Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þurh-smeágan

(v.)
Grammar
þurh-smeágan, -smeán

to search throughinquire intoexamine intoinvestigate

Entry preview:

to search through, inquire into, examine into, investigate Ða ðe mid carfulre gýmene gástlíce bebodu þurhsmeágeaþ qui solerti cura spiritalia precepta perscrutantur. Ðá hé ða seofon cræftas ealle hæfde þurhsmeáde, Shrn. 152, 18. Hé ríxade ofer Englæland

un-weaxen

(adj.)
Grammar
un-weaxen, adj.

Not grown upyoung

Entry preview:

Not grown up, young Him be healfe stód hyse unweaxen, cniht on gecampe, Byrht. Th. 136, 17; By. 152. Cild unweaxen, Chr. 975; Erl. 126, 5. Ðus mé fæder mín unweaxenne ( when a boy ) wordum lǽrde, Elen. Kmbl. 1055; El. 529. Se eorl wolde sleán eaferan

wídan

(adv.)
Grammar
wídan, adv.
Entry preview:

From (far and) wide, from a distance Hé his witan wídan gesomnod hæfde . . . Ealle ða ðegnas ðe ðǽr wídan gegaderode wǽron, Cod. Dip. Kmbl. iii. 315, 9, 36. Óðer sinoð wæs eft óðer healf hund biscopa wídan gesamnod . . . Se feórða sinoð wæs six hund

wyrcend

(n.)
Grammar
wyrcend, es; m.

a workerlabourera makera doer.

Entry preview:

a worker, labourer. Similar entries v. efen-, fore-, wín-wyrcend, and wyrcan, I. a maker. Similar entries v. wyrcan, II Ic gelýfe on ǽnne God, wyrcend heofenan and eorðan, Homl. Th. ii. 596, 25. Heó wǽron ðám wyrcendum gelíce similes illis fiant qui

for-leógan

Entry preview:

to accuse falsely, bear false witness against: Ic nelle secgan unsoð on me sylfe, ꝥ ic wið þé ne syngie, gif ic mé sylfe forleóge, Hml. S. 12, 196. Se cniht hine sylfne forleáh, 208. Ðá sǽdon þá hýrédmen ꝥ hit sóð wǽre, and ealle mid áðe Eugenian forlugan

ge-mǽrian

(v.)
Grammar
ge-mǽrian, p. ode
Entry preview:

To fix the bounds of Hé hine gelǽdde ealle ðá gemǽru, swá hé him of ðám aldan bócum rǽdde, hú hit ǽr Æðelbald cyning gemǽrude and gesalde, C. D. v. 140, 33. Léhtes singal tído gelimplicum gimaerende lucis diurna tempora successibus diterminans, Rtl.

Linked entries: mǽran ge-mǽran

leóht-brǽdness

Entry preview:

Substitute: Wantonness, levity, frivolity Þonne ys se óeth;er heáfodleahter gecweden gífernes . . . of þǽre bið acenned ungesceád bliss and sceandlicnes and leóhtbrǽdnes and ídelsprǽc (inepta laetilia, scurrilitas, levitas, vaniloquium), Verc. Först.

reord-berend

(n.)
Grammar
reord-berend, es; ;m.;

One gifted with speech, a man;

Entry preview:

; One gifted with speech, a man; Tó midre nihte syððan reordberend reste wunedon, Rood Kmbl. 5; Kr. 3 : Cd. Th. 223, 21; Dan. 123. Ealle reordberend, hæleþ geond foldan, Exon. Th. 18, 4; Cri. 278. Reordberende, earme eorþware, 24, 8; Cri. 381 : 63, 26

á-wlǽtan

To make loathsomedisfigurepollute

Entry preview:

Add:To make loathsome, disfigure, pollute. physical Áwlǽtende deturpans, i. foedans (elephantino tabo), An. Ox. 3586. Fúlíce áwlǽt turpiter deformatur (splendida argenti species), 449. Áwlǽtte deformatos (neuorum maculis), 650. Hine æt se cancer and

a-feormian

(v.)
Grammar
a-feormian, -igan; p. ode; pp. od; v. trans. [a intensive, feormian to cleanse]

To cleanseclean thoroughlypurgewash awaymundareemundarepermundarediluere

Entry preview:

To cleanse, clean thoroughly, purge, wash away; mundare, emundare, permundare, diluere Mid besmum afeormod scopis mundatus, Lk. Bos. 11, 25. He afeormaþ his þyrscelflóre permundabit aream suam. Mt. Bos 3, 12. Hyt ðone magan ealne afeormaþ it purges the

éðian

(v.)
Grammar
éðian, éðigean; p. ode; pp. od.

