Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

stihtere

(n.)
Grammar
stihtere, es ; m.
Entry preview:

A disposer, director Ðæt hié geornlíce geðencen mid hú micelre giefe ofer him wacaþ se Scippend and se stihtere ealra gesceafta ðonne hé hí nyle lǽtan tó hiera ágnum wilnungum ut sollicita consideratione perpendant, Creator dispositorque cunctorum quanta

ýþ-bord

(n.)
Grammar
ýþ-bord, es; n.
Entry preview:

A ship's side Ðonne sǽrófe snelle mægne árum bregdaþ ýðborde neáh ( sitting near the side of the ship ), Exon. Th. 296, 27; Crä. 57. Swá eów scipweardas ofer ýðbord ( speaking across the ship's side; cf. over-board) unnan willaþ, Andr. Kmbl. 595; An.

ge-drycnan

(v.)
Grammar
ge-drycnan, pp. ed
Entry preview:

To dry up, emaciate with disease Án wind cóm, and se wól mid þǽm winde. Þes moncwealm wæs. . . ofer ealle menn gelíce, þéh þe sume deáde wǽron, sume uneáþe gedrycnede aura corrumpens generali cunctos tabe confecit; ut etiam quos non egit in mortem turpi

Linked entry: -drycnan

mearu-lic

(adj.)
Grammar
mearu-lic, adj.
Entry preview:

Soft, easy, luxurious Þá onféng heó þis bebod æt Sancta Marian, ꝥ heó náht ofer ꝥ ne dyde leóhtlices ne mægdenlicre wísan oððe merwelicre, ac ꝥ heó forhæfde hí sylfe fram unnyttum hleahtre and plegan mandatum accepit, ut nihil ultra leve el puellare

seomian

(v.)
Entry preview:

Add Á his lof standeð mycel and mǽre ond his miht seomaþ éce and edgiong ofer eall gesceaft, Hpt. 33, 73, 27. Add Heó wæs gestelled mid líchamlicre mettrumnesse and seonode (seomode,?) laman legre and manega gǽr wæs hleoniende in hire bedde molestia

stelan

Entry preview:

Þá gewunode án þeóf ꝥ hé stáh ófer þone hege and dígellíce stæl (stæll, v. l. ) þá wyrta, Gr. D. 23, 24. Gang nú, and æfter þysum ne stel þú nán þing, 25, 19. Hé begann tó stelenne on heora gewunan he began to steal according to their custom, Ælf. T.

wer-þeód

(n.)
Grammar
wer-þeód, e; f.
Entry preview:

a people, nation; pl. nations, men Wé ðé freóndlíce on ðisse werþeóde wíc getǽhton, Cd. Th. 162, 26; Gen. 2687: Elen. Kmbl. 1283; El. 643. On ðære werþeóde, Andr. Kmbl. 273; An. 137. Ðú ðás werðeóde gesóhtest, Cd. Th. 149, 21; Gen. 2478: 171, 2; Gen.

ge-bæc

(n.)
Grammar
ge-bæc, es; n. [bacan to bake]

Anything bakedquod est tostum

Entry preview:

Anything baked; quod est tostum Ic geseah swefen, ðæt ic hæfde þrí windlas mid meluwe ofer mín heáfod, and on ðam ufemystan windle wǽre manegra cynna gebæc ego vīdi somnium, quod trio canistra fārīnæ habērem sŭper căput meum, et in ŭno canistro, quod

Linked entry: -bæc

in-gelǽdan

(v.)
Grammar
in-gelǽdan, p. de

To leadbring inintroduce

Entry preview:

To lead or bring in, introduce Ingelédde ofer hie Drihten weter séwe the Lord brought upon them the water of the sea, Cantic. Moys. 23; Thw. notæ, p. 30. Óþ ðæt ic ðé ingelǽde on mínes Fæder hús until I bring thee into my father's house, Blickl. Homl

ge-trýwþ

(n.)
Grammar
ge-trýwþ, e; f.

A covenanttreatypledgefaithfidelityfœduspignus

Entry preview:

A covenant, treaty, pledge, faith, fidelity; fœdus, pignus Ofer ealle ða getrýwþa ðe he him geseald hæfde against all the pledges which he had given him, Chr. 1001; Erl. 136, 15: 1093; Erl. 229, 19. Lytle getrýwþa wǽron mid mannum there has been little

Linked entry: ge-treówþ

Sunnan-ǽfen

(n.)
Grammar
Sunnan-ǽfen, es; m.
Entry preview:

The evening before Sunday On Sunnan-ǽfen dominica uespera, Anglia xiii. 396, 447. Gif esne ofer dryhtnes hǽse wyrce an Sunnan-ǽfen efter hire setlgange óð Mónan-ǽfenes setlgang, L. Wih. 9; Th. i. 38, 19. Hí lǽddon hine tó hiora hústinge on ðone Sunnan-ǽfen

Wódnes-dæg

(n.)
Grammar
Wódnes-dæg, es; m.

