fíf-hund
five hundred ⬩ quingenti
Entry preview:
Kmbl. 757; El. 379. Fífhundred quingenti, Num. 1, 46
FROGGA
A FROG ⬩ rāna
Entry preview:
Spl.] mīsit in eos rānam, Ps. Lamb. 77, 45. Acende eorþe heora ýcan oððe froggan [frogan. Spl.] edĭdit terra eōrum rānas, 104, 30. He afylde eal heora land mid froggum [MS. froggon] he filled all their land with frogs, Homl. Th. ii. 192, 20
HÉLA
The HEEL
Entry preview:
B.] take hare's heel [lat. talum ], Med. ex Quadr. 4, 17; Lchdm. i. 346 16. Heó gehýden hǽlun míne ipsi calcaneum meum observabunt, Ps. Th. 55, 6. Gif ðæt wíf mid ðám hélum stæpeþ if the woman steps with the heels, Lchdm. iii. 144, 14
Linked entry: hǽla
hrér-ness
Motion ⬩ disturbance ⬩ agitation ⬩ commotion ⬩ storm
Entry preview:
Swá ðú hí on yrre ehtest and dréfest ðæt hí on hrérnesse hraðe forweorþaþ ita persequeris illos in tempestate tua; et in ira tua conturbabis eos, Ps. Th. 82, 11
Linked entries: hréred-ness hrére-ness
ge-beorh
A defence ⬩ protection ⬩ refuge ⬩ tuĭtio ⬩ refŭgium
Entry preview:
Wolde he ðám gebeorh gewarnian ðe he heora láre onféng vŏlens scīlĭcet tuĭtiōnem eis, quos et quōrum doctrīnam suscēpĕrat, præstāre, 2, 5; S. 506, 30, MS. B
ge-scamian
To be ashamed, to blush ⬩ erŭbescĕre ⬩ To shame, cause or bring shame to ⬩ pŭdēre
Entry preview:
To be ashamed, to blush; erŭbescĕre Sýn gecyrred underbæc and gescamian, ða ðe wyllaþ me yfelu avertantur retrorsum et erŭbescant, qui vŏlunt mihi măla, Ps. Spl. 69, 3. v. trans. impers.
setlung
Entry preview:
a taking of a seat, a sitting down Ðú understóde setlunge míne and ǽriste míne tu cognovisti sessionem meam et resurrectionem meam, Ps.
þeóden-hold
Entry preview:
Hé wígena fand æscberendra .xviii. and .ccc. eác þeódenholdra (þeonden, MS.), 123, 10; Gen. 2042. Hé mid wuldre geweorðode þeódenholde, 183, 5; Exod. 87. Cf. dryhten-hold, Cd. Th. 137, 32; Gen. 2282
un-ríce
Not rich or not powerful ⬩ poor ⬩ humble
Entry preview:
Edg. S. 13; Th. i. 276, 26. Ic wát ðæt ðú hefst ðone hláford ðe ðú treówast bet ðonne ðé silfum, and swá hefð eác manig ðara ðe unrícran hláford hefð ðonne ðú hefst, Shrn. 196, 11
and-leofa
Entry preview:
Eal hé sealde búton ðone dæghwámlican andleofan þe hé néde big lifgean sceolde, 213, 20: Sat. 522. Eów andlifan syllan and eów eówre þearfe forgifan quae uictui sunt necessaria ministrare, Bd. 1, 25; Sch. 55, 11. Andleofan, 20.
Linked entry: an-leofa
an-filt
Entry preview:
Substitute: <b>an-filte,</b> es; n. ; an-fealt, e; f.; an-filt; f. n. (?) An anvil Onfilti incuda, Txts. 69, 1072. Osifelti (on-?) incus, 112, 53. Anfilte, An. Ox. 53, 33 : Wrt. Voc. i. 34, 56: cudo, 286, 77 : ii. 16, 72. Anfilt, Ælfc.
éþian
Entry preview:
Swá swá se man swelteþ, swí swylteþ eác þá nýtenu, and gelíce hí ealle éþiað (spirant), Gr. D. 264, 20. Þonne þá wyrmas éðedon, þonne eóde him of þý múðe mid þý oroðe swylce byrnende þecelle, Nar. 14, 13. Éþgiendra anhelantium, Wrt. Voc. ii. 1, 1.
fágnys
Entry preview:
On ðisum getelde (the tabernacle) wǽron menigfealde fáhnyssa and frætwunga ; swá beóð eác on Godes gelaðunge menigfealde fægernyssa, Hml. Th. ii. 210, 10. Mid fáhnyssum varietatibus, Hml. A. 28, 109. Fǽgnessum, Ps. L. 44, 15. Add:
folc-scearu
Entry preview:
Wæs gefrége in þǽre folcsceare, geond þá werþeóde wíde lǽded, mǽre morgenspel, El. 968. ¶ in B. 73 Kemble would take folc-scearu = folc-land public land, C. D. ii. p. ix. Add
Linked entry: scearu
gedwol-godas
Entry preview:
Substitute: <b>gedwol-god</b>, es; m. n. A false god Ðes gedwolgod (Mercury) . . . is Óðon geháten on Denisce wísan, Wlfst. 107, 6.
hlútor-ness
sincerity ⬩ simplicity
Entry preview:
sincerity, simplicity Micle swýðor is tó hál-sienne ealra gesceafta Drihten mid ealre eáðmódnesse and mid ealre underþeódnesse and módes hlútternesse (cum omni humilitate et puritatis devolione) . . .
neb-wlitu
Entry preview:
Add: <b>neb-wlite;</b> es; m. Heora nebwlite þurh ðá mycclan sorhge mid ealle áhlǽnsode, Hml. S. 23, 126. Eall heora nebwlite ongann tó scínenne swilce seó þurhbeorhte sunne, 820. Him gelícode hire fægra nebwlite, Hml. A. 94, 89.
rúmgifol-ness
Entry preview:
D. 317, 22. abundance of a thing. material Manega seócnyssa metta of rúmgyfulnysse wé þolið plurimas egritudines escarum largitate patimur, Scint. 36, 5. non-material Of þǽre myclan rúmgyfulnesse (-geofol-, v. l.) his mildheortnesse ex magna misericordiae
stán-torr
Entry preview:
Qwam cum venientem desuper vir sanctus vidisset . . . signum crucis ei opposuit, eamque in montis latere cadentem fixit, Gr. D. 12, 9-17
sufel
Entry preview:
And þá gewordenum ǽrmergenne hé hét beran mid him þone suflmete þe hé ǽr hét gegearwian' ite et operariis nostris pulmentum coquite, ut mane primo paratum sit.' Facto mane fecit deferri pulmentum quod parari jusserat, Gr. D. 201, 24-26. Add