for-sleán
To strike with violence ⬩ smite ⬩ break ⬩ slay ⬩ kill ⬩ destroy ⬩ vehementer fĕrīre ⬩ percŭtĕre ⬩ frangĕre ⬩ occīdĕre ⬩ interfĭcĕre
Entry preview:
Gif monnes ceácan mon forslihþ [forslyhþ, H] ðæt hie beóþ forode, gebéte mid xv scillinga if one smite a man's cheeks, that they be broken, let him make amends with fifteen shillings, L. Alf. pol. 50; Th. i. 94, 14.
Linked entry: for-slegenlic
for-súgan
To suck or draw out ⬩ exsūgere
Entry preview:
To suck or draw out; exsūgere Wið forsogenum magan oððe aþundenum for a drawn out or puffed up stomach, L. M. 2, 7; Lchdm. ii. 186, 17
for-spild
Entry preview:
Cf. for-spildness. Add
for-druwian
To dry up ⬩ wither ⬩ arescĕre
Entry preview:
To dry up, wither; arescĕre He byþ aworpen út swá twíg, and fordruwaþ mittētur fŏras sīcut palmes, et arescet, Jn. Bos. 15, 6
for-cúþlic
infamous ⬩ ignominious ⬩ ignoble ⬩ despicable ⬩ disgraceful ⬩ worthless ⬩ poor ⬩ bad
Entry preview:
Similar entries v. for-cúþ (3 b) On þám horse þe hé mihte findan forcúþlocost on þám mynstre, Gr. D. 34, 10
Linked entry: cúþ-lic
for-styntan
Entry preview:
For Cot. 48: 177 substitute Forstynt contudit, i. domavit, fregit, compressit, Wrt. Voc. ii. 135, 25. Forstyntaþ contundunt (virtutes tela sparorum, Ald. 204, 1), 96, 32: 20, 7
for-þyldian
To sustain ⬩ bear ⬩ endure ⬩ suffer ⬩ be patient ⬩ wait patiently ⬩ sustĭnēre ⬩ tolĕrāre ⬩ păti
Entry preview:
To sustain, bear, endure, suffer, be patient, wait patiently; sustĭnēre, tolĕrāre, păti For ðé ic forþyldegode hosp propter te sustĭnui opprobrium. Ps. Spl. 68, 10: 54, 12: Homl. Th. ii. 174, 10.
Linked entry: þyldian
for-sweltan
To die away ⬩ perish ⬩ permŏri
Entry preview:
To die away, perish; permŏri Manig wíf forswilt for hire bearne many a woman dies because of her child, Bt. 31, 1; Fox 112, 11, note 17. Forswealt disparuit, Cot. 65: 190
for-weallen
Entry preview:
Substitute: <b>for-weallan;</b> pp. <b>-weallen</b> To boil away Wylle eft oþ ꝥ þæt eced sié forweallen, Lch. ii. 252, 23
for-sewennes
Entry preview:
Ðá swelcan mon sceal forsión mid eallum forsewennessum (-sewenissum, v. l.) ... for ðǽm ðætte sió forsewennes (-sewenis, v. l.) him ege on gebringe, Past. 265, 19.
for-gǽgednys
A transgression ⬩ prevarication ⬩ stubbornness ⬩ transgressio ⬩ prævārĭcātio ⬩ perversĭtas
Entry preview:
A transgression, prevarication, stubbornness; transgressio, prævārĭcātio, perversĭtas Hí wǽron deádlíce for dære forgǽgednysse they became mortal through the transgression, Boutr. Scrd. 20, 29.
for-gildan
To pay for ⬩ make good ⬩ repay ⬩ requite ⬩ recompense ⬩ reward ⬩ reddĕre ⬩ exsolvĕre ⬩ compensāre ⬩ retrĭbuĕre
Entry preview:
Forgildan hý hine be his were let them pay for him according to his value, L. Ath. i. 1; Th. i. 198, 24. Ðæt hine man forgulde that a man should pay for him. L. Ath. v. § 6, 3; Th. i. 234, 11: Ps. Th. 65, 13.
Linked entries: for-geldan for-gieldan
for-clýsan
To close ⬩ shut up ⬩ occlūdĕre
Entry preview:
To close or shut up; occlūdĕre Ðis sceal to ðám eárum [MS. ðan earen] ðe wind oððe wæter forclýst this shall [do] for the ears which wind or water closes up, Lchdm. iii. 92, 24
Linked entry: clýsan
for-drencan
Entry preview:
Heó gelaðode þá cwelleras swilce for cýððe and fordrencte hí mid wíne. Hml. S. 29, 327. Holofernis fordræncte hine sylfne mid þám strangum wíne ... and ealle his þegnas wǽron fordræncte, Hml. A. 111, 294. Add:
for-ceorfan
to cut up ⬩ to cut off ⬩ to cut down
Entry preview:
Swá swá ðæt treów ðe ðá wyrtruman beóð færcorfene (for-, v. l.) forseárað, swá hié magon ondrǽdan ðæt him weorðen ðá wyrttruman færcorfene (for-, v. l.), 339, 19. to cut down Forcorfen succisa (arbor), An. Ox. 1578. to deprive by cutting of (dat.)
for-rotian
Entry preview:
Ðeáh ðá bán for æfste forrotigen putredo ossium invidia, Past. 235, 14, 25. Ne þínne gehálgodan þú ne lǽtst forrotian ne forweorðan nec dabis sanctum tuum videre corruptionem, Ps. Th. 15, 10. Forrotad tóð dens putridus, Kent. Gl. 966. Add
for-lǽting
leaving ⬩ quitting ⬩ leaving off ⬩ intermission
Entry preview:
leaving, quitting, Similar entries v. for-lǽtan, VI 2 a Gif þú gesihst beón fleón on húse þínum forlǽtincge getácnaþ, Lch. iii. 214, 9. leaving off, intermission Búton forlǽtincge sine intermissione, Angl. xiii. 439, 1049: 444, 1121
Linked entry: -lǽting
for-seón
to despise ⬩ hold in contempt ⬩ to reject ⬩ to reject ⬩ to refuse
Entry preview:
Hé ne mæg geþyldgian ðæt hé for ðisse worlde sié forsewen (fore-, v. l.), Past. 216, 7. Forsáwen (-saw-?), Chr. 975; P. 120, 18 note.
for-bearnan
To burn up ⬩ consume by fire ⬩ combūrĕre
Entry preview:
To burn up, consume by fire; combūrĕre Lǽdaþ hig forþ and forbearnaþ hig prodūcĭte earn ut combūrātur. Gen. 38, 24. Hí forbearndon Beorn ealdorman they consumed Beorn alderman, Chr. 779; Erl. 55, 36: 1052; Erl. 185, 4
fór-mete
Entry preview:
Hé sealde him formete (or for mete?), hláf and wæter tollens panem et utrem aquae imposuit scapulae ejus, 21, 14. Sile him fórmete dabis viaticum, Deut. 15, 14.