Wednesday

Entry preview:

Wednesday Wódnesdæges nama wæs of Mercurio, Anglia viii. 321, 16. On Wódnesdæg, Mt. Kmbl. Rubric 3, I. 13 and often;Homl. Skt. i. 12, I : R. Ben. 155, 16: Wulfst. 180, 25. On ðone óðerne Wódnesdæg ofer Pentecosten, Mt. Kmbl. Rubric 5, 17. . iiii. Wodnesdagas

Linked entry: Wóden

wræc-síþian

(v.)
Grammar
wræc-síþian, p. ode

To betravel in a foreign country, to be in exile

Entry preview:

To be or travel in a foreign country, to be in exile Ic wræcsíðige peregrinor, Ælfc. Gr. 25; Zup. 145, 19. Ðæt hine mann ásende ofer sǽ on wræcsíð tó sumum wéstene, on ðam ðe cristene menn for geleáfan fordémde wræcsíðedon, Homl. Th. i. 560, 22. Tó wræcsíðienne

cyne-ríce

Entry preview:

Add: royal power or authority Óswoldes cyneríce wearð gerýmed swá ꝥ feówer þeóda hine underféngon tó hláforde, Hml. S. 26, 104. Næs nán eorðlic cynincg ofer hí cyneríce underféncg, 18, 7. [Laws for a haill country and kinrick, Rob Roy i. 216. v. N. E

cwacian

(v.)
Entry preview:

Ðonne þú pipor habban wille, þonne cwoca þú mid þínum scytefinger ofer óþerne, Tech. ii. 123, 14. Gif sino clæppette and cwacige, Lch. ii. 6, 15. Eal hit bið bifiende and cwaeiende, Wlfst. 26, 1. Cwacende (cuaciende, L.) tremens, Lk. R. 8, 47. Cuacende

ígeoþ

Entry preview:

Add: ígeþ, ígþ Tó ðon crundele ðe se ígð on stent, C. D. v. 193, 33. Út ongeán streám tó snítan-íge, on norðhealfe þæs ígeðes,C. D. B. ii. 374, 15. Ofer ðonæ ígað, C. D. v. 173, 23. Andlang eaxan oþ focgan ígeþas, of focgan ígeþum, Cht. Crw. 3, 3; C.

ufan

Grammar
ufan, <b>. II.</b> ¶
Entry preview:

add: literal Sleá man of þá hand þe hé ꝥ fúl mid worhte, and sette ufan on (uppon, v.l. ) þá mynetsmiððan. Ll. Th. i. 206, 21. figurative Þ hine man forgulde mid healfan punde; gif wé þonne gyld árǽrdon, ꝥ him man ýhte ufon on ꝥ be his wlites weorðe

ofering

(n.)
Grammar
ofering, e; f.

Superfluity

Entry preview:

Superfluity Gif ðú ofer gemet itst oððe drincst oððe cláþa ðé má on hæfst ðonne ðú þurfe seó ofering ðé wurþ tó sáre cujus satietatem si superfluis urgere velis, quod infuderes fiet noxium, Bt. 14, 1; Fox 42, 16. Hé wilnigen mid oferinge hiora gítsunga

feówertyne

(n.; num.; adj.)
Grammar
feówertyne, adj.

FOURTEENquătuordĕcim

Entry preview:

FOURTEEN; quătuordĕcim Feówertyne cneóressa genĕrātiōnes quătuordĕcim, Mt. Bos. 1, 17. Cómon feówertyne Geáta gongan fourteen Goths came marching, Beo. Th. 3287; B. 1641: Andr. Kmbl. 3185; An. 1595. Óþ-ðæt feówertyne niht ofer Eástron until fourteen

Linked entry: feówertene

fóre-meahtig

(adj.)
Grammar
fóre-meahtig, fóre-mihtig; adj.

Prepotentmost mightypræpŏtens

Entry preview:

Prepotent, most mighty; præpŏtens Ða fóremeahtige folces rǽswan the prepotent chieftains of the folk, Cd. 80; Th. 100, 24; Gen. 1669. Ðǽr he ealdordóm onféhþ, fóremihtig ofer fugla cynn where it [the phœnix] receives supremacy, most mighty over the race

Linked entry: fóre-mihtig