un-mǽte
Entry preview:
Hé ábarn mid þý bryne þǽre unmǽtestan (-mǽtt-, v.l.) wælhreównesse ardore immanissimae crudelitatis exarsit, Gr. D. 162, 23
stǽlan
Entry preview:
Þæt mé ne mótan þá dreórgan deófla æt mínum ende ne on dómdæge míne synna on stǽlan (cf. þæt mé nǽfre deófel náht on ne mæge bestǽlan, 101, 52), Angl. xi. 100, 94: Verc. Först. 147, 29. [ For Sat. 640 and Gen. 1352 substitute
for-liden
Much-travelled
Entry preview:
Much-travelled, that has travelled far and wide Se ilce Nathan wæs forliðen (cf. gelyðen, 26, 13), þæt hé wæs gefaren fram ǽlcen lande tó óðren, and fram sǽ to sǽ, swá þæt hé hæfde ealle eorðe gemǽren þurhfaren, St. A. ix. 11
náwiht-lic
Entry preview:
Ongeán þám ingehýde se deófol syleð nytennysse náhtlicum mannum (worthless men), and eác þæt hý híwigon þæt hý ingehýd habban, Wlfst. 59, 15.
ymb-gangan
Entry preview:
Add: to surround, encompass 'Send mé þínne engel on fýrenum wolcne þæt þá embgange ealle þás ceastre þæt ne magen geneósian for þsém fýre.' And þus cweþende fýren wolc[n] ástáh of heofonum, and hit ymbsealde ealle þá ceastre, Bl. H. 245, 29
be-streddon
To bestrew
Entry preview:
To bestrew, cover by scattering Hé þæt Crtístes mǽl on ðone seáð ásette, and hit heóld, oð þæt his ðegnas mid moldan hit bestréddon and gefæstnedon donec adgesío a militibus puluere terrae figeretur. Bd. 3, 2 ; Sch. 194, 20. Substitute:
cunnian
Entry preview:
Ðá cwæð ic þæt hé wolde cunnigan, Cht. Th. 171, 19. with clause. to seek to know, enquire Hí bǽdon his rǽdes, cunnodon hwæðer hé wolde þæs óðres willan gefremman, Hml. S. 6, 117.
ge-beorþor
Entry preview:
þurh þæt gebyrðor (-beorþor, v. l. ), Wlfst. 251, 14. Add
ge-twǽfan
Entry preview:
Cf. ge-twǽman Ic þæt unsófte ealdre gedígde ... ætrihte wæs gúð getwǽfde nymðe mec God scylde I hardly escaped it with life ... almost was battle ended, unless God had protected me, 6. 1658
mǽrsung
Entry preview:
L. 4, 37. add On þæs regoles mǽrsunge, Hml. S. 23 b, 151. Ealle þás dǽda and mǽrsunga [ caelebrationes (Sabbati observatio, circumcisio, &c. )] wé oncnáwaþ wesan gefyllede, An. Ox. 40, 10.
oróþ
Entry preview:
Orþes spiritus, 2, 64, and add: — Him (the old man ) þæt oreð stincð and áfúlað, Wlfst. 148, 7.
fremedlíce
Entry preview:
Perfectly Þurh þæt fremedlíce ( perfecte ) ys ge-herud, Scint. 129, 3
friþ
Entry preview:
Þæt hié hine gebróhten of þǽre folcsceare, þæt hé on friðe wǽre, Gen. 1872. Geceás hé Bizantium, tó ðon ðæt him gelícade þæt hié þǽr mehten betst frið binnan habban Byzantium aptissimum judicavit, ut receptaculum sibi fieret, Ors. 3, 7 ; S. 116, 6.
hǽtu
Entry preview:
Feáwe men mehten beón eardfæste . . . for þǽre hǽte and for þǽm stence . . . ge ealle þá fiscas ácwę́lan for þǽre hǽte, 5, 4; S. 226, 2-7. Ic drífe sceáp míne tó heora lǽse, and stande ofer hig on hǽte ( aestu ) and on cyle, Coll.
mennisc
Entry preview:
Of Japhet cóm þæt norðerne mennisc, Ælfc. T. Grn. 4, 37. Hé lǽrde manepa þæs Engliscan mennisces, Angl. vii. 2, 4. Þá fúlan forligeras þæs fracodostan mennisces Sodomitiscra ðeóda, Hml. S. 13, 191: Ælfc. T.
hírsumian
to obey ⬩ to obey ⬩ to obey ⬩ a feeling ⬩ desire ⬩ an impulse ⬩ to serve ⬩ to serve God
Entry preview:
him Perse þæt hié hæfden iii winter sibbe wiþ hié (rex Persarum quiescere in pace Graeciam praecepit) ...
and-weardnes
Entry preview:
Add: -wurd-, -wyrd-nes. local Þǽr bið engla andweardnes, Ll. Th. ii. 408, 26. Hié mon tó his andweardnesse héht gestandan they were summoned to stand before him, Bl. H. 173, 10. For þǽre andweardnesse þínes yrres a vultu irae tuae, Ps. Th. 37, 3.
hræd-ness
Entry preview:
Wundorlícre hrædnysse hé ongyt þæs innoðes líðunge in a wonderfully short time he will perceive relief in the stomach, Lch. i. 112, 1. promptness, readiness Ic eom ondetta þæt ic onféng on mínne múð wealworda and yfelre rædnesse (cf. reþnesse, 101, 43
ge-fégan
Entry preview:
Þætte fira gehwylc on his hringe bið fæste geféged, Wal. 41. to square, adapt Gefégan quadrare, Wrt. Voc. ii. 85, 21.
grim
Entry preview:
Of þæs grimman deófles gewealdum álésan, Bl. H. 63, 3. Cyrichatan hetole and leódhatan grimme, Wlfst. 164, 11. Twégen menn deófulseóka hæbbende grimme ( saeui ) swíðe, swá þætte nǽnig mæhte faran þurh wæge þǽm, Mt.