Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-seowian

(v.)
Grammar
be-seowian, (-siwian)

to besewsew up

Entry preview:

to besew (v. N. E. D. s. v. ), sew up Hí besywodon Crísantum mid þǽre hýde, Hml. S. 35, 159. Séc stáuas . . . beseowa hira . iii. on þon þe þú wile (sew them up in anything you please), Lch. ii. 306, 9. Bisiuuidi (-siudi) uuerci opere plumario, Txts.

Linked entry: be-siwian

blót-mónaþ

Entry preview:

Se mónoð is nemned on úre geðeóde blód*-*mónað, Shrn. 144, 5. Se mónað þe wé nemnað blódmónað, 153, 20. ¶ In Bede's 'De temporum ratione' it is said: 'November dicitur blótmónath ... Blótmónath mensis immolationum, quod in eo pecora, quae occisuri erant

corn

Entry preview:

Add: a grain Þǽre lenticula, ꝥ syndon pysan, heó on hire múð sende þreóra corna gewyrde, Hml. S. 236, 716. Hwá gemenigfylt þæt gerip of feáwum cornum, Hml. Th. i. 184, 32. corn Beren gebered corn tipsana, Wrt. Voc. i. 20, 27. Heó sealde þǽm munucum

cild-cradol

Entry preview:

Add: a cradle Tó his cildcradele feallende ipsius ad cunabula cadentes, Hy. S. 48, 17. On cildcradelum ástreht in cunis supinus, An. Ox. 2156: Wrt. Voc. ii. 44, 19. as symbol of infancy, the cradle Crísten fram cildcradole, Hml. Th. i. 428, 23. Wé

eardung-hús

Entry preview:

Ꝥ hús wæs geworden geleáffullra manna eardunghús ( habitaculum ), Gr. D. 185, 16. Of ðǽm eardunghúse his de habitaculo suo, Ps. Srt. 32, 14: ii. p. 188, 29. Hé funde áne wéste stówe, in þǽre hé him sylfum geworhte tela unmycel eardunghús, Gr. D. 201,

for-sláwian

(v.)
Entry preview:

Substitute: to lose by sloth, neglect through laziness Ðonne wé forsláwiað ðone gecópestan tíman ... ðonne bistilð sió slǽwð on ús, Past. 283, 1. to be slow to do Þú náht ne forsláwodest ꝥ þú þín ágen feorh for hine ne sealdest thou wert not slow to

Linked entry: for-slǽwan

ge-nefa

Entry preview:

Substitute: a nephew Gaius his nefa (genefa, v. l.) fór on Sirie Caium, nepotem suum, Augustus ad ordinandam Syriae prouinciam misit, Ors. 6, l; S. 254, n. Hé gefeaht wið Pompeiuses nefan (genefon, v. l. nepotes), 5, 12; 8. 244, 6. the son of a cousin

geómor-lic

Entry preview:

Substitute: causing sorrow, miserable, grievous, sad Bið geómorlic gomelum ceorle tó gebídanne, þæt his byre ríde giong on galgan, B. 2444. Mid þǽm þe þá burgware swá geómorlic angin hæfdon non secus ac si capta esset, turbata civitas fuit, Ors. 4, 5

ge-siltan

(v.)
Grammar
ge-siltan, p. te; pp. ge-silted, ge-silt
Entry preview:

To salt. Take here <b>ge-sylt</b> in Dict., and add Fleót ꝥ fám of, geselt swíþe wel, Lch. ii. 96, 9. Nim þreó snǽda buteran, gemenge wið hwǽten mela, and gesylte, 152, 18. Netle gesoden on wætre and geselt 228, 3. Sié gesæle sallietur, Mk

ge-spanan

Entry preview:

Add On gespanest inlicias, Wrt. Voc. ii. 45, 15. in a good sense Ðæt hé ðá medwiisan tó máran angienne mid ðǽre líðelican bisnunga gespóne quatenus hebetes ad majora conscendere imitatio blanda suaderet, Past. 205, 18. in a bad or an indifferent sense

geflit-georn

Entry preview:

