snide
a cut, incision ⬩ slaying ⬩ concisio, laceratio
Entry preview:
a cut, incision Ða wunde ðæs snides vulnus incisurae Bd. 4, 19; S. 589, 17. Gif ðú wille on snide blód forlǽtan if you wish to let blood at an incision Lchdm. ii. 148, 10: 16, 5. slaying Similar entries v. sníðan, IV Swá swá scép tó snide tamquam ouis
Linked entry: snáþ
híhþ
altitude ⬩ a summit ⬩ top ⬩ the highest point ⬩ extreme degree ⬩ the heavens
Entry preview:
Take here heáhþu in Dict., and add: distance from the base upwards, altitude, elevation above the ground Þæs stánes héhþé obolisci proceritatem, i. altitudinem, An. Ox. 3525. figurative: Heálic héþ edita (pudicitiae) proceritas, An. Ox. 1699 Swá mycelum
be-grynian
To ensnare ⬩ entrap ⬩ illaqueare ⬩ irretire
Entry preview:
To ensnare, entrap; illaqueare, irretire Ðæt híg swá beón begrynode ut sic irretientur Coll. Monast. Th. 21, 17
eldre
Entry preview:
comp? omne Ne dyde he áhwǽr swá eldran cynne non fēcit tālĭter omni nātiōni, Ps. Th. 147, 9
mǽrian
To become great ⬩ be distinguished
Entry preview:
To become great, be distinguished Swá mǽre-gend[iend]um cýðere tanto prestanti martiri, Hymn. Surt. 46, 3
ge-met-fæstlíce
Modestly ⬩ modeste
Entry preview:
Modestly; modeste He swá gemetfæstlíce hine sylfne beheóld ita se modeste gerebat, Bd. 5, 19; S. 637, 4
scýr-mǽlum
Entry preview:
Stormily Seó orsorhnes gǽþ scýrmǽlum swá ðæs windes þys prosperam fortunam videas ventosam, Bt. 20: Fox 72, 4
un-geþancfull
Unthankful ⬩ ungrateful
Entry preview:
Unthankful, ungrateful Ðú man, tó hwan eart ðú mé swá ungeþancfull mínra gifena? Wulfst. 259, 1: 241, 4
Linked entry: ge-þancfull
un-gebearde
Entry preview:
Ungebierde effebo, Wrt. Voc. ii. 31, 18. Swá ungebyrdun hysse ut effebo hircitallo, An. Ox. 7, 247. Add
Linked entries: un-gebierde un-gebyrd
wiþ-neoþan
Entry preview:
Add: prep Swá eástweardes þæt hit cymeð eft wiðnioðan þæt gelád on Sæferne, C. D. ii. 150, 14
á-steorfan
Entry preview:
Ástorfene obeuntem, i. morientem, An. Ox. 3661. Swá unclǽne men ꝥ hí ástorfen ǽton, Shrn. 74, 26. Add
Linked entry: steorfan
weax
Wax
Entry preview:
Wax Weax cera, Wrt. Voc. i. 81, 33: cerea, 284, 32. Ásoden weax obrizum metallum, ii. 65, 14. Swá weax melteþ, gif hit byð wearmum neáh fýre gefæstnad sicut cera liquefacta, Ps. Th. 57, 7: 67, 2: Exon. Th. 61, 23; Cri. 989. Swá swá eles gecynd bið ðæt
ceder-beám
A cedar-tree ⬩ cedrus = κέδρος
Entry preview:
A cedar-tree; cedrus = κέδρος Cederbeám cedrus, Ælfc. Gl. 47; Som. 65, 41; Wrt. Voc. 33. 38: 80, 17. Libanes cederbeámas ða ðú gesettest cedri Libani quas plantasti, Ps. Th. 103, 16. Ic geseah árleásne geuferodne swá swá cedertrýw ðæs wuda oððe cederbeámas
Linked entry: cæder-beám
migoþa
Urine
Entry preview:
Urine Gif se micgþa ætstanden sý, Herb. 7, 3; Lchdm. i. 98, 5. Heó earfoþlícnysse ðæs migþan ástyreþ, 143, 1; Lchdm. 1. 266, 3. Mid his selfes migoþan, 11, 42, 1. Swá hwæt swá ðæne migþan gelet, 4, 6; Lchdm. i. 90, 26: 7, 3; Lchdm. i. 98, 8: 152, 1;
siftan
Entry preview:
To sift, pass through a sieve Ic syfte cribro, Ælfc. Gr. 24 ; Zup. 137, 10. Siftiþ (-it, -id) crebrat, Txts. 55, 596. Syfteþ, Wrt. Voc. ii. 15, 44. Sift, 136, 61. Swá swá mon melo sift (seft. Cott. MS.), Bt. 34, 11 ; Fox 152, 2. Sifte. cribraret, Wrt
Linked entry: a-siftan
un-gemód
Disagreeing ⬩ contentious ⬩ at variance ⬩ discors
Entry preview:
Disagreeing, contentious, at variance; discors Ðǽm ungesibsuman is tó cýðanne ðæt hié wieten ðætte swá lange swá hié beóð from ðære lufe áðiéd hiera niéhstena and him ungemóde beóð ... admonendi sunt dissidentes, ut noverint, quod ... quamdiu a proximorum
aferian
Entry preview:
To perform carrying service (averagium. v. Seebohm, Vill. Comm. s. v., and average in N. E. D.) for a lord (Take here the last two passages under á-ferian in Dict., and add) Se geneát sceal wyrcan swá on lande swá of lande, . . . and rídan and auerian
ge-frínd
Entry preview:
Take here <b>ge-frýnd</b> in Dict. and add Ne furþon þætte þá wolden gefriénd beón þe wǽron gebróðor of fæder and of méder, Ors. 3, II ; S. 152, 34. Hí wurdon ðá gefrýnd for ðǽre dǽde, swá swá hí nǽron nǽfre ǽr on lífe, Hml. Th. ii. 252,
Linked entry: ge-frýnd
plantian
Entry preview:
Add: literal Swá swá treów ꝥ planted ( plantatum ) is wið ryne wætera, Ps. Rdr. 1, 3. figurative Þín hand plantade (plantavit) úre foregengan, Ps. Th. 43, 3. Búton hé of his hiéremonna móde ðá ðornas ðǽre ídlan lufan ǽr úp átuge, unnyt hé plantode on
tiriaca
A medicine, ⬩ properly an antidote for poison,
Entry preview:
A medicine, properly an antidote for poison, cf. tiriaca drenc wyð áttre, Wrt. Voc. i. 20, 20 Tyriaca is gód drenc wiþ eallum innoðtýdernessum, and se man se ðe hine swá begǽþ swá hit hér on segþ, ðonne mæg hé him miclum gehelpan . . . Nime áne lylte
Linked entry: tyriaca