un-gesǽliglíce
unhappily ⬩ miserably ⬩ wickedly
Entry preview:
Similar entries v. un-gesǽllíce Swá ungesǽliglíce Iudas ðam láreówe deáð sǽtade, swá him eall his líf tó ungesǽlðum wearð, Homl. Ass. 161, 225
Linked entry: ge-sǽliglíce
wiþerweard-líc
Unfavourable ⬩ adverse ⬩ hurtful
Entry preview:
Similar entries v. wiþer-weard, V. Nis cristenum monnum nán ðing swá wiðerweardlíc and hefigtýme swá swá oferfyl nihil sic contrarium est omni christiano quomodo crapula, R. Ben. 63, 20.
capian
Entry preview:
Substitute: To look; úp capian to look up, lie on one's back Gyf seó sunne hine ( the moon) onǽlð ufan, þonne stúpað hé, . . . gyf heó hine ontend neoðan, þonne capað hé úp; for þan þe hé went ǽfre þone hricg tó þǽre sunnan weard, Lch. iii. 266, 20-
fefer-ádl
Entry preview:
Wearð hé untrum on feforádle, Bl. H. 217, 16: 227, 5: 209, 11. Miclum feberádlum magnis febribus, Lk. L. 4, 38: Mt. L. 8, 15. Add
ofer-grówan
Entry preview:
growth (of a tree) Se fiicbeám . . . stód unnyt; for ðǽm him wearð ierre se góda wyrhta, for ðǽm hé ofergreów ðæt land bútan wæsðme.
tó-geótan
Entry preview:
Wearð swá mycelu wynsumnes þæs æþelestan stences tóstrogden and tógoten ( aspersa ) geond eall ꝥ hús, 282, 19
ofer-fleón
to fly over
Entry preview:
Th. 5043; B. 2525 it might be better to take ofer separate from fleón :-- Nelle ic beorges weard ofer fleón fótes trem I mean not to flee the dragon [by retiring] over even part of a foot's space.]
waroþ
Entry preview:
Óð ðone mǽran wearoð ( of Sicily ), Met. 1, 14. Nǽnig cépa ne seah ellendne wearoð (-od, MS.) nec nova littora viderat hospes, 8, 30. Weroþ, Bt. 15 ; Fox 48, 13. Ðǽr ( at the Red Sea ) wǽron ða wareðas dríge, Ps. Th. 105, 9.
Linked entry: wearoþ
efen-sárig
Even or equally sorry ⬩ æque tristis, compassus
Entry preview:
Even or equally sorry; æque tristis, compassus He wearþ hyre sáre efensárig ille ĕrat ejus dŏlōri compassus, Greg. Dial. 2, 1, Lye
weder-dæg
A day of fine weather, a fine day.
Entry preview:
A day of fine weather, a fine day. v. weder, I a Beorht sumor, wearme wederdagas, Exon. Th. 191, 30; Az. 96
on-hirdan
to comfort, strengthen, encourage
Entry preview:
to comfort, strengthen, encourage Manegum wearþ hige onhyrded þurh his hálig word, Apstls. Kmbl. 105 ; Ap. 53: Elen. Kmbl. 1678; El. 841
weder
weather, condition of the atmosphere ⬩ good weather ⬩ wind, storm, breeze, air ⬩ weather (as in weather-bow, -bound), wind.
Entry preview:
Wearð ðæt wæder swíðe strang, ðæt ða eorlas ne mihton ge*-*witan hwet Godwine eorl gefaren hæfde, Erl. 183, 3. Hé ðǽs wederes ábád, 1094; Erl. 229, 36: 1097; Erl. 234, 20. Hé wearð þurh weder gelet, Erl. 233, 34.
a-gelwan
To stupefy ⬩ astonish ⬩ stupefacere ⬩ conster-nare
Entry preview:
To stupefy, astonish; stupefacere, conster-nare Ðá wearþ ic agelwed then I was astonished, Bt. 34, 5; Fox 140, 9
Linked entry: a-gælwed
frécenlíce
Dangerously ⬩ perīcŭlōse
Entry preview:
Dangerously; perīcŭlōse Scipio frécenlíce gewundod wearþ Scipio was dangerously wounded, Ors. 4, 8; Bos. 89, 40: Lchdm. iii. 156, 26
Linked entry: frǽclíce
ende-byrdes
Orderly, for order ⬩ per ordinem, ordĭnātim
Entry preview:
Orderly, for order; per ordinem, ordĭnātim Ðe him ródera Weard endebyrdes gesette which the Guardian of the skies has orderly appointed for them, Bt. Met. Fox 11, 41; Met. 11, 21.
Linked entry: ende-byrd
heofon-ríce
The kingdom of heaven
Entry preview:
Heofonríces weard auctorem regni cælestis, Bd. 4, 24; S. 597, 20: Cd. 69; Th. 82, 17; Gen. 1363
ge-wérgian
To weary ⬩ fatigue ⬩ fatīgāre
Entry preview:
To weary, fatigue; fatīgāre He gewérgad sæt he sat wearied, Beo. Th. 5697; B. 2852: Exon. 51 a; Th. 178, 12; Gú. 1243. Mauritanie wǽron mid ðam gewérgode the Mauritanians were wearied by it, Ors. 5, 7; Bos. 107, 7.
sealt-stán
Entry preview:
Lothes wíf wearð áwende tó ánum sealtstáne ( in statuam salis ), Gen. 19, 26: Anglia vii., 48, 472
wleccan
To make lukewarm
Entry preview:
Ǽlc wæter bið ðý unwerodre tó drincanne, æfter ðæm ðe hit wearm bið, gif hit eft ácólaþ, ðonne hit ǽr wǽre, ǽr hit mon ó ongunne wleccan, Past. 58; Swt. 447, 21
burg-man
Entry preview:
Hí wendon him tó þǽre burge ( Dover ) weard and ofslógon má þanne .xx. manna, and þá burhmen ofslógon .xix. men on óðre healfe, Chr. 1048; P. 173, 4. Lǽde hine sum ealdormann hine geond þás burh and secge þám burhmannum, Hml. A. 99, 235. Add