swíþ-hreówness
Entry preview:
Violent grief, remorse Þǽr is eágena wóp and tóða gristbítung; . . . and þǽr is egesa and fyrhto; and þǽr is swíðhreównes; and þǽr is unrihtwísnes, Verc. Först. 173
Linked entry: hreów-ness
pistol-rǽdere
Entry preview:
Pistolrǽdere, swá oft swá hé mid mæssehacelan byþ gescrýd, hé dó of hí þænne hé rǽd pistel; þǽm gerǽddum eft mid þǽre hé sí gescrýd, Angl. xiii. 406, 581-586. Þænne se pistelrǽdere gá upp tó rǽdenne þá rǽdincge, 417, 739.
feórþa
Entry preview:
Wæs xxxiii wintra and þæs feórþan dǽl þæt hé lífes wegas tácnode for 33 years and part of the thirty-fourth he pointed out the ways of life, Bl. H. 129, 16. Feórþe (ðiú feórða, L.) þǽre wacone quarta vigilia, Mt. R. 14, 25. Ðá feárða wacan, Mk. L.
nealles
Entry preview:
Þæt áttor nales þæt án (nalæs ꝥ ón, v.l.) eallum middan-geardes ciricum þæt hé strægd, ac hit eác swylce in ðis eáland becóm. uirus non solum orbis totius, sed et insularum ecclesiis aspersit, Bd. l, 8; Sch. 29, 14
spendan
Entry preview:
Þám spédigum gedafenað þæt hé spende and dǽle; ðám wǽdlan gedafenað þæt hé gebidde for ðane dǽlere, Hml. Th. ii. 256, 32. Add
fyrhtan
to make afraid ⬩ to become afraid.
Entry preview:
Þæt hí ne fyrhte þæt gewin ðæs síðfætes, Bd. 1, 23; Sch. 50, 3. Fyrhtede wérun conterriti, Lk. R. 24, 37. to become afraid. v. Rtl. 102, 21 (in Dict.)
for-þencan
Entry preview:
Þú þe ús sealdest þæt geþyld þæt wé ús ne forþóhton on nánum geswince ne on nánum ungelimpe Deus per quem non cedimus adversitatibus, Solil. H. 7, 15.
hell-cund
Infernal ⬩ devilish
Entry preview:
Infernal, devilish Þæt helcunde wered the host of devils. Wlfst. 254, 15
strǽlian
Entry preview:
Þæt hý strǽlien (sagittent) on dígelnissum unwemme, Ps. Rdr. 63, 5. Add
cyne-botl
Entry preview:
Þæt hí on Rómánisce wísan árǽre his cynebotl, Hml. S. 36, 39. Add
fullwiht-wæter
Entry preview:
Baptismal water Þæt tácnode ꝥ ðurh his blód fulwihtwæter gewyrþan sceolde, Nap. 27
á-screádian
Entry preview:
Þæt hí þá misweaxendan bógas of áscreádian, Hml. Th. ii. 74, 12. Add
dreórignys
Entry preview:
Þæs cildes dreórignysse gefréfrian, Hml. Th. ii. 134, 18. Dreórinyssa fletus, Germ. 401, 39. Add
hrycg
Entry preview:
Geseah hé ꝥ þǽr sæt án deófol on þǽre cú hrycge, Hml. S. 31, 1047. a ridge. v. gráf-, lǽg-, middel-, sand-, stán-, timber-hrycg, and Midd. Flur. s. v
metsian
Entry preview:
Add Ǽghwilc hine sylfne metsode swá swá hé mihte oþþe wolde; sum him mid bær þæs líchaman genihtsumnysse, sum þǽra palmtreówa æppla, sum beána mid wætere ofgotene each provisioned himself as he could or would; one carried with him a sufficiency for the
ge-freólsian
Entry preview:
Ox. 1493. to free from an unpleasant condition (e. g. doubt) Þú mé hæfst gefreól-sod (-frýlsod, v.l. ) þǽre tweóunge mínes módes, Bt. 41, 3; F. 248, 25. to celebrate a festival Is heó wel wyrðe þæt hire ácennednys árwurðlíce gefreólsod sý, Hml.
fore-sceáwian
to foresee ⬩ to provide for ⬩ to provide ⬩ give for use
Entry preview:
Add: to observe beforehand, consider the future Se man gewilnað þæt hé hlísful sý, and nele foresceáwian þæt úre líchaman beóð áwende tó dúste, Hml. Th. ii. 220, 29.
hnesce
soft ⬩ tender ⬩ soft ⬩ gentle ⬩ soft ⬩ tender ⬩ gentle ⬩ effeminate
Entry preview:
Gl. 502. yielding to temptation, inclined to wantonness, effeminate Se óðer heáfodleahter is gecweden forliger oððe gálnyss, þæt is þæt se man sý hnesce on móde tó flǽsclicum lustum, Hml. Th. ii. 220, 4. unable to endure hardship, &c.
fæstlíce
fast ⬩ firmly ⬩ constantly ⬩ persistence ⬩ fast ⬩ strictly ⬩ speedily ⬩ at once
Entry preview:
Similar entries Cf. fæste; II a Ic þæt fæstlíce bebeád ðæt se mon sé ne wǽre mid his wǽpnum gegerwed, þæt hine mon scolde mid wǽpnum ácwellan legem dixi me in eum animadversurum qui non indutus armis deprehensus esset, Nar. 9, 27: Bl.
ge-liger
Entry preview:
Ic eom ondetta sodomiscre synne þe hié on gegyltan, þæt is geligre, Angl. xi. 98, 21. Geligeres prostibuli (v. forlig-gang), Wrt. Voc. ii. 65, 77. Þurh ꝥ grimme bismergleów þæs mánfullan geligeres, Hml. S. 23 b, 451.