Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

un-tóslegen

(adj.)
Grammar
un-tóslegen, adj.

Not beaten to pieces

Entry preview:

Not beaten to pieces Þeáh ðæt scyp sí úte on ðære on ðám ýðum, hyt byð gesund untóslegen, gyf se streng áþolaþ, for ðam hys byð se óðer ende fæst on ðære eorðan and se óðer on ðam scype, Shrn. 175, 22

Linked entry: tó-sleán

ýþ-láf

(n.)
Grammar
ýþ-láf, e; f.
Entry preview:

Ofer ýðláfe on lǽdan, Andr. Kmbl. 998; An. 499. Dǽlan on ýðláfe ealde mádmas, Cd. Th. 215, 18; Exod. 585

ge-scirdan

(v.)
Entry preview:

, cf. ic eom synnum forwundod, Sae. 131 : or (?) evil (for myrce as epithet of the devil cf. mirki ménskaðo, Hel. 1062), ruined deófol deáðreów duguðum bereáfod, An. 1315. (?)

Linked entries: scirdan ge-scyrdan

nǽder-cynn

(n.)
Grammar
nǽder-cynn, es: n.
Entry preview:

Saga mé hwæt nǽddercynna sí on eorðan. Ic ðé secge, feówer and þrittig. Sal. K. 204, 7. Wið scorpiones stingc and wið ealra nǽddercynna slitas, Lch. i. 304, 18

wríd

(n.)
Grammar
wríd,
Similar entries
(cf. 'A ride of hazle or such like wood, is a whole plump of spriggs or frith growing out of the same root,' E. D. S. Pub. Old Farming Words, no. III. Here is an heelful thing, a wonder wride (rimes with abyde), Pall. 51, 207),
es; m.

A shootstalkplantbush

Entry preview:

A shoot, stalk, plant, bush Uurýd culmus, Txts. 52, 252. Genim æscþrote ǽnne wríd, Lchdm. i. 216, 11. Genim ðysse wyrte wríd, 224, 1. Bedelf ǽnne wríd cileþenigin moran, iii. 38, 9

Linked entry: hæsel-wrid

hréran

(v.)
Grammar
hréran, p. de

To moveshakestir

Entry preview:

Hréran mid hondum hrímcalde to row on the ice-cold sea, Exon. 76 b; Th. 286, 21; Wand. 4. Sum mæg fromlíce ofer sealtne sundwudu drífan hréran holmþræce, 17 b; Th. 42, 25; Cri. 678

Linked entry: for-hréred

fætels

(n.)
Grammar
fætels, fetels, es; pl. nom. acc. fætelsas, fætels; m. n. A vessel, vat, sack, bag, pouch; vas, saccus, pēra = πήρα, marsūpium =

μαρσύπιoν

Entry preview:

μαρσύπιoν Dó on swylc fætels swylce ðú wille put [it] into whatever vessel thou wilt, Lchdm. iii. 16, 26. Ðeáh man asette twegen fætels full ealaþ oððe wæteres, hý gedóþ ðæt óðer biþ oferfroren if a man set two vats full of ale or of water, they cause

Linked entries: fetels fételsco

cræft-gleáw

(adj.)
Grammar
cræft-gleáw, adj.

Sage-mindedscience-learned animi prudens

Entry preview:

Sage-minded, science-learned; animi prudens Cræft-gleáwe men sage-minded men Chr. 975; Erl. 126, 26; Edg. 52

Linked entry: gleáw

cear-siþ

(n.)
Grammar
cear-siþ, es; m. [síþ fortune, fate]

A sorrowful fate, sad fortunecuræ sors, fortuna tristis

Entry preview:

A sorrowful fate, sad fortune; curæ sors, fortuna tristis Cealdum cearsíþum with cold sad fortunes, Beo. Th. 4783; B. 2396

glæs-hluttor

(adj.)
Grammar
glæs-hluttor, adj.

Clear as glass

Entry preview:

Clear as glass Ða ðe ǽr wæs glæshlutru the sea that before was clear as glass, Bt. 6; Fox 14, 24: Bt. Met. Fox 5, 15; Met. 5, 8. Ís glisnaþ glæshluttur ice glistens clear as glass, Runic pm. Kmbl. 341, 16; Rún. 11

be-westan

(prep.)
Grammar
be-westan, prep, with dat. or adv.
Entry preview:

Beeástan him is se Risca , and bewestan Addriaticurn, S. 28, 1, 10

Rómáne

Entry preview:

Þá gesáwon hié Rómáne scipa on ðǽm irnan, 4, 1; S. 154, 4. Rómáno scipa, S. 3, 23. Hú Rómáno (o altered to e) æfterre gewinn and Punica wearð geendod, 4, 35. Add

beótian

(v.)
Grammar
beótian, beótigan; p. ode, ede; pp. od, ed[beót I. a threatening] .

to threatenminariminitarito boastvowpromisemagna loquipollicerispondere

Entry preview:

Ful oft wit beótedan, ðæt unc ne gedǽlde nemne ðeáþ ána full oft we two vowed, that naught should part us save death alone Exon. 115 a; Th. 442, 32; Kl. 21

flyht

(n.)
Grammar
flyht, fliht, es; m. [fleógan to fly]

A flightvŏlātus

Entry preview:

Kmbl. 1485; El. 744: Cd. 215; Th. 271, 29; Sat. 112. Se ðe nafaþ fugles flyht who has not the flight of a bird, Salm. Kmbl. 451; Sal. 226: Exon. 17a; Th. 41, 12; Cri. 654.

Linked entries: fliht flyþ

ge-wadan

(v.)
Grammar
ge-wadan, p. -wód; pp. -waden.

To wadegovadereireTo pervadego through

Entry preview:

To wade, go; vadere, ire Sár gewód ymb ðæs beornes breóst pain went around the man's breast, Andr. Kmbl. 2494; An. 1248. Ord in gewód the point entered, Byrht. Th. 136, 26; By. 157: Exon. 47 b; Th. 163, 29; Gú. 1001.

gealpettan

(v.)
Grammar
gealpettan, p. te.

to devour, eat greedily

Entry preview:

Sax. galpón Ne galpó thu far thínun geƀun te swíðo do not say too much about your gifts Hél. 1563]

ge-sceft

(n.)
Grammar
ge-sceft, e; f.

The creation, a creaturecreātio, creātūra

Entry preview:

The creation, a creature; creātio, creātūra In ðære écan gescefte [MS. gesceft] in the eternal creation, Cd. 228; Th. 306, 15; Sat. 664. Ealra gescefta of all creatures, 226; Th. 301, 20; Sat. 584: 217; Th. 277, 13; Sat. 203

FERSC

(adj.)
Grammar
FERSC, adj.

FRESHpuresweetdulcis

Entry preview:

Gyf se wǽta sealt byþ of ðære , hit byþ þurh ðære sunnan hǽtan to ferscum wæterum awend if the moisture be salt from the sea, it is turned to fresh water through the heat of the sun, Bd. de nat. rerum; Lchdm. iii. 278, 9-12; Wrt. popl. science 19, 3

un-gewunelíce

(adv.)
Grammar
un-gewunelíce, adv.

Unusuallyin an unwonted manner

Entry preview:

Ðære gemengednyssa and ðæra ýða swég ungewunelíce gyt ne ásprungon ( it has not been unusual for them to occur already ), Homl. Th. i. 610, 12

Linked entry: ge-wunelíce

wæter

Entry preview:

Först. 120, 9. v. fullwiht-, regn-, -wæter