Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eafoþ

Entry preview:

Nú is þínes mægnes blǽd; eft sóna biþ þæt þec ádl oððe ecg eafoðes getwǽfeð, 1763. Wé frécne genéðdon eafoð uncúðes; úðe ic þæt þú hine selfne geseón móste, 960. Hine God mægenes wynnum, eafedum stépte, 1717. Cf. afol. Add

ed-sceaft

Entry preview:

Oþ edsceafte, Dan. 112. a new creature His gesceafta . . . of heora sǽde weorþaþ eft geedníwade, swylce hí þonne weordon tó edsceafte; . . . hí ǽlce geáre weorþaþ tó ædsceafte, Bt. 34, 11; F. 150, 12-16

hár-wenge

(adj.)
Grammar
hár-wenge, adj.

Hoary, grey-haired

Entry preview:

Hoary, grey-haired Hé wearþ fǽrlíce geþuht cnapa and eft hárwenge he suddenly appeared a youth, and again grey-haired, Homl. Th. i. 376, 13. Hé hæfþ síde beardas hwón hárwencge he has a good deal of hair on his face, rather grey, 456, 18

Linked entry: wang

be-lisnian

(v.)

To evirateemasculatecastratecastrarebelisnodbelistnodemasculatedA eunuch

Entry preview:

Sóþlíce synd belistnode, ðe of hyra módor innoðum cumaþ, and eft synt belistnode ða men ðe man belistnaþ, and eft synd belistnode ðe híg sylfe belismodon for heofona ríce sunt enim eunuchi, qui de matris utero sic nati sunt, et sunt eunuchi, qui facti

Linked entries: lisnian be-lisnod

níwian

(v.)
Grammar
níwian, p. ode

To renewrenovaterestore

Entry preview:

Eft níwige emendare, Mt. Kmbl. p. 2, 12. Wǽren ǽrendracen, gesend tó Ængla lande tó níwianne ðone geleáfan, Chr. 785; Erl. 57, 17. Eorþan neówiende anseón terrae novas faciem, Hymn. Surt. 97, 34

ende-stæf

An endconclusiondeath

Entry preview:

Hit on endestæf eft gelimpeð þæt se líchoma lǽne gedreóseð, B. 1753. Him þæt gehreówan mæg, þonne heó endestæf eft gesceáwiað, Sat. 541. Hæfdon hí on rímcræfte áwriten wera endestæf they had written down the date of men's death, An. 135. Substitute:

hreówsung

Entry preview:

Swelce hí hí mid ðǽre hreówsunga tó ðǽm áðweán ðæt hí hí mægen eft áfýlan cum idcirco se lacrymis lavant, ut mundi ad sordes redeant, Past. 419, 25.

ge-wundian

(v.)
Grammar
ge-wundian, p. ode; pp. ed, od

To wound

Entry preview:

To wound And eft he hym sende óðerne þeów and hí ðone on heáfde gewundodon, Mk. 12, 4. Hí hine mid spere gewundedon they wounded him with a spear, Homl. Th. i. 216, 23. Se swíðe gewundod wæs he was sore wounded, Chr. 755; Erl. 50, 8

un-þingod

(adj.)
Grammar
un-þingod, adj.

Unatonedunsettled

Entry preview:

Unatoned, unsettled Swá eác se ðe óðrum bismer cwið, oððe déð, ðeáh hé geswíce, and hit nǽfre eft ne dó, ðeáh hit bið gedón, ðæt hé dyde, and unðingad, gif hé hit ne bét neque qui contumelias irrogat, si solummodo tacuerit, satisfecit, Past. 54; Swt.

wæter-gesceaft

(n.)
Grammar
wæter-gesceaft, e; f.
Entry preview:

The watery element Swá ꝥ wæter wæs standende and beleác þá duru þǽre cyrican, efne swylce seó wætergesceaft (wæteres gesceaft) wǽre onwænded in fæstes wáges staðolfæstnesse sic stans aqua ecclesiae januam clausit, ac si illud elementum liquidum in soliditatem

ge-swǽre

(adj.)
Grammar
ge-swǽre, adj.

Heavyoppressedafflicted

Entry preview:

Heavy, oppressed, afflicted He lǽrde ǽlcne man ðe geswǽre and ofercumen, and eft gefriþod byþ, ðæt he swá ylce Gode þancode he taught every man that is oppressed and overcome, and afterwards is saved, that he in the same way should thank God, Ps.

fórn

(prep.; adv.)
Grammar
fórn, fórne; adv.

Beforecōram

Entry preview:

Th. ii. 168, 15, Óþ-ðæt he eft cume hyre fórne geán until he again comes opposite to it, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 8, 13; Lchdm. iii. 248, 17

wítnung-stów

(n.)
Grammar
wítnung-stów, e; f.

A place of punishment

Entry preview:

Oft men wurdon of ðisum lífe gelǽdde, and eft tó lífe árǽrde, and hí fela wítnungstówa and eác hálgena wununga gesáwon, 354, 28

Linked entry: wítung-stów

antefn

(n.)
Grammar
antefn, antefen, es; m.: e; f.
Entry preview:

Þæt hý ne beginnen náðer ne sealm ne antefene (-efen, v. l. ), R. Ben. 49, 5. Sealmas and antefenas, 39, 7. Antéfnas, Angl. xiii. 401, 518

ge-lád

Entry preview:

Norð út onefen þæt gelád, and swá eástweardes þæt hit cymeð eft wiðnioðan þæt gelád on Sæferne, ii. 150, 12-14

ge-sundlíce

(adv.)
Entry preview:

Add: safely Sió nafu færþ néhst ðǽre eaxe, forþý hió færþ gesundlícost, Bt. 39, 7; F. 222, 22. prosperously, happily Hé þæs rices twislunge eft tó ánnesse bróhte, and swá gesundlíce ealles weóld, þæt þá þe his yldran gemundon þearle swíþe wundredon,

heáfod-beorg

(n.)
Grammar
heáfod-beorg, es; m.
Entry preview:

Ǽrest on heáfdbeorh; ðonne on wyrtwalan . . . swá tó herpaðe; andlang herpaðes tó Imman beorge ; of Imman beorge eft on heáfodbeorge, 300, 7-22

un-lǽttu

(n.)
Grammar
un-lǽttu, f.
Entry preview:

Moral wretchedness, wickedness God gecýðde in þám for hwylcre scylde (blasphemy) se cniht wæs geseald swylcum éhterum; for þon þe his fæder nolde hine gerihtan þá hwíle þe hé lifde,þá ylcan unlǽttu hé lét hine eft edníwian þá þá hé sweltende wæs, Gr

Linked entry: -lǽttu

á-rétan

Grammar
á-rétan, Dele 'set right' (in last two passages á-rétan = to comfort),
Entry preview:

Be eallum þám þe gebrocode wǽron and eft árétte, 28, arg

deád-líce

(adv.)
Entry preview:

Þá beóð ádwealde þe wénað þæt se man scyle deádlíce swyltan ( die and have no life after death ), efne swá nýten, Wlfst. 5, 9