Gif hira hwylc geflitgeorn (contentiosus) bið, R. Ben. 130, 20. Ne ǽnig man ne sý tó sacfull ne éalles tó geflitgeorn, Wlfst. 70, 19 : Lch. iii. 428, 34. Beón úre fét gesceóde mid þǽre sybbe bodunge, and úre stafas sýn on úrum handum tó sleánne þá wyrmas

Linked entry: flít-georn

ge-cwedrǽden

Entry preview:

Cleopode Pompeius him tó ymbe Rómána ealde gecwedrǽdenne ... &#39;Geféra, gemyne ðæt ðú úre gecwedrǽdenne ne oferbrec[e]&#39; ... þæt wæs seó gecwedrǽden þe Rómáne geset hæfdon, ꝥ hiora nán óðerne on þone andwlitan ne slóge, þǽr þǽr hié æt gefeohtum

ge-cwémednes

Entry preview:

On gecwémednessum heora in beneplacitis eorum, Ps. L. 140, 5. ¶ ánum tó gecwemednesse to the delight of a person, so as to please a person :-- Heó plegode him eallum tó gecwémednysse (cf. cum saltasset et placuisset Herodi simulque recumbentibus, Mk.

glæs

(n.)
Grammar
glæs, es; n.
Entry preview:

Án wurðlic weorc of glæse and of golde, Hml. S. 5, 252. Hwylce þinc gelǽdst þú ús? Mæstlingc, ǽr and tin, swefel and glæs ( vitrum ), Coll. M. 27, 11. Hafa gebrocen glæs geara gegrunden . . . sóna swá se wyrm þæs onbirigð, þonne swilt hé, Lch. ii. 114

heáfod-ece

Entry preview:

Add: — Heáfodwærc vel [heáfod]ece cephalia, i. dolor capitis, vel cephalargia, Wrt. Voc. ii. 130, 84. Wið heáfodece, Lch. i. 188, 15 ; 190, 20: 196, 22, and often. Laurentius ðá wudewan fram hefigtýmum heáfodece gehǽlde, Hml. Th. i. 418, 22. Hé mid ele

líhtan

(v.)
Grammar
líhtan, to shine.
Entry preview:

Take here leóhtan in Dict. and add: to be light Þá sceán leóht inn, swylce níwe móna árise, swá ꝥ hit líhte under þǽre róde swýðran earme . . . hit líhte geond ealle þá cyrcan, Vis. Lfc. 51-56. On þǽre ylcan nihte þe se behátena dæg æfter líhte nocte

módig-ness

Grammar
módig-ness, <b>. I.</b>
Entry preview:

Þæt byð módignys, þæt ǽnig man forseó Godes beboda. Seó módignyss ys ealra unþeáwa angin and ealra mægna hryre, Wlfst. 2. 19, 4-7. Ǽlc yfel cymð of módignysse, Hml. A. 40, 405. Geseoh heora módignysse and úre æádmódnysse, 107, 163. Hé on assan hricge

nunne

Entry preview:

Add: of a Christian woman Þá berád mon þæt wíf þæt hé hæfde ǽr genumen . . . ofer þára biscopa gebod, for ðon ðe heó wæs ǽr tó nunnan gehálgod, Chr. 901; P. 92, 14. Nunnena sanctimonialium, An. Ox. 8, 368. non-Christian Minutia hátte án wífmon þe on

stigel

Entry preview:

Hí becómon tó ðǽre stigole þǽr se þeóf oferstáh ( ad aditum furis) in ðone wyrttún . . . 'Ic þé bebeóde . . . ꝥ þú þá stigole (aditum ) behealde,' Gr. D. 24, 6-12. Tó Dunnes stigele; of ðǽre stigele ad scansile . . . ab inde, C. D. B. iii. 252, 2. Oþ

strand

(n.)
Grammar
strand, n. (not m.).
Entry preview:

Se Hǽlend stód on ðám strande . . . Seó sǽ getácnað þás andwerdan woruld, and þæt strand getácnode ðá écan staðolfæstnysse þæs tówerdan lífes, Hml Th. ii. 288, 27-31. Seó landfyrd cóm ufenon and trymedon hig be ðám strande, Chr. 1052; P. 180, 18. Wé gesáwon