Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feorran

(adv.)
Grammar
feorran, adv.
Entry preview:

Fela wítegan bodedon Drihten tóweardne, sume feorran, sume neán, 358, 7. Hé fela þing feorran wiste ǽr þan þe hit gewurde, Hml. S. 31, 1009

fród

Entry preview:

Gomol bið snoterost, fyrngeárum fród, sé þe ǽr fela gebídeþ, Gn. C. 12. Fénix byrneð fyrngeárum fród, Ph. 219. Hæfde v. and syxtig and nigon hund eác nihtgerímes wine fród wintres, Gen. 1194.

geópan

(v.)
Grammar
geópan, ic geópe, ðú gýpst, he gýpþ, pl. geópaþ; p. geáp, pl. gupon; pp. gopen

To take up, take to oneself, receiveaccĭpĕre

Entry preview:

To take up, take to oneself, receive; accĭpĕre Óþ-ðæt ic spǽte eal-felo áttor, ðæt ic ǽr geáp until I spit the very baleful venom which I took up before, Exon. 106 b; Th. 405, 29; Rä. 24, 9

hnæppan

(v.)

to strike [?]

Entry preview:

Swá swá sió nafu simle biþ swá gesund hnæppen ða felga on ðæt ðe hí hnæppen if the nave is always quite safe the fellies may strike against what they will, Bt. 39, 7; Fox 222, 26

frécennes

(n.)
Grammar
frécennes, frǽcenes, frécednes, frécenis, frécnes, -nis, -ness, -niss, -nyss, e; f.

Dangerperilhazardmischiefharmperīcŭlumdiscrīmenmălum

Entry preview:

Se hálga wer in ða ǽrestan ældu gelufade frécnessa fela the holy man in his early age loved much mischief, Exon. 34 a; Th. 108, 31; Gú. 81

cwellere

Entry preview:

Aurelianus wæs wælhreáw cwellere crístenra manna, and fela belífode gelýfedra manna, Hml. Th. ii. 308, 4. Hé ( St. Paul ) wæs crístenra manna éhtere ǽr and cwellere, Shrn. 58, 27. Ðǽs cwelres hand . . . ðǽm cwelre syllan, 129, 9-12.

scearpe

(n.)
Grammar
scearpe, an; f.

A scarification

Entry preview:

Stande on heáfde, ásleá him mon fela scearpena on ðám scancan, ðonne gewít út ðæt átter þurh ða scearpan, 154, 2-4.

ǽ-bryce

(n.)
Grammar
ǽ-bryce, (ǽw-bryce, q. v. in Dict.)

Adultery; of a churchman, neglect of celibacy

Entry preview:

Nis nánum weófodþéne álýfed ðæt hé wífian móte . . . nú is þeáh ðǽra ealles tó fela ðe ðone ǽwbryce wyrcað, Ll. Th. ii. 334, 17, 22. Scyldað eów wið ǽwbrycas (-brecas, v. 1) Wlfst. 40, 12. Ǽwbricas, 130, 4

Linked entry: ǽ-breca

ge-þingan

(v.)
Grammar
ge-þingan, pp. ed

To determinefixdestine

Entry preview:

-ed] he mæg ðǽr fela freónda findan if then Hrethric determine to come to the Goths' courts he can find there many friends, Beo. Th. 3678; B. 1857.

biren

(n.)
Grammar
biren, e; birene, an (v. byrene in Dict.); f.

A she-bear

Entry preview:

In loco que vocitatur birene-feld, C. D. ii. 76, 7. Byrene urse, Kent. Gl. 606

Linked entries: byren beren

eten-lǽs

(n.)
Grammar
eten-lǽs, (w)e; f.
Entry preview:

Ofer wudu ofer feld ofer ecen lǽse (etenlǽse ?), C. D. v. 262, 18

Linked entry: lǽs

here-gild

(n.)
Grammar
here-gild, es; n.

A war-taxthe Danegild tax to support an army

Entry preview:

Swá fela sýðe swa menn gyldaþ heregyld oððe tó scipgylde quotiens populus universus persolvit censum Danis, vel ad naves seu ad arma, Chart. Th. 307, 23. Scotfré fram heregeld free from payment of the war-tax, Cod. Dipl. Kmbl. iv. 224, 20

tunne

(n.)
Grammar
tunne, an; f.
Entry preview:

Nim fela tunnan, and dó hí ðǽr on innan . . . Hí wurdon ðá gebrohte ealle tó ðám tunnum, Homl. Skt. i. 4, 259-307

dys-lic

Entry preview:

Fela dyslice dǽda deriað mancynne, Hml. S. 13, 91. Hé ádreáh his líf on dyslicum weorcum, 26, 245. Mid dislicum glencgum stolidis (i. stultis) pompis, An. Ox. 1216. Add

ge-wefe

(n.)
Entry preview:

Sé þe wylle ymbe þæs gerímes deópnyssa spyrian, þonne mæg hé gemétan þisra þreóra cynna rake on þám gewefe ꝥ wé willað ꝥ se sceáwre wite mid fullum geráde þe þis gewrit áspyrað ꝥ on þám bóccræfte fela híw synt ámearcode, Angl. viii. 330, 35-331, 2

Linked entry: ge-wef

be-cuman

(v.)
Grammar
be-cuman, he -cymþ; p. -com, -cwom, pl. -cómon, -cwómon; pp. -cumen; v. intrans.

to BECOMEhappenbefallmeet withfall in withcontingereeveniresupervenireincidereto comeentercome or attain tocome togethervenireingredipervenireattingereconcurrere

Entry preview:

Him becómon fela yrmþa much misery befell them, Ælfc. T. 41, 21. Becom evenit, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 18. He becom on ða sceaðan he fell among thieves, Lk. Bos- 10, 30 : R.

Linked entries: be-com be-cwom be-cymþ

dynian

(v.)
Entry preview:

Feld dynede, Chr. 937; P. 106, 20. Dynedan and þunedan crepitabant, Wrt. Voc. ii. 21, 17. Dynigende concrepans, An. Ox. 7, 104. Dynigendum crepante, 8, 5. Dynegendum, 7, 11. Hors urnon þurh þá díca dynigende mid fótum, Hml. S. 27, 39. Add

delan

Entry preview:

Dele, and for the passage substitute Ǽr þon engla wearð (weard, MS.) for oferhygde dǽl on gedwilde; noldan dreógan leng heora selfra rǽd ere of the angels part from pride fell into error; they would not longer do what was best for themselves, Gen. 23

sǽ-cocc

(n.)
Grammar
sǽ-cocc, es; m.

A cockle

Entry preview:

Th. 24, 11. a farthing-worth of muscles were a feste for suche folke, oþer so fele Cockes (cokkys, MS. G. : cokeles, MS. I.), Piers P. C text x. 95

fæðmian

(v.)
Grammar
fæðmian, fæðman; p. ade, ede; pp. ad, ed

FATHOM, embrace, contain, envelope, clasp, devouramplecti, complecti, contĭnēre, comĕdĕre

Entry preview:

Feorhcynna fela fæðmeþ églond an island contains many of mortal kinds Exon. 89 a; Th. 334, 11; Gn. Ex. 14. Wæter fæðmedon the waters enveloped them, Andr. Kmbl. 3143; An. 1574. Ðæt mínne líchaman gléd fæðmie that fire should clasp my body, Beo.