Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-bróðorscipe

(n.)
Grammar
ge-bróðorscipe, es; m.

Brothershipbrotherhoodfraternityfraternĭtas

Entry preview:

Brothership, brotherhood, fraternity; fraternĭtas Ðyllícne gebróðorscipe hý heóldon [MS. healdan] him betweonum such brotherhood they had among them, Ors. 3, 11; Bos. 76, 6

ge-efenlícad

(v.)
Grammar
ge-efenlícad, part. p.

Made equalæquātus

Entry preview:

Made equal; æquātus Ðæt he swá geefenlícad wǽre mid ða gife his þingeres quātĕnus æquātus grātia suo intercessōri, Bd. 4, 29; S. 608, 3

Linked entry: ge-eblícadun

ge-eorsian

(v.)
Grammar
ge-eorsian, p. ode; pp. od

To be angryīrasci

Entry preview:

To be angry; īrasci Wæs geeorsod on hát-heortnesse Drihten on folce his īrātus est fūrōre Dŏmĭnus in pŏpŭlo, suo, Ps. Lamb. 105, 40

ge-findan

(v.)
Grammar
ge-findan, p. -fand, -fond, pl. -fundon; pp. -funden

To findinvĕnīre

Entry preview:

To find; invĕnīre His bán gefunden and geméted wǽron ossa ejus inventa sunt, Bd. 3, 11; S. 535, 10 : Chr. 963; Erl. 121, 36

Linked entry: ge-funden

ge-líclíc

(adj.)
Grammar
ge-líclíc, adj.

Likelyfitaptus

Entry preview:

Likely, fit : aptus Swíþor ðonne hit gelíclíc síe more strongly than is proper, L. M. 2, 16 : Lchdm. ii. 194, 14 : Hpt. Gl. 506

geong-líc

(adj.)
Grammar
geong-líc, adj.

Youthful, youngjuvĕnīlis

Entry preview:

On geonglícum geárum in his young years, Homl. Th. ii. 118, 23

Linked entry: iung-líc

sundor-stów

(n.)
Grammar
sundor-stów, e; f.
Entry preview:

-Ǽlcum ðara ðú gesettest his ágene sunderstówe, Bt. 33, 4; Fox 128, 30

wuhhung

(n.)
Grammar
wuhhung, wuhung, e; f.

Fury

Entry preview:

Fury Him (Nero) ðære wuhhunge ge-steóran vertere insani rabiem Neronis, Bt. 16, 4 ; Fox 58, 14. Wuhunga furias, Wrt. Voc. ii. 38, 74

fel-tún

Entry preview:

Hé gecierde inn tó ðǽm scræfe and wolde him ðǽr gán tó feltúne ad purgandum ventrem speluncam ingressus est, Past. 197, 15, 24. Add

feor-sibb

(adj.)
Grammar
feor-sibb, adj.
Entry preview:

A distant relative Ne bið ná gelíc ꝥ man wið swustor gehǽme and hit wǽre feorsibb, Ll. Th. i. 404, 18

Linked entry: sib

gereord-gleáwness

(n.)
Grammar
gereord-gleáwness, e; f.
Entry preview:

Skill with the voice Singað him on gehreordgleáwnesse psallite ei in uociferatione; play skilfully with a loud noise (A. V. ), Ps. L. 32, 3

ge-cennes

(n.)
Entry preview:

Oð þone dæg his gerecenesse (gecænenisse, gecígednesse, gecígnesse, v.ll.) of middangearde usque ad diem suae uocationis, Bd. 5, 12; Sch. 634, 8. (?)

Linked entry: ge-cænenis

mǽþung

(n.)
Grammar
mǽþung, e; f.
Entry preview:

Measuring, determination of amount, assessment Seó mǽðung ( modus correptionis) is on þám bisceope and on þám ealdre þe under him bið, Chrd. 35, 18

nunn-fǽmne

(n.)
Grammar
nunn-fǽmne, a
Entry preview:

Hé nýde genam áne nunfǽmnan and tó him gegaderode mid unálýfedum synscipe, 230, 13

Linked entry: fǽmne

on-rid

(n.)
Entry preview:

a riding horse, steed, mount Ǽlcon híredmen his onrid þe hé álǽned hæfde, Cht. Crw. 23, 25. See p. 132. [Dauid . . .. Cf. P. 38.]

þridda

Grammar
þridda, I.
Entry preview:

add: one in every three: — Ælfstán aƀƀ begeat . . . ꝥ him gewearð se þridda penig of þǽre tolne on Sandwíc, C. D. iv. 56, 30

þweorlíce

(adv.)
Grammar
þweorlíce, <b>.
Entry preview:

</b> add: insolently Hé smeáde míd tóþundenum móde hú hé þwyrlícost (proterva mente) sceolde him wiþ sprecan, Gr. D. 37. 22

wracian

(v.)
Entry preview:

to drive, press, carry on an action Þá folc him betweónum ful x. winter þá gewin wraciende wǽron, Ors. I. ii; S. 50, 21

bed

(n.)
Entry preview:

a prayer Hé fylgede þám hálgan were mid gemáglicum bedum (bénum, v. l. ) ꝥ him wǽre álýfed út tó farenne, Gr. D. 156, 2

samod-fæst

(adj.)
Grammar
samod-fæst, adj.

Fast joined together

Entry preview:

Fast joined together Sceal onettan, se ðe ágan wile líf æt Meotude, ðenden him leóht and gǽstsomodfæst seón, Exon. Th. 96, 28; Cri. 1581