Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

lyswen

(adj.)
Grammar
lyswen, lyssen; adj.

corruptpurulentdepraved

Entry preview:

Ðonne se swile tóbyrst ðonne biþ seó micge lyswen swilce worms, L. M. 2, 17; Lchdm. ii. 198, 26

Linked entries: lisne lyssen lysu

pín-hnutu

(n.)
Grammar
pín-hnutu, gen. dat. -hnyte ; pl. -hnyte ; f.
Entry preview:

A pine-nut, fir-cone Seó eorþe stent on gelícnesse ánre pínnhnyte, Lchdm.iii. 258, 6. Genim of pín-hnyte .xx. geclǽnsodra cyrnela, ii. 180, 19

Linked entry: hnutu

pricel

(n.)
Grammar
pricel, es; n. (?)
Entry preview:

A prickle, sharp point Seó rǽding pingþ ðæne scoliere mid scearpum pricele, Anglia viii. 308, 1. Wið priclom contra stimulos, Lk. Skt. p. 3, 6

Linked entry: pricels

ge-sceaft

Grammar
ge-sceaft, <b>; I 2 a.</b>
Entry preview:

Add Seó wæteres gesceaft liquidum elementum, Gr. D. 220, 17. ꝥ is s

blóstmian

(v.)
Grammar
blóstmian, part. blóstmiende; p. ode; pp. od

To BLOSSOM, blowefflorere

Entry preview:

To BLOSSOM, blow; efflorere Seó beorhtnes ðæs blóstmiendan feldes wæs gesewen the brightness of the blossoming field was seen, Bd. 5, 12; S. 629, 38

geornung

(n.)
Grammar
geornung, gyrning, e; f.

A yearning, desire, diligence

Entry preview:

A yearning, desire, diligence Ic haue geheórd seo kyninges Æðelrédes geornunge I have heard king Ethelred's desire, Chr. 675: Erl. 37, 21. Geornung industria, Lye

Linked entry: gyrning

tán

(n.)
Grammar
tán, e; f.

A toe

Entry preview:

A toe Tán mentagra, (seó) micele tán allox, Wrt. Voc. i. 45, 24, 25. Mid tánum cum mentagris, Lchdm. i. lxxi, 13 (cf. lxxiv, 21)

á-pullian

(v.)
Entry preview:

Add: — Gif þú smyrest hraðe ðá stówe þe þá hǽr beóð of ápullud, ne geþafað seó smyrung ꝥ hý eft wexen, Lch. i. 362, 10

Linked entry: pullian

flyge

Entry preview:

Mid þan þe se strǽl on flyge wæs, þá cóm windes blǽd foran ongeán, ꝥ seó strǽl wearð eft gecyrred, Bl. H. 199, 20. Add

ge-híwcáþlician

(v.)
Grammar
ge-híwcáþlician, p. ode
Entry preview:

To make familiar to For ðí is eallum geleáffullum mannum tó wacienne, for ðan ðe seó éstfulnys þǽre wæccan is gehíwcúþlicud eallum hálgum, Nap. 30

un-wuniendlíc

(adj.)
Grammar
un-wuniendlíc, un-wunigendlíc; adj.

Uninhabitable

Entry preview:

Uninhabitable Beóð twégen dǽlas on twá healfa ðam gemetegodum dǽle unwuniendlíce, for ðan ðe seó sunne ne cymð him nǽfre tó, Lchdm. iii. 262, 2

Linked entry: wunigend-líc

riht-dónde

(n.)

right-doing

Entry preview:

Seó duru ðæs heofonlícan ríces biþ ontýned ðǽm rihtgelýfendum monnum and ðǽm rihtdóndum, 61, 10

cugele

(n.)
Grammar
cugele, cugle, cuhle, an; f.

A COWLmonk's hood cuculla

Entry preview:

Seó cuhle the cowl R. Ben. 55

Linked entry: cúle

tó-ícness

(n.)
Grammar
tó-ícness, e; f.

Increase

Entry preview:

Increase Mid ðý ðá seó gesetenes ðæs heofonlícan lífes dæghwamlíce tóécnesse nom cum vitae coelestis institutio quotidianum snmeret augmentum. Bd. 3, 22; M. 226, 31

fácen-líce

(adv.)
Entry preview:

Sum fǽmne hí fácenlíce híwode sárlíce seóce, Hml. Th. ii. 506, 5. Add

sunn-stede

(n.)
Grammar
sunn-stede, es; m.
Entry preview:

Gǽþ seó sunne norðweard óð ðæt heó becymþ tó ðam tácne ðe is geháten Cancer, ðǽr is se sumerlíca sunnstede . . . seó sunne cymþ eft súð tó ðam winterlícan sunnstede, Lchdm. iii. 250, 10-24. Ða Gréciscan onginnaþ hyra geár æt ðam sunnstede, 246, 19.

a-þístrian

(v.)
Grammar
a-þístrian, p. ode ; pp. od

To overcloudto be eclipsedobscurari

Entry preview:

To overcloud, to be eclipsed; obscurari Seó sunne aþístrode the sun was eclipsed, Chr. 540; Ing. 22, 22 : Bt. Met. Fox 6, 8 ; Met. 6, 4

ge-windwian

(v.)
Grammar
ge-windwian, p. ode; pp. od

To blow

Entry preview:

To blow Seó onbláwnes ðære heofonlícan onfæðmnesse sý gewindwod on ðé let the inspiration of the heavenly embrace be blown into thee, Blickl. Homl. 7, 27

wræc-wíte

(n.)
Grammar
wræc-wíte, es; n.

Punishment

Entry preview:

Punishment Seó ǽreste módor ðyses menniscan cynnes wræcwíte middangearde bróhte, ðá heó Godes bebodu ábræc, and on ðis wræcwíte áworpen wæs, Blickl. Homl. 5, 24-26

æt-standend

(n.)
Grammar
æt-standend, es; m.
Entry preview:

A bystander, an attendant Seó heofenlice cwén cwæð tó hire ætstandendum, Hml. Th. i. 450, 31. Hé þone Hǽlend bodode eallum ætstandendum, Hml. S. 29, 255