ge-rúm
Entry preview:
adjÁ Ample, far-reaching, unrestricted, v. rum ; VI Syndon þíne willan rihte and geríme, Dan. 291
un-þeód
Entry preview:
Ne lyste ðé fægeres wífes and wel geléredes and seó ðínum willum and wel unþeód (underþeód? subject ), Shrn. 183, 10
fæder-geard
A paternal habitation ⬩ păternum dŏmĭcĭlium
Entry preview:
A paternal habitation; păternum dŏmĭcĭlium Fædergeardum feor far from his paternal habitations, Cd. 50; Th. 64, 20; Gen. 1053
ferren
Far off ⬩ distant ⬩ remote ⬩ longinquus
Entry preview:
Far off, distant, remote; longinquus On ferren [ferlen MS. Rl.] land in regiōnem longinquam, Lk. Skt. Hat. 19, 12
forþ-stefn
Entry preview:
Far ofer sǽ, and site on þes scipes forðstefna, ðonne ... þú freónd findest begeondan þǽm sǽ, Lch. iii. 180, 4. Add
wil-dǽd
An acceptable deed ⬩ favour ⬩ benefit
Entry preview:
An acceptable deed, favour, benefit Móna se ændlefta, wyldǽda (wel-? v. wel-dǽd) biddan nytlíc is. Lchdm. iii. 188, 24
líþig
Entry preview:
Genim þás wyrte on mortere wel gepunude oð ꝥ heó wel líþi (líþe, v. l. ) sý, Lch. i. 312, 11. Add
feor-lond
A far country ⬩ distant land ⬩ remōta.terra
Entry preview:
A far country, distant land; remōta.terra Feor-londum on in distant lands, Exon. 95 b; Th. 356, 12; Pa. 10
fyrsian
To put far ⬩ remove ⬩ separate ⬩ elongāre
Entry preview:
To put far, remove, separate; elongāre Ða ðe fyrsiaþ hig fram ðé losiaþ qui elongant se a te pĕrībunt, Ps. Lamb. 72, 27
freó-mǽg
A relation ⬩ kinsman ⬩ consanguĭneus ⬩ germānus
Entry preview:
A relation, kinsman; consanguĭneus, germānus Cain freómǽg ofslóh, broðor sínne Cain slew his kinsman, his brother, Cd. 47; Th. 60, 18; Gen. 983. Ðeáh ðú from scyle freómágum feor gewítan though thou shall depart far from thy kindred, 50; Th. 63, 28;
bisenung
example ⬩ example ⬩ proof
Entry preview:
example (of conduct) þæt óðre þurh his gódan bysenunge gelǽrede sýn, R. Ben. 109, 23. Náþor ne hí mid bodengum wel ná lǽraþ ne mid bisnuncgum wel ná tǽcaþ, Wlfst. 376, 25. Hí mid bysnungum wel ne lǽdað, Ll. Th. ii. 328, 2. example, proof Bysnung documentum
feorlen
Far off ⬩ distant ⬩ remote ⬩ longinquus
Entry preview:
Far off, distant, remote; longinquus Se gingra sunu ferde wræclíce on feorlen ríce adolescentior fīlius pĕregre profectus est in rĕgiōnem longinquam, Lk. Bos. 15, 13
Linked entry: ferren
wósig
Juicy ⬩ succulent
Entry preview:
Juicy, succulent Ðeós wyrt is wel wósig, Lchdm. i. 270, 21. Genim ðás wyrte swá wósige gecnucude, 278, 23. Ða beóð fulle of gehwǽdum leáfum wel wósigum, 258, 3
feorr
Far ⬩ distant ⬩ longinquus
Entry preview:
Far, distant; longinquus Ðeáh him mon feorr land gehéte though a distant land was promised him, Past. 50; Hat. MS: Andr. Recd. 850; An. 423
un-gehende
Not near ⬩ at a distance ⬩ far off
Entry preview:
Not near, at a distance, far off Se ðe tó ðam ungehænde sý, ðæt hé dæghwamlíce his circan gesécan ne mæge, Homl. Ass. 144, 8
weald-swaþu
A forest-track
Entry preview:
A forest-track Lástas wǽron æfter waldswaþum wíde gesýne the steps were to be seen far along the forest-tracks, Beo. Th. 2810; B. 1403
dol-spræc
Foolish or vain talk, loquacity ⬩ fătuus sermo
Entry preview:
Foolish or vain talk, loquacity; fătuus sermo Ðýlæs we, for dolspræce, tó wídgangule weorþen lest, from loquacity, we wander too far, Past. 49, 4; Hat. MS
mis-bysnian
To set a bad example
Entry preview:
To set a bad example Gif ða láreówas wel tǽcaþ and wel bysniaþ ðonne beóþ hí gehealdene; gif hí mistǽcaþ, oððe misbysniaþ, hí forpǽraþ hí sylfe, Homl. Th. ii. 50, 3-5
ge-hwǽr
On every side ⬩ everywhere ⬩ undique ⬩ ubique
Entry preview:
On every side, everywhere; undique, ubique Se symle leofaþ gehwǽr on unrím gódum qui innumeris semper vivit ubique bonis, Bd. 2, 1; S. 500, 23. His gebyrd and goodnys sind gehwǽr cúþe his birth and goodness are known everywhere, Homl. Th. i. 2, 16. Nemnaþ
flód-ýþ
A flood-wave ⬩ măris unda
Entry preview:
A flood-wave; măris unda Nó he fram me flódýþum feor fleótan meahte he could not float far from me on the flood-waves, Beo. Th. 1088; B. 542