to breathe, inspire hālāre, spīrāre, inspīrāreto smell ŏdōrāre

Entry preview:

to breathe, inspire; hālāre, spīrāre, inspīrāre He leórt tácen forþ, þurh fýres bleó, up éðigean he let a token forth breathe up, through colour of fire, Elen. Kmbl. 2211; El. 1107. Se gást éðaþ the spirit breathes, Greg. Dial. 2, 21. Hý ealle éðiaþ

Linked entries: éðgiende éþung

fór-wyrcan

(v.)
Grammar
fór-wyrcan, -wyrcean; p. -worhte; pp. -worht [fór before, wyrcan to work, do]

To work or place beforeobstructbarricadeoppōnéreobstruĕre

Entry preview:

To work or place before, obstruct, barricade; oppōnére, obstruĕre Se cing geháwode hwǽr man mihte ða eá fórwyrcan [fór-wyrcean, col. 2] the king observed where the river might be obstructed, Chr. 896; Th. 173, 36, col. 1. He hæfde ealle ða geatu fórworht

Linked entry: un-forworht

ge-béd-rǽden

(n.)
Grammar
ge-béd-rǽden, -rǽddenn,-réddenn, e; f.

The office of prayerprayerprecātiōnis offĭciumprĕces

Entry preview:

The office of prayer, prayer; precātiōnis offĭcium, prĕces Heó hí ealle eádmódlíce heora gebédrǽddenne bæd se omnium prĕcĭbus humĭlĭter commendāvit, Bd. 3, 8; S. 531, 34 : R. Ben. 52. Hí beóþ on ealdra eorþlícra gebédrǽdenne ðe Cristene wǽron they shall

Linked entry: béd-rǽden

un-dǽd

(n.)
Grammar
un-dǽd, e; f.

An ill deedevil actiona crimemisdeed

Entry preview:

An ill deed, evil action, a crime, misdeed On yfelan geðance and on undǽde, Wulfst. 165, 5. Ðá Helmstán ða undǽde gedyde ðæt hé Æðerédes belt forstæl when Helmstan committed the crime of stealing Æthered's belt, Chart. Th. 169, 19, 28. Yflo uerco ł undédo

weoruld-lufu

(n.)
Grammar
weoruld-lufu, e, an; f.
Entry preview:

Love of the world, love of worldly things Wé nellaþ búgan fram ðyssere andweardan woruldlufe, Homl. Th. i. 580, 3. Se cwyrnstán, ðe tyrnð singallíce, and nǽnne færeld ne ðurhtíhð, getácnaþ woruldlufe, ðe on gedwyldum hwyrftlaþ, and nǽnne stæpe on Godes

cnyll

Entry preview:

Add: clang, sound from metal S. Petrus þá duru belýcó . . . and hé þonne weorpeð þá cǽga ofer his exle intó helle. . . . Hlúd bið se cnyll ofer ealle eorðan, þonne seó cǽg fealleð innon helle, Hml. A. 169, 138. the stroke, sound of a bell Fram þám cnylle

ge-hrifnian

(v.)
Grammar
ge-hrifnian, p. ode
Entry preview:

To be gorged (? cf. hrif) Alexandres æfterfol-geras xiiii geár þisne middangeard tótugon and tótǽron þǽm gelícost þonne seó leó bringð his hungregum hwelpum hwæt tó étanne : hié ðonne gecýðað on ðǽm ǽte hwelc heora mǽst mæg gehrifnian. Swá dyde Ptholomeus

ge-emnettan

(v.)
Entry preview:

Add: trans. to make level Geemnettende complanans, Wrt. Voc. ii. 133, 7. to make equal Beóð ealle þá fers geemnytte be ánum getele, Ælfc. Gr. Z. 296, 2. to equal Þæt hé micelnysse synna mæge geemnyttan ( exaequare ) mid genihtsumnysse mægena, Scint

hwem

Entry preview:

Add: a corner of a building Godes engel fleáh geond ðá feówer hwemmas þæs temples and ágróf mid his fingre róde tácn on þám fyderscýtum stánum, Hml. Th. i. 466, 13. a corner of the earen (north, &c.) Drihten wæs gefæstnod mid feówer nægelum

nædre

Grammar
nædre, l. nǽdre,
Entry preview:

and add Cóm of ðǽm wætre án nǽdre, seó wæs ungemetlíce micel ( serpens mirae magnitudinis ), and þá men ealle ofslóg þe néh ðǽm wætre cóman, Ors. 4, 6; S. 174, 4. Sió nǽdre . . . lǽrde Euan on wóh. Ðá wæs Adam . . . ðurh gespan ðǽre nǽddran . . . oferswíðed