geond-sprengan
Entry preview:
Substitute: To scatter over or through Se áwyrgeda gást his heortan and geþanc mid his searwes áttre geondspre(n)gde and mengde cujus praecordia malignus spiritus ingressus pestiferis vanae gloriae fastibus illum inflare coepit, Guth. Gr. 137, 6.
heáfod-leás
Entry preview:
Ꝥ wæs syllic wundor ꝥ se martyr heáfodleás mihte gán God herigende, Hml. S. 29, 307. Þonne hí heáfodleásne heora ealdorman findað, Hml. A. 113, 353 : 364. Ðá heáfodleásan man héngc on ðá portweallas, Hml. S. 23, 74. Add
searu
Entry preview:
Add Sé áwyrgeda gást þæs preóstes heortan mid his searwes áttre geondsprengde, Guth. 44, 13. Healdað eów ðæt gé ne onǽlan mín ierre mid eówrum searwum ne forte indignatio mea succendatur propter malitiam studiorum vestrorum, Past. 435, 10.
on-gitenness
understanding, knowledge
Entry preview:
Similar entries and-git. ) Ðeós ongitenys (þes ongitenysse, MS. ) mínre untrumnysse ys ðæt of ðisum líchaman sceal beón se gást álǽded the meaning of my illness is, that the spirit shall be taken away from the body, Guthl. 20; Gdwin. 80, 22
Linked entry: -gitenness
ge-sibsumian
Entry preview:
Add: to become gesibsum, come to an agreement, be reconciled Gang ǽr and gesybsuma wið þínne bróðer vade prius reconciliari fratri tuo, Mt. 5, 24.
wissian
to shew ⬩ to shew ⬩ guide ⬩ direct ⬩ rule ⬩ declare ⬩ make known
Entry preview:
Ǽlces mannes weorc cýðaþ hwilc gást hine wissaþ. Godes gást wissaþ tó hálignesse; deófles gást wissaþ tó leahtrum, Homl. Th. i. 324, 27, Úre Drihten beád Móyse ðam heretogan, ðæt hé folc wissode, Wulfst. 132, 11.
þorfa
Entry preview:
Goth. ga-þaurbs continens.] Cf. þearfa
Linked entry: þorfnian
wearg
Evil, vile, malignant, accursed,
Entry preview:
Se werga gǽst, Exon. Th. 129, 16; Gú. 422. Se werga, 268, 8; Jul. 429. Sió werge sceolu ( the fallen angels ), Elen. Kmbl. 1523; El. 763. Se weriga gást serpens, Bd. 1, 27; S. 497, 14: malignus spiritus, 497, 19, 26.
DÓR
A large door ⬩ porta
Entry preview:
Gáþ nú on his dóru intrāte portas ejus, Ps. Th. 99, 3. Hóh ða wyrte on ðam [MS. ðan] dóre hang the herbs on the door, Lchdm. iii. 56, 29. Forðon he ǽren dór eáðe gescéneþ [MS. gesceeneþ] quia contrīvit portas æreas, Ps. Th. 106, 15.
Linked entry: dýr
wiþer-sacian
to blaspheme ⬩ to be apostate
Entry preview:
to blaspheme Ðam ðe wiðersacaþ ongén háligne gást, ne bið dam forgyfen eí, qui in spiritum sanctum blasphemauerit, non remittetur, Lk. Skt. 12, 10. Swá hwylc man swá wyþersacaþ (blasphemes, v.
of-lǽte
Entry preview:
Add Hé sóna sealde mid his ágenre handa oflétan (ofenlǽtan, v. l. oblationem ), and bebeád: 'Gáð nú and dóð ꝥ þis lác sý Drihtne geoffrod for þám nunnum.' Gr. D. 153, 7.
sceand
Entry preview:
'Gáð tó þǽre hætse (vel sceande) þe ic hét niþer ásceófan,' 18, 344-350
tó-weorpan
Entry preview:
</b> add :-- Se áwyrgeda gást tówearp þone wáh (parietem evertit ), Gr. D. 125, 4. Mon tówearp þone weal niþer oþ þone grund Pompeius muros everti, aequarique solo imperavit, Ors. 5, 11; S. 238, 12
CRICC
A CRUTCH ⬩ staff ⬩ baculus
Entry preview:
He, mid his crycce hine awreðiende, hám becom baculo innitens domum pervenit 4, 31; S. 610, 17 He mid criccum his féðunge underwreðode he supported his gait with crutches Homl. Th. ii. 134, 24
Linked entry: crycc
CÝSE
CHEESE ⬩ caseus
Entry preview:
Níwe gáte cýse new goat's cheese, Med. ex Quadr. 6, 5, 6, 7; Lchdm. i. 352, 5, 7, 9. Ferscne cýse on lege lay on fresh cheese, L. M. 1, 39; Lchdm. ii. 102, 14: 1, 53; Lchdm. ii. 126, 1: Lchdm. iii. 96, 22. Nim cýsan take cheese, 96, 21.
Linked entry: cése
éðian
to breathe, inspire ⬩ hālāre, spīrāre, inspīrāre ⬩ to smell ⬩ ŏdōrāre
Entry preview:
Se gást éðaþ the spirit breathes, Greg. Dial. 2, 21. Hý ealle éðiaþ they all breathe, 4, 3.
rest
Entry preview:
Ox. 2197. add Þín gást bið on heofonum, and þín rest ne losað nǽfre on worulde, Hml. S. 15, 67. Hé æfter þám gereordum ræste séceð, dýgle stówe under dúnscræfum, Pa. 36. Ðeáh þe þá rícestan hátan him reste gewyrcan of marmanstáne, Wlfst. 263, 2.
tó-cwísan
Entry preview:
Se áwyrgeda gást tówearp þone wáh, and mid þæs wáges hryre of þryccende tócwýsde ǽnne munuccnapan ( unum puerulum monachum opprimens ruina contrivit ), Gr. D. 125, 6.
máþum
Entry preview:
Hé hí hét gán intó his mádmum iussit eam introire ubi repositi erant thesauri eius, Hml. A. 110, 266. Add
ge-singan
To sing; ⬩ cănĕre
Entry preview:
David þurh Godes gást Gode to lofe gesang David through God's spirit sang to the praise of God, Swt. A. S. Rdr. 67, 332. Mæssan gesingan to sing mass, Blickl. Howl. 45, 31: 207, 5.