Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

unriht-dóm

(n.)
Grammar
unriht-dóm, es; m.

Wronginiquity

Entry preview:

Wrong, iniquity Hié for ðam cumble on cneówum sǽton, efndon unrihtdóm, swá hyra aldor dyde ... hyra freá unrǽd efnde, Cd. Th. 227, 7; Dan. 183

Linked entry: riht-dóm

un-þwǽrness

(n.)
Grammar
un-þwǽrness, e; f.

Discorddissensiondisagreement

Entry preview:

E.) ðære þeóde betweox him selfum, Chr. 867; Erl. 72, 8. Unðwérnesse discordias, Kent. Gl. 155

Linked entry: un-geþwǽrness

á-búrod

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
á-búrod, pp. (adj.)
Entry preview:

Deprived of peasants (gebúras) Ðá wæs hit ierfælæás and mið ǽðnum folce ábúrod omni peccunia caruit et pauperibus hominibus erat destitutum Cht. Th. 162, 29

Linked entry: -búrod

cwén-fugol

Grammar
cwén-fugol, (cwén- ? cf.
Entry preview:

Lye,' substitute Nán man ne wát hweþer hit ( the Phenix ) is þe carlfugol þe cwénfugol, E. S. viii. 479, 91

cynelíce

(adv.)
Entry preview:

Se cyng him cynelíce gifode, Chr. 994; P. 129, 19. Add

efnes

(adv.)
Grammar
efnes, adv.
Entry preview:

Quite, just Efnes hit bið gelíc réna scúrum, Wlfst. 149, 5. Eal ꝥ ús þincð ǽmtig . . . bið emnes mid þý eal gefylled, Dóm. L. 150

for-hogd

(adj.)
Grammar
for-hogd, adj. (ptcpl. v. for-hycgan).

Despicablecontemptible

Entry preview:

Þá burhware him wǽron for heora ungeleáfan swíþe forhogde and ungecorene, Bl. H. 77, 28

for-ildu

(n.)
Grammar
for-ildu, (-o); indecl.: -ild, e; f.
Entry preview:

For þig . . . ǽlc, forylde (oferylde, v. l.) and iugoðe, healde his endebyrdnysse, R. Ben. 114, 11

ge-hádod

Entry preview:

Ne úre ǽnig his líf ne fadode swá swá hé scolde, ne gehádode regollíce ne lǽwede lahlíce, Wlfst. 160, 1: Bl. H. 43, 7. Add

ge-síne

(adv.)
Grammar
ge-síne, adv.
Entry preview:

Manifestly, clearly, openly Cuoeð him se Hǽlend eáunge ł geséne, Latzar ꝥte deád is dixit eis Jesus manifeste, Lazarus mortuus est, Jn. L. II, 14

hergaþ

Grammar
hergaþ, hereþ

booty

Entry preview:

Þá ongan hé þǽr standan earm mid his hereðe (cum praeda sua), Gr. D. 224, 26. Add:

hlytman

(v.)

to allot

Entry preview:

Wé sculon tilian þæt wé tó þám écan gefeán becuman móton. þæt bið ǽlc man tó his yldrum hlytmeð(-ed?), Verc. Först. 167

Hring-Dene

(n.)
Grammar
Hring-Dene, pl.
Entry preview:

Gár-Dene) Hú hit Hring-Dene gebún hæfdon, B. 116: 1279. Ic Hring-Dena weóld, 1769

in-betýnedness

(n.)
Grammar
in-betýnedness, e; f.
Entry preview:

Inclusion, shutting in, confinement Hé wæs manig gǽr ána belocen in þám nearwestan scræfe ... on þǽre frumtíde his inbetýnednesse, Gr. D. 210, 27: 212, 5

Linked entry: be-týnedness

lǽþettan

(v.)
Grammar
lǽþettan, p. te
Entry preview:

To make hateful Se oferlyfa on ǽte and on wǽte déð þone man unhálne, and his sáwle Gode lǽðetteð, O. E. Hml. i. 296, 6

Linked entry: láþettan

lifer-ádl

Entry preview:

Hwæt him sié tó forgánne on liferádle, Lch. ii. 210, 13. Wyrtdrencas wið eallum liferádlum, 212, 23. Add

rówend

Entry preview:

Þá hwíle þe þá rówendas (nautae) þæs scipes him sóhton óþre geréðru, Gr. D. 306, 3. Add

sundor-folgoþ

(n.)
Grammar
sundor-folgoþ, es; m.
Entry preview:

An appointment, office Hé sǽde þæt nán crísten man ne móste habban nǽnne his sunderfolgeþa, Ors. 6, 31; S. 286, 5. Cf. sundor-notu, -nytt

temian

(v.)
Entry preview:

Hé swíþe his líchaman tæmede (temode, v.l.) and swæncte per abstinentiam carnem domavit, Gr. D. 11, 9

þeów

Entry preview:

Hé cwæð þæt hit ná geweorþan sceolde þæt sé wǽre leóda cyning, sé þe ǽr wæs folce þeów, Ors. 4, 6; S. 178, 21. Add