ge-drycnan
Entry preview:
Þes moncwealm wæs. . . ofer ealle menn gelíce, þéh þe sume deáde wǽron, sume uneáþe gedrycnede aura corrumpens generali cunctos tabe confecit; ut etiam quos non egit in mortem turpi macie exinanitos adflictosque dintiserit, Ors. 3, 3 ; S. 102, 10
Linked entry: -drycnan
swíðian
Entry preview:
Ne wæs ðæt tó wundrianne ðeáh ðe ðæs cyninges béne ðá hé mid Drihtne rícsade mid hine swíþode and genge wǽre nec mirandum preces regis illius iam cum Domino regnantis, multum valere apud eum, Bd. 3, 12; 8. 537, ig. to make firm, to fix Suíðigaþ figite
ge-wunelíc
Accustomed ⬩ wonted ⬩ usual ⬩ ordinary ⬩ consuetus
Entry preview:
Ðæm eádberhte wæs gewunelíc ðæt he wunode on dýgolre stówe that Eadberht was in the habit of dwelling in a secret place, Shrn. 82, 9: 88, 1. Eall ðæt wæs gewunelíc on ðisan lande all that was usual in this land, Chr. 1100; Erl. 236, 13: Blickl.
Linked entry: wune-líc
sealt
Entry preview:
Sió onlícnes sendde mycel wæter þurh hiora múþ swá sealt ( very salt ), Blickl. Homl. 245, 25. Eahtoðe wæs sealtes pund, ðanon him wǽron ða teáras sealte, Salm. Kmbl. 180, 16. Sealte ýða, Cd. Th. 205, 26; Exod. 441. Sealte sǽwǽgas, 240, 9; Dan. 384.
ge-þyncan
Entry preview:
Hé him selfum wæs lytel geðúht, Past. 113, 16, 17, 18. Se leóma wæs swíðe lang geþúht, Chr. 1097; P. 233, 29: Rún. 21. Þeáh ðá gecorenan Godes cempan sind feáwa geðúhte, Hml.
wrǽþu
Wrath ⬩ anger
Entry preview:
Hí wǽran intinga ðare wrǽðe ðe wæs betwyx him and ðan cinge, Chr. 1051; Erl. 182, 28. Hæfþ eal folc micele wrǽþe æt Gode þurh his ǽnne gilt, þe hé nolde healdan ða þincg. Wulfst. 174, 27. From tóweard wuráðo a futura ira, Mt. Kmbl. Lind. 3, 7
Linked entry: wrǽþ
gecoren-ness
Entry preview:
Sé wæs tó cynincge áhafen swýðor for folces gecorennysse þonne ðurh Godes rǽd, Hml. S. 18, 2. Þǽr wǽron bisceopas of gehwilcum burgum tó þǽre gecorennysse, 31, 268
Linked entry: ge-corenes
Greátan leag
Entry preview:
Probably Greatley, near Andover, Hants; Greatanleagensis Ealle ðis wæs gesetted on ðam miclan synoð æt Greátanleage, on ðam wæs se ærcebisceop Wulfhelme, mid eallum ðǽm æðelum mannum, and wiotan [and Æðelstáne cyninge] all this was established in the
ealling
Entry preview:
Hé wolde ealling (alning, v. l.) beón betweoh earfeðum, and hé symble lufode þá geþyldu; hé wæs fleónde ealling woruldlicra manna gemétinge and symble gyrnde ꝥ hé wǽre geǽmtigod tó his gebede inter adversa semper patientiam amplectens, conventus secularium
ge-winful
Entry preview:
Ic wolde ꝥ hyra lǽs wǽre gewinfulra utinam minus fuissent laboriosa, Nar. 2, 29.
stóc
Entry preview:
and add Ꝥ áborstene clif hreás ofdúneweard . . . and wæs farende oþ ꝥ hit cóm þǽr hit mynte feallan ofer ꝥ mynster, and ꝥ þonne wǽre hryre ealles þæs stoces (stówes. v. l.) and forwyrd ealra þǽra bróðra ingentis saxi moles erupta est, quae . . . veniens
weald-leðer
A rein
Entry preview:
Heó wæs on gyldenum scryd, and æt ðam wǽron gyldene hors, and on ðám wǽron ða wealdleðer swá up getíged, swá swá hig urnon tó heofenum up, Shrn. 156, 12.
swic-dóm
Entry preview:
Hé hire sǽde þurh hire swicdóm, bepǽht, on hwam his strengð wæs, Jud. 16, 5.
stycce-mǽlum
Entry preview:
Add Heó wæs fleónde. Ðá wæs Zosimus ryna hwaeðra sticmǽlum neár gefremed, Hml. S. 23 b, 189
neáh-tún
A neighbouring town
Entry preview:
A neighbouring town Sum eald man wæs in ðam néhtúne ðǽr ic wæs ðæs nama wæs Malchus there was an old man in the town near where I was, whose name was Malchus, Shrn. 36, 6
seofon-wintre
Entry preview:
Seven years old Mid ðý ic wæs seofonwintre cum essem annorum septem, Bd. 5, 23; S. 647, 21. Ic wæs syfanwintre, Beo. Th. 4847; B. 2428. Ðá ðá hé syfonwintre wæs, Homl. Skt. i. 3, 5
seonoþ
Entry preview:
Hér wæs geflitfullíc senoþ æt Cealchýþe, 785 ; Erl. 56, 7. Se hálga sinoþ, Bd. 4, 17; S. 585, 41. Æfter ealles sinoþes dóme, 3, 7; S. 530, 35. Be ðæm sinoþe se wæs geworden on ðam felda se wæs genemned Hǽþfeld, 4, 17 ; S. 585, 7.
frigenes
An asking ⬩ inquiry ⬩ a question ⬩ inrerrogatio ⬩ quæstio
Entry preview:
Wæs Édwine bealdra geworden on ðære frignesse Edwin was become bolder on that inquiry, Bd. 2, 12; S. 514, 10. Be monigum frignyssum ða ðe him nýdþearflíce gesewen wǽron de eis quæ necessāriæ vĭdēbantur quæstiōnĭbus, 1. 27; S. 488, 33
Linked entry: frignes
wleccan
To make lukewarm
Entry preview:
Ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðæm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólaþ, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ó ongunne wleccan, Past. 58; Swt. 447, 21
líc-tún
Entry preview:
Add: — Hit wæs eald þeáw on þissum landum ꝥ mon oft forðgefarene men innan cyrcean byrigde, and þá stówa þe wǽron tó Godes þeówdðme gehálgode . . . mon worhte tó líctúnum . . .