Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eád-gifa

(n.)
Grammar
eád-gifa, -giefa, an; m.

Giver of prosperity or happinessprosperĭtātis vel beatitūdĭnis dător

Entry preview:

Giver of prosperity or happiness; prosperĭtātis vel beatitūdĭnis dător Engla eádgifa bliss-giver of angels, Andr. Kmbl. 147; An. 74: 901; An. 451: Exon. 15 b; Th. 34, 22; Cri. 546

nyhtsum-ness

(n.)
Grammar
nyhtsum-ness, e; f.
Entry preview:

Abundance Of nihtsumnesse (abundantia) blisse gesibsum mann byð oncnáwen, Scint. 11, 13

un-gewénedlic

(adj.)
Grammar
un-gewénedlic, adj.
Entry preview:

Unexpected Wæs se biscop swíðe gefeánde for þǽre ungewénedlican blisse (inopinata exultatione), Gr. D. 347, 18

un-áreccendlíc

(adj.)
Grammar
un-áreccendlíc, adj.

Not to be relatedindescribable

Entry preview:

Not to be related, indescribable Unáreccendlíc blis inenarrabile gaudium, Scint. 26, 15

rægiming

(n.)
Entry preview:

:-- Pullorum cocca, plausu blisse laetitiae fiðerslehte (in margin ) rægiminge, Hpt. Gl. 518, 51-54. (?)

ge-bígan

(v.)
Grammar
ge-bígan, ge-bégan; p. de
Entry preview:

To crown Hié þá swá sigebeorhte and swá gebégde mid mycelre blisse tó hám fóran, Bl. H. 203, 30

æfter-fylgendlíce

(adv.)
Grammar
æfter-fylgendlíce, adv.

In continuation or succession

Entry preview:

In continuation or succession Hié ðus æfterfylgendlíce mid blisse clypiað subse quuntur gaudentes et dicentes, R. Ben. 27, 11

Linked entry: fylgend-líce

up-gemynd

(n.)
Grammar
up-gemynd, es; n.

Mindfulness of what is abovethought directed heavenward

Entry preview:

Mindfulness of what is above, thought directed heavenward Hé hæfde hlúttre lufan, éce upgemynd engla blisse, Andr. Kmbl. 2129; An. 1066

ge-fullan

(v.)

to fill

Entry preview:

to fill Ðú gefullest me of blisse mid andwlitan ðínum adimplĕbis me lætĭtia cum vultu tuo, Ps. Spl. 15, 11

un-sǽl

(n.)
Grammar
un-sǽl, es; m.

Unhappiness

Entry preview:

Unhappiness Ða deóflu wǽron on miclum unsǽlum (v. sǽl, IV, ¶), and ða englas wǽron on swíðe micelre blisse, Wulfst. 236, 26

Linked entry: sǽl

fægnung

Entry preview:

Fægnunge, blisse jubilationis, i. laudis, An. Ox. 1345. Fægnunge tripudio, gaudio, exultatione, Hpt. Gl. 433, 2. Mid blisse and mid fægnuncge in laetitia et exultatione, Ps. Th. 44, 16.

glæd-scipe

Entry preview:

Þæt wé magon cuman tó þám eásterlican dæge þe aa byð mid fullum glædscipe and wynsumnysse and écere blisse, Angl. viii. 323, 40. Add

nergend-lic

(adj.)
Grammar
nergend-lic, adj.
Entry preview:

For þám micel gód ( the MS. lias the accent) and nergendlic swýðe, and þú fintst blisse, Hpt. 21, 189

freá-dréman

(v.)
Grammar
freá-dréman, p. de; pp. ed

To rejoice exceedinglyshout for joyjubĭlāre

Entry preview:

To rejoice exceedingly, shout for joy; jubĭlāre Fægniaþ oððe freádrémaþ Gode on stefne wynsumnesse oððe blisse jubĭláte Deo in vōce exultatiōnis, Ps. Lamb. 46, 2: 97, 4

ende-leás

Entry preview:

Hwæþer þe éce líf and éce blisse, þe écne deáþ and endeleáse yrmðe, Wlfst. 23, 20. Ðerh endeleáso uoruldo per infinita saecula, Rtl. 180, 3. Add

píp-dreám

(n.)
Grammar
píp-dreám, es; m.
Entry preview:

The sound of the pipe Pipdrám singan gehýreþ gehende blisse to hear (in a dream) the sound of the pipe shews joy at hand, Lchdm, iii. 208, 22

feágan

(v.)
Grammar
feágan, to feágenne [feá, gefeá joy]

To rejoicelætāri, plaudĕre

Entry preview:

To rejoice; lætāri, plaudĕre To feágenne on blisse þeóde ðínre ad lætandum in lætĭtia gentis tuæ, Ps. Lamb. 105, 5. Flódas feágaþ oððe hafetiaþ mid handa flūmĭna plaudent mănu, 97, 8

grornian

(v.)
Entry preview:

[Nénig man hine geseah swíðe grorniende ac hé á heofonlice blisse ber on his onseóne, Angl. x. 147, 256.] [O. Sax. grornón.] Cf. gnornian. Add

ofer-slop

(n.)
Grammar
ofer-slop, es; n.

An over-garment, surplice

Entry preview:

An over-garment, surplice Oferslop hwít habban, blisse getácnaþ. Oferslop bleófáh habban ǽrende fúllíc getácnaþ, Lchdm. iii. 200, 5-7. On oferslopum in stolis, Lk. Skt. Lind. 20, 46

Linked entry: slop

un-gefeá

(n.)
Grammar
un-gefeá, an ; m.
Entry preview:

Unhappiness Ðá men þe mǽstne dreám bútan Godes ondrysnum úp áhebbað hér on wornlde, hié þonne eft mǽste unrótnesse bútan ende and mǽstne ungefeán bútan ǽnigre blisse hiá onfóó. Nap. 64

Linked entry: ge-feá