Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-geondan

(prep.; adv.)
Entry preview:

Begeondan lordánen, Mt. 19, l. temporal Ne mæg beón ǽr þám dæge ne begeondan xiii. Kl. Mai . . . ne mæg beón ǽr xi. kl. Aprl., ne begeondan vii. kl. Mai, Angl. viii. 309, 38-40. adv.

ge-fylcea

(n.)
Grammar
ge-fylcea, (?), an; m.
Entry preview:

Of þǽm teóndscipe þe ús ǽr betweónum wæs ꝥ Porrus se kyning seoðþan wæs mé freónd and eallum Gréca herige, and mín geféra and gefylcea (my comrade and ally; or ?

Linked entry: fylcea

ge-willian

(v.)
Grammar
ge-willian, p. ode
Entry preview:

Wyrte þe hé ǽr mid stale gewilnode (-willade, v. l. ), Gr. D. 25, 16. Giwillian desiderare, Ps. Srt. 118, 20

Linked entry: willian

hǽþa

(n.)
Grammar
hǽþa, an ; m.
Entry preview:

Parching by heal Hé gebæd ꝥ God forgeáfe þǽe eorðan rénas, for þan ðe se hǽða þá hýnde ðá eorðan . . . þá ásende Drihten rénscúras aad þá eorðan gewæterode þe ǽr wæs forburnen, Hml.

hróf-leás

(adj.)
Entry preview:

Ealdréð hæfð geunnen Ædestán sumne dǽl landes, ðæt synd twá hída mid ðám ðe hé ǽr hæfde and mid ðám hrófleásan lande, C. D. iv. 262, 14

un-gearowitolness

(n.)
Grammar
un-gearowitolness, e; f.
Entry preview:

Want of ready wit, want of clear thought For þon wé hí geseóð swylce hit sý ǽr sunnan uppgange, for þon þe hit nú gýt is in sumre glímunge and ungearewitolnesse (-gearu-, v.l.) úres módes quia quasi in quodam mentis crepusculo haec velut ante solem videmus

witon

Entry preview:

Næse, lá, nese; uton ne forlǽtan gyét