sciftan
Entry preview:
Add Túna embefær búton nédbehéfes gerádes tódál þæt dihte ł scifte wórigende náteshwón gelómlǽceon uillarum circuitus nisi necessarię rationis discretio hoc dictauerit uagando nequaquam frequentent, Angl. xiii. 375, 132. Wé sceolan úre lífes weg wíslíce
eást
Entry preview:
Substitute: [the positive is uncertain]; cpve. eástra; spve. eást(e)mest Þǽre eástan Eoae (the passage is: Eoae tripertitas Indiaeprovincias illustravit, Ald. 25, 31, the glosses to which in Hpt. Gl. 451, 13, 16 are, Eoae i. orientis þára eástan (in
hunta
Entry preview:
Wæs Esau gléw hunta (vir gnarus venandi), Gen. 27, 27. Deáð æfter moncynne, egeslic hunta, á bið on waðe, Met. 27, 13. Of huntan gríne losian, Ps. Th. 123, 6. Tó huntan wícan, C. D. iii. 219, 9. Ðis is ðára .iii. hída landbóc . . . ðe Æðelréd cing gebócode
ge-stregdan
Entry preview:
to strew, scatter; — Tuiggo hiá ge[s]trédon (strægdun, R.) ł legdon on weg ramos sternebant in via, Mt. L. 21, 8. Þá gestródnan vel tóstencte dispersae, i. distribute. Wrt. Voc. ii. 140, 70. Reste mid wyrtgemengnessum gestréded, Wlfst. 263, 6. in special
weorþ-georn
Entry preview:
Desirous of honour, noble-minded, excellent Se wísa and se weorðgeorna and se fæstrǽda folces hyrde . . . Caton, Met. 10, 48. Hý weorðgeornra sǽlþa tóslítaþ, Salm. Kmbl. 696; Sal. 347. Lá wísan menu, gáþ on ðone weg ðe eów lǽraþ ða foremǽran bisna ðara
hol
Hollow
Entry preview:
Hollow On middan hol hollow in the middle, Herb. 174, 1; Lchdm. i. 306, 9. Gif se weobud ufan hol nǽre si in altari fossa non esset, Past. 33, 2; Swt. 217, 21. Hol stán fornix, Cot. 93, Lye. Sca maria hine ácende on ðære nihte on ánum holum stánscræfe
feor
Far ⬩ distant ⬩ remote ⬩ longinquus ⬩ remōtus
Entry preview:
Far, distant, remote; longinquus, remōtus Feorres folclondes of a far country, Exon. 115 b; Th. 444, 14; Kl. 47. Hér is gefered ofer feorne weg æðelinga sum innan ceastre here a noble is come from a long way off into the city, Andr. Kmbl. 2348; An. 1175
Linked entry: feorr
nearu
Entry preview:
Add Leoniða angeán Xersis fór on ánum nearwan londfæstenne and him þǽr mid gefeohte wiðstód Leonida in angnstiis Thermopylarum obstitit, Ors. 2, 5 ; S. 80, 14. Sume habbað swíðe scortne weg, and þeáh nearone, Solil. H. 44, 9. Ðæt scip bið drifen on swííe
dæftan
To make conveniant or ready, put in order ⬩ apparare, sternere
Entry preview:
To make conveniant or ready, put in order; apparare, sternere Ðæt he sceolde gearcian anddæftan his weg [MS. weig] that he might prepare and make ready his way, Homl. Th. i. 362, 8. Menn dæftaþ heora hús men put their houses in order, ii. 316, 7. Dæfte
Linked entry: ge-dæftan
wearte
A wart
Entry preview:
A wart Uearte, uuertae, uaertae berruca, Txts. 45, 288. Wearte, Wrt. Voc. ii. 11, 4: 126, 2. Wearte, uueartae, uearte papula, Txts. 83, 1485. Wearte, Wrt. Voc. i. 288, 73: ii. 67, 57. Wearte, uueartae, uuertae verruca, Txts. 105, 2088. Wearte verruca
a-wreón
To uncover ⬩ discover ⬩ disclose ⬩ open ⬩ reveal ⬩ revelare
Entry preview:
To uncover, discover, disclose, open, reveal ; revelare Se Sunu hit awreón wyle the Son will reveal it, Lk. Bos. 10, 22. Ðú ðás þing lytlingum awruge revelasti ea parvulis, 10, 21. Drihten awreáh rihtwísnysse hys Dominus revelavit justitiam suam, Ps.
