Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

wering

(n.)
Grammar
wering, e; f.
Entry preview:

A dam Ðæt wæter, ðonne hit bið gepynd, hit fundaþ wið ðæs ðe hit ǽr from com . . . Ac gif sió pynding wierð onpennad, oððe sió wering wirð tóbrocen, ðonne tófléwð hit eall, Past. 38; Swt. 277, 8. v. werian, <b>I a</b>; be-werung

Linked entry: werung

ge-folgian

(v.)
Grammar
ge-folgian, p. ode
Entry preview:

To reach, attain Ðonne hé him ǽr tíde tó tióððæt hí ne magon ne ne cunnon, ðonne is him tó ondrædanne ðæt him weorðe tó lore ðæt hié tó ryhtre tíde gefolgian meahton ne cum arripiunt intempestive quod non valent, perdant quod implere quandoque tempestive

hǽþenisc

Entry preview:

Gé sǽdon ꝥ eów selfum wǽre betere ꝥ gé eówerne crístendóm forléten and tó þǽm hǽðeniscan þeáwum fénge þe eówre ieldran ǽr beeódon, 6, 37; S. 296, 21. Add: —

hǽl

Grammar
hǽl, omen.
Entry preview:

Nǽfre hé on aldordagnm ǽr ne siððan heardran hǽle healþegnas fand never in all the days of his life, before or since, less auspiciously (cf. Icel. íllu heilli malo augurio ; m evil hour) did he come upon hall-thanes, B. 719. Add

lama

Entry preview:

Seó wæs ǽr fíf geár loma, Shrn. 128, 20. Þes lama wǽdla búton handcræfte (cf. sé læg bedryda fram cildháde oð his geendunge, 96, 21), Hml. Th. ii. 98, 16. Add

gamel

Grammar
gamel, gamol.

of great ageancient, of a time long past

Entry preview:

Gomol bið snoterost, fyrngeárum fród, sé þe ǽr fela gebídeþ, Gn. C. II. of things Sweord, gomele láfe, B. 2563. ancient, of a time long past Gomele gefyrn ealra cyninga cyning sægdon tóweard, Cri. 135

fǽr

a calamitydisasterevilaccident

Entry preview:

Ǽr him fǽr Godes aldre gesceóde ere the calamity sent by God destroyed them, Dan. 592. Ne con hé yfles andgiet, ǽr hit hine on fealleð. Hé þonne onfindeþ, þonne se fǽr cymeð, Dóm. 73.

Linked entry: fǽr

ge-sibsumian

(v.)
Entry preview:

Add: to become gesibsum, come to an agreement, be reconciled Gang ǽr and gesybsuma wið þínne bróðer vade prius reconciliari fratri tuo, Mt. 5, 24.

tíma

Grammar
tíma, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Add Gýfernyss déd ꝥ man yt ǽr tíman, Hml. S. 16, 269. Hét hé him beran bere tó sǽde, and ofer ǽlcne tíman ðá eorðan seów ( allatum hordeum ultra omne tempus serendi terrae commendavit, Vit. Cuth. 19), Hml. Th. ii. 144, 12.

a-cwelan

(v.)
Grammar
a-cwelan, he -cwilþ, pl. -cwelaþ; p. -cwæl, pl. -cwǽlon; pp. -cwolen, -cwelen, v. n.

To dieperishmori

Entry preview:

Ofercumen biþ he ǽr he acwele he will be overcome ere he dies, Exon, 90b; Th. 340, 10; Gn. Ex. 114. Monige men hungre acwǽlon many men died of hunger, Chr. 918; Erl. 104, 13

a-þierran

(v.)
Grammar
a-þierran, p. de; pp. ed

To wash off or awayrinsemake cleanpurgecleardiluere

Entry preview:

To wash off or away, rinse, make clean, purge, clear; diluere Hit is þearf, ðæt sió hond sié ǽr geclǽnsad, ðe wille ðæt fenn of óðerre aþierran necesse est ut esse munda studeat manus, quæ diluere sordes curat, Past. 13, 1 ; Hat. MS. 16 b, 8

earning-land

(n.)
Entry preview:

Cf. the expression in the same charter: Wé wrítað him ðone croft . . . ðæt hé hæbbe hit swá rúm tó bóclonde, swá hé ǽr hæfde tó lǽnlonde, C. D. iii. 258, 27

ed-níwung

Entry preview:

Ðá edníwunge and ðá láre hí forsáwen, ðǽr hí ǽr ne ongéten ðone hryre and ðá tóworpennesse aedificationis verba contemnerent, nisi prius ruinam suae destructionis invenissent, Past. 443, 16. Add

geó-dæg

(n.)
Entry preview:

., and cf. ǽr-dæg

on-erian

(v.)

to plough up

Entry preview:

to plough up Wé ma lufiaþ ðone æcer ðe ǽr wæs mid þornum áswógen and æfter ðæm ðe ða þornas beóþ áheáwene and se æker biþ onered bringþ gódne wæsðm plus terram diligimus, quae post spinas exarata fructus uberes producit, Past. 52, 9; Swt. 411, 18

hláfmæsse-dæg

(n.)
Grammar
hláfmæsse-dæg, es; m.

Lammas-day, the first of August

Entry preview:

Ǽr hláfmæsse [dǽge?], L. M. 1, 72; Lchdm. ii. 146, 9. Æfter hlámmǽssedæge, Chr. 1100; Erl. 235, 33

Linked entry: hláf-mæsse

ge-wenian

(v.)
Entry preview:

Cf. þone ilcan mete þe se láreów hí ǽror mid tame getéde, Met. 13, 44), Bt. 25 ; F. 88, 18. to draw, attract to or from. v. ge-wenian; in Dict. and wenian ; II

hræd-ness

Entry preview:

Hé mid ealre hrædnysse onféng his ǽrran hǽle salutem pristinam citius recepit, 157, 14.

ele-byt

(n.)
Grammar
ele-byt, -bytt, e; f. [ele oil, byt a bottle]

An oil vessel or cruet, a chrismatorylentĭcŭla

Entry preview:

An oil vessel or cruet, a chrismatory; lentĭcŭla Elebyt ǽrenu lentĭcŭla, Cot. 121

weorþ-georn

(adj.)
Grammar
weorþ-georn, adj.
Entry preview:

Lá wísan menu, gáþ on ðone weg ðe eów lǽraþ ða foremǽran bisna ðara gódena gumena and ðæra weorþgeornena wera ðe ǽr eów wǽron ( ite nunc fortes, ubi celsa magni ducit exempli via ).