Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-blissian

(v.)
Entry preview:

to moke glad God ne byð nǽfre geblissod (áblissod, v. l.) mid earmra manna cwale Deus miserorum cruciatu non parcitur Gr. D. 335, 14

fiþerling

(n.)
Grammar
fiþerling, es; m.

A quarter

Entry preview:

A quarter Quadrans, ꝥ ys fyðerlinc . . . quadrans byð se feórða dǽl þǽra þinga þe man mæg rihtlíce tðdǽlan on feówer, Angl. Viii. 298, 10

glæd-scipe

Entry preview:

Þæt wé magon cuman tó þám eásterlican dæge þe aa byð mid fullum glædscipe and wynsumnysse and écere blisse, Angl. viii. 323, 40. Add

ofer-micelness

(n.)
Grammar
ofer-micelness, e; f.

Over-greatness, excess

Entry preview:

Over-greatness, excess: — Náht framaþ eallum dæge lang ádreógan fæsten gif æfter ðam metta oferfylle oððe ofermicel-nysse (nimietate) sáwl byþ ofersýmed, Scint. 13

Linked entry: micel-ness

flasce

(n.)
Grammar
flasce, an; f.
Entry preview:

Flasce, trýwen byt flasco, Wrt. Voc. ii. 149, 33. Flaxe oððe cylle asscopa, i. 17, 32. Hú Bonefatius þám Gotan gefyllde þá flaxan . . . þá sealde hé heom áne trýwene flascan (flaxan, v.l.) wínes fulle (parvum vos ligneum vino plenum). Gr.

wiga

(n.)
Grammar
wiga, an; m.

one who fightsa (fighting) mana warriora noble, strenuous man

Entry preview:

Wiga wintrum geong, Byrht. Th. 137, 62; By. 210. Wælreów wiga ( Beowulf ), Beo. Th. 1262; B. 629. Wiga ellenróf, Wald. 79; Vald. 2, 11. Wác wiga, Exon. Th. 290, 18; Wand. 67. Wigan wígheardne, Byrht. Th. 133, 64; By. 75: Cd. Th. 189, 22; Exod. 188.

Linked entry: wihgena

hús-stede

(n.)
Grammar
hús-stede, es; m.
Entry preview:

The site of a building Ðeós wyrt byþ cenned on ealdum hússtedum, Herb. 52, 1; Lchdm. i. 154, 25; 85, i; Lchdm. i. 188, 12

deorc-full

Entry preview:

Mt. 6, 23 : Lk. 11. 34) byð, Scint. 187, 14

riht-scilling

(n.)
Grammar
riht-scilling, es; m.

A lawful shilling

Entry preview:

A lawful shilling Se rihtscylling byþ á be .xii. penegum legitimus solidus semper est .xii. denariorum, L. Ecg. P. iv. 60 ; Th. ii. 222, 7

here-bróga

(n.)
Grammar
here-bróga, an; m.

The terror produced by an army or by war,

Entry preview:

The terror produced by an army or by war, Beo. Th. 928; B. 462

Palm-sunnandæg

(n.)
Entry preview:

Palm Sunday Gyf se terminus becymþ on ðone Sunnandæg ðonne byþ se dæg Palmsunnandæg, Lchdm. iii. 244, 16. On Palmsunnandæg, Rub. Lk. Skt. 19, 29

un-geclǽnsod

(adj.)
Grammar
un-geclǽnsod, adj.

Uncleansedunpurifed

Entry preview:

Uncleansed, unpurifed Swá hwá swá ungeclǽnsod byð, hé gefrét ðæs fýres ǽðm, Homl. Th. i. 616, 23: L. E. I. 44; Th. ii. 440, 21

Linked entry: un-clǽnsod

un-tódállíc

(adj.)
Grammar
un-tódállíc, (-dǽl-); adj.

Indivisibleinseparable

Entry preview:

Indivisible, inseparable Tódǽl ða twá, ðonne byð án tó láfe; ðæt ys untódállíc, Anglia viii. 318, 30. Untódǽllícre[ro] inseparabili, indivisibili, Hpt. Gl. 430, 50

Linked entry: tó-dállíc

ge-betron

(adj.)
Entry preview:

witon wel hwæt byð lamentum, Angl. viii. 313, 12

Linked entry: betera

beáh-gifa

(n.)
Grammar
beáh-gifa, beág-gifa, -gyfa, an; m.

A ring-givera giver of ring or bracelet moneyanulorum vel armillarum largitor

Entry preview:

Th. 140, 19; By. 290: Elen. Grm. 100: 1199: Beo. Th. 2208; B. 1102

búr-þegen

(n.)
Grammar
búr-þegen, -þén, es; m. [búr a chamber, þegen a servant, attendant]
Entry preview:

His þeóden þanc gessǽde ðum búrþéne his chief gave thanks to the chamberlain, Byrht. Th. 135, 20, note; By. 121. Búrþén cancellarius vel scriniarius, Ælfc. Gl. 114; Som. 80, 22; Wrt. Voc. 61, 3

wadan

(v.)
Grammar
wadan, p. wód, pl. wódon; pp. waden

To gopassproceed.

Entry preview:

To go, pass, proceed. of actual movement, absolute Wód wíges heard,... and wið ðæs beornes stóp, Byrht. Th. 135, 38; By. 130: 139, 13; By. 253. Brimmen wódon, 140, 29; By. 295. Ðá com hæleða þreát wadan, Andr. Kmbl. 2543; An. 1273.

Linked entry: ge-wadan

for-gyfendlíc

(adj.)
Grammar
for-gyfendlíc, -gyfenlíc; adj.

Forgivingpardonabletolerableremissus

Entry preview:

Sodomwara lande byþ forgyfenlícreon dómes dæg, ðonne ðé terræ Sŏdŏmōrum remissius ĕrit in die jūdĭcii, quam tĭbi, Mt. Bos. 11. 24: Lk. Bos. 10, 14

for-glendrad

(v.)
Grammar
for-glendrad, for-glendran.

To devourconsume

Entry preview:

Forglendrad conglutinatus (confounded by glosser with glutitus?), Ps. L. 43, 25. ¶ forglendred (-end? a voracious person; lurco?) serviunculus, Wrt. Voc. i. 290, 49. Substitute:

slite

(n.)
Grammar
slite, es; m.

a slit, tear, rent in cloth,a rent, tear made by an animal, a bitea coila breach, infraction of a law

Entry preview:

Se slite byþ wyrsa pejor scissura fit Mt. Kmbl. 9, 16; Mk. Skt. 2, 21. a rent, tear made by an animal, a bite Similar entries v. slítan, IV. Wið hundes slite Lchdm. i. 148, 7. Íces slite oððe hundes ii. 86, 2. Be hundes slite.

Linked entry: slítan