under-bæc
Entry preview:
add: — Ðás seofon tunglan gáð ǽfre eástweard ongeán þá heofenan, ac seó heofon is strengra and ábrét hí ealle under-bæc westward mid hire ryne, Angl. vii. 14, 137. add: — Hit is áwriten ðæt him wǽre betere ðæt hí nó sóðfæstnesse weg ne ongeáten, ðonne
ridda
a horseman ⬩ rider ⬩ a mounted soldier
Entry preview:
a horseman, rider Ridda oððe rídende eques, Ælfc. Gr. 9, 26; Som. 11, 8. Ridda homo equo portatus, Wrt. Voc. ii. 143, 65. Se ridda (cf. sum wegfarende mann, 1. 168) férde forþ on his weg, Swt. A. S. Rdr. 100, 175. a mounted soldier Hors and ðone riddan
sticol
Entry preview:
lofty, reaching to a great height, of a mountain 'Ic wille standan on ðisum steápum munte'. . . Moyses ðá ástáh tó ðam sticolan munte, Homl. Skt. i. 13, 9-12. Wæs án myrige dún . . . ful sméðe . . . se streám arn of ðære sticolan dúne, 19, 108-115. Hét
Linked entry: sticel
hæslen
Of hazel
Entry preview:
Of hazel Genim æt fruman hæslenne sticcan oððe ellenne wrít ðínne naman on ásleah þrý scearpan on gefylle mid ðý blóde ðone naman weorp ofer eaxle on yrnende wæter and stand ofer ðone man ða scearpan ásleá ðæt eall swíginde gedó take, to begin with,
gleáwe
Entry preview:
Add: with skill Hé is gleáwest úre gelǽred, and hé mæg þé ealle þá þinc gecýþan þe þú ús ácsost he is the best instructed of us, and he can tell you all the things you ask us, H. R. 11, 9. with prudence Guman . . . gleáwe beþuncan hyra hǽlo, Rä. 49,
ent
Entry preview:
He geblissode swá swá se mǽsta oððe swá swá ent to ge-yrnanne weg his exultāvit ut gĭgas ad currendam viam ejus, Ps. Lamb. 18, 6: Ps. Spl. 32, 16: Wrt Voc. 73, 52. Nem-broþ se ent Nimrod the giant, Boutr. Scrd. 21, 35 : Ors. 2, 4; Bos. 44, 17. Dauid eóde
screncan
Entry preview:
To lay a stumbling-block in a person's way, trip up, ensnare Eft hé cwæð: 'Ne screnc dú ðone blindan' . . . Se screncþ ðone blindan ðe ðone ungesceádwísan mirþ protinus adjunxit: 'Nec coram coeco pones offendiculum' . . . Coram coeco offendiculum ponere
ealneg
Entry preview:
Hé nǽfre ne besyhð tó ðǽre úplican áre, ac ealneg (ealne weg, v. l. ) fundað tó ðisum eorðlicum, Past. 66, 15: 395, 29. Gé ymb þæt án gefeoht alneg ceoriað, Ors. 3, 11; S. 142, 7. Ealneg (-ig, Bos. 88, 2), 4, 7; S. 182, 16: 5, 1; S. 214, 4. Hit God wræc
rust
Rust
Entry preview:
Rust Rust erugo, Wrt. Voc. ii. 107, 37 : 29, 46. Erugo rust, óm, vel tinea .i. vitium frumenti vel ferri, 144, 3 : Mt. Kmbl. Lind. 6, 19. Rost, Txts. 60, 397. Of ruste vel óme erugine .i. rubigine, Wrt. Voc. ii. 144, 5. Ðǽr wæs suíðe suíðlíc gesuinc