregdest, he bregdeþ, pl. bregdaþ; p. brægd pl. brugdon pp. brogden, bregden.
Entry preview:

Sceal mǽg nealles inwitnet óðrum bregdan a kinsman should not weave a net of treachery for another, Beo. Th. 4341; B. 2167. Ic gefrægn sunu Wihstánes beran brogdne beadu-sercean I heard that Wihstan's son bore his weaved war-sark, 5503; B. 2755.

ge-bycgan

(v.)
Grammar
ge-bycgan, -bicgan, -bicgean; ic -bycge, -bicge, ðú -bygest, -bigest, he -bygeþ, -bigeþ, -bigþ, pl. -bycgaþ, -bicgaþ; p. -bohte, pl. bohton; pp. -boht

To buyprocurepurchaseredeememereredimere

Entry preview:

[For this use of the verb see Grimm R.A. pp. 421 sqq. where similar phrases in other dialects are given.] Ðæt hý móston friþ gebicgean that they might buy peace, L. Eth. ii. 1; Th. i. 284, 13.

heáp

(n.)
Grammar
heáp, es; m. [generally, but ðeós earme heáp occurs, Cd. 215; Th. 270, 9; Sat. 87.]
Entry preview:

Biscopan and gehálgodan heápan for bishops and consecrated bodies, L. Eth. Vii. 24; Th. i. 334, 23. Heápum in troops, Cd. 81; Th. 101, 36; Gen. 1693: 189; Th. 235, 6; Dan. 302: Exon. 15 b; Th. 34, 29; Cri. 549: Judth. 11; Thw. 23, 39; Jud. 163

ge-secgan

(v.)
Grammar
ge-secgan, -sæcgan, -secgean; to -secganne, -secgenne; p. -sægde, -sǽde, pl. -sægdon, -sǽdon; impert. -sege; pp. -sægd, -sǽd
Entry preview:

Wæs gesǽd hwám ðæt sweord geworht wǽre it was said for whom that sword was wrought, Beo. Th. 3396; B. 1696.

samnian

(v.)
Grammar
samnian, p. ode.
Entry preview:

Th. 191, 19 ; Exod. 217. to draw together, join, unite Ðonne samnaþ hió ða wunde and hǽlþ, Lchdm. ii. 22, 11. to get materials together for a poem to compose Ic ðysne sang fand samnode wíde I was author of this poem, gathered its matter far and wide

Linked entry: samode

scúr

(n.)
Grammar
scúr, sceór, scyur, es; m. : e; f. (?)
Entry preview:

Ðá wæs geblissod seó Godes burh for ðam cyme ðæs scúres ðe hý geclǽnsode fluminis impetus laetificat civitatem Dei, Ps. Th. 45, 4. Scúre nimbo, Wrt. Voc. ii. 61, 54: inserenae, Hpt. Gl. 514, 15. Scúras imbres, Ps. Lamb. 77, 44.

Linked entries: sceór scýr-mǽlum

sirwan

(v.)
Grammar
sirwan, sirwian, sirewan ; p. sirwde, sirwede, sirede, sirewede, sirwode.
Entry preview:

Wulfst. 107, 22. with prep, to lie in wait for, plot against Ðú syrwst ongeán hyre hó, Gen. 3, 15. Deófol syrwþ ymbe Godes gelaðunge, Homl. Th. i. 240, 1. Mé manige ymb mægene syrewaþ, Ps. Th. 54, 18.

slǽp

(n.)
Grammar
slǽp, slép, sleáp, sláp, es; m.
Entry preview:

Se ðe for sleápe áwéd frenticus (cf. slǽpleást), Wrt. Voc. I. 45, 72. Mid slǽpe swundon omnes somno torpent inerti , Bd. 4, 25; S. 601, 11. Ic sóftum alǽpe mé reste, Homl. Th. I. 566, 22.

Linked entry: sláp

þeówet

(n.)
Grammar
þeówet, (-ot, -ut), þeówt, [t]es; m.
Entry preview:

Sí þreora án for his feore, wergild, éce þeówet, hengenwítnung, L. Eth. vii. 16; Th. i. 332, 18. Of þeówetes húse de domo servitutis, Deut. 6, 12. Þeówettes, 13, 10.

Linked entries: þeówot þeówt

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

Ðæt hé ne wilnige wynsumran wyrðe ðonne hit gemetlíc sié, ne aft tó réþre; for ðæm hé ne mæg náþres ungemet ádrióhan, Bt. 40, 3; Fox 238, 22.

Linked entries: on-gemet un-gemete

un-geþwǽrness

(n.)
Grammar
un-geþwǽrness, e; f.

discorddissensiondisagreementdivisionquarreltroubledisquiet

Entry preview:

Ungeþwǽrnes wæs geworden on ðære menigeo for him dissensio facta est in turbo propter eum, Jn. Skt. 7, 43: 10, 19. On ðisum geáre árás seó ungehwǽrnes on Glæstingabyrig betwyx ðam abbode and his munecan, Chr. 1083; Erl. 217, 1.

Linked entry: ge-þwǽrnes

first

timerespite(additional) timein time

Entry preview:

R. 6, 31. with idea of postponement, delay, respite, (additional) time, time granted for doing something Þú wilt siofian ꝥ hí swá langne fyrst habbaþ leáf yfel tó dónne, and ic þé sǽde ꝥ se fyrst biþ swíþe lytle hwíle, and . . . him wǽre ealra mǽst unsǽlþ

Linked entry: fyrst