Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-árlíce

(adv.)
Grammar
un-árlíce, adv.

disgracefullyshamefullymercilesslycruelly

Entry preview:

Th. 135, 29; Gen. 2250. mercilessly, cruelly Nǽfre gé mid blóde beódgereordu unárlíce eówre þicgeaþ, Cd. Th. 91, 28; Gen. 1519

Linked entry: ár-líce

glemm

Entry preview:

Godes cyrice . . . wé sculan nǽfre hyre derian wordes ne weorces, ac griðian hý symle and healdan unwemme and á bútan glemme (bútan womme vel glemme, v. l. ), Wlfst. 67, 18. Add

wiþ-gínan

(v.)
Grammar
wiþ-gínan, p. de

To replyto repelreject

Entry preview:

Skt. ii. 25, 636) Ðá cwæð hé eft tó him sylfum: 'Tó sóðan ne þincð mé nǽfre ðæt hit sóð sý ðæt ðys sý Efesa byrig . . .'

Linked entry: gínan

eft-sóna

Entry preview:

Ne þincð mé nǽfre ꝥ hit sóð sý ꝥ þis sý Efesa byrig . . . ac ic nát eftsóna, ne ic nǽfre git nyste ꝥ ǽnig óþer byrig ús wǽre gehende búton Ephese ánre methinks it cannot be true that this is Ephesus, but again I do not know, nor ever yet did I know, that

a-stælan

(v.)
Grammar
a-stælan, [a, stælan to steal]

To steal outto seduceobrepere

Entry preview:

To steal out, to seduce; obrepere Ðæt me nǽfre deófol on astelan ne mǽge that the devil may never secretly creep on me [seduce me], L. De. Cf. 9; Wilk. 88, 49

gim-wyrhta

(n.)
Grammar
gim-wyrhta, an; m.

A worker in gemsjeweller

Entry preview:

A worker in gems, jeweller Ðás gymwyrhtan secgaþ ðæt hí nǽfre swá deórwurþe gymstánas ne gemétton the jewellers say that they never met with such precious jewels, Homl. Th. i. 64, 9

neoþor

Entry preview:

Seó eorðe stent on ælemiddan swá gefæstned ꝥ heó nǽfre ne býhð náþor ne ufor ne nyðor (neoðor, nyþror, v.ll.), Lch. iii. 254, 18. Add

orsorg-leás

(adj.)
Grammar
orsorg-leás, (?); adj.
Entry preview:

For þan ne sceal nǽfre se crístena man beón orsorhleás (-lic ?), Verc. Först. 138. 16

brýd-ræst

(n.)
Grammar
brýd-ræst, -rest, e; f.
Entry preview:

Ic nǽfre gewemme Adrianes brýdræste, Shrn. 60, 4

for-maneg

Entry preview:

Hí þone Hǽlend wrégdon formanegum yfelum dǽdum, and hé ne wearþ nǽfre náne wyrcende, Nic. 1, 18. Add

ge-sweorcnes

(n.)
Grammar
ge-sweorcnes, -ness, e; f.

Cloudinessgloomhorrorafflictionobscūrĭtushorrorafflictio

Entry preview:

Cloudiness, gloom, horror, affliction; obscūrĭtus, horror, afflictio Ne ðǽr nǽfre biþ biternes, ne gesweorcnesse stów geméted nor is bitterness ever there, nor a place found for gloom, L. E. I. prm; Th. ii. 400, 9

a-þeótan

(v.)
Grammar
a-þeótan, he -þýteþ ; p. -þeát, pl. -þuton ; pp. -þoten

To windsoundblowinflarecanere

Entry preview:

To wind, sound, blow; inflare, canere Nǽfre mon ðæs hlúde horn aþýtep, ne býman abláweþ never so loudly one sounds a horn, nor blows a trumpet, Exon. 117 b; Th. 451, 26; Dóm. 109

Linked entry: a-þýteþ

wiþ-gán

(v.)

to go againstact in opposition toin contravention of

Entry preview:

Similar entries Cf. wiþ, II. 13 Nǽfre míne lástweardas geðrístlǽcen ðæt heó hit (a grant ) onwenden oððe ðon wiðgǽn, Chart. Th. 29, 14. v. next word

á-swencan

(v.)
Grammar
á-swencan, p. te

To afflictvextrouble

Entry preview:

To afflict, vex, trouble Hé míne arfenuman nǽfre ne áswence, C. D. iv. 107, 18. Ásuoenctes folces afflicti populi, Rtl. 42, 31. Ué biðon ásuoencde affligimur, 7, I. Asuoencte, 43, 27. Ðǽm ásupenctum afflictis, 9

Linked entry: swencan

þanan-weard

(adj.)
Grammar
þanan-weard, adj.
Entry preview:

Moving thence Bebeád hé him, ðæt hé geara wiste, ðæt hé hine nǽfre underbæc ne besáwe, siþþan hé þononweard wǽre lex dona coerceat, ne dum Tartara liquerit, fas sit lumina flectere, Bt. 35, 6; Fox 170, 9

ofer-mete

(n.)
Grammar
ofer-mete, es; m.

Food in excess, a feast where food is in excess

Entry preview:

Food in excess, a feast where food is in excess :— Se ofermete ne befæst ús nǽfre Gode esca nos non commendat Deo, Past. 43, 9; Swt. 316, 19. Ofermettas commessationes Bd. 4, 25; S. 601, 13 note

un-gewitt

Grammar
un-gewitt, <b>. I.</b>
Entry preview:

Heó út eóde mid swá hálum and gesundum andgyte, swylce heó nǽfre ǽnig ungewit oððe unhǽle hire heáfodes næfde ita sanato sensu egressa est, ac si eam numquam insania capitis ulla tenuisset, Gr. D. 176, 25. Add

Linked entry: un-gewitness

snelness

(n.)
Grammar
snelness, e; f.

Quickness, readiness, activity, agility3

Entry preview:

Quickness, readiness, activity, agility3 Hé slóh swá hé hine (the ball) nǽfre feallan ne lét. Se cyngc ðá oncneów ðæs iungan snelnesse, ðæt hé wiste ðæt hé næfde his gelícan on ðam plegan Ap. Th. 13, 7

fals

(n.)
Grammar
fals, es; n.
Entry preview:

Ne wyrð nǽfre folces wíse wel gerǽde on þám earde þe man mǽst falses lufað, Ll. Th. ii. 312, 26-29. Buton ǽlcon false, Wlfst. 272, 3. Add

gold-smiþ

Entry preview:

'Ealle ðás goldsmiðas secgað þæt hí nǽfre ǽr swá clǽne gold, ne swá reád ne gesáwon,' Hml. Th. i. 64, 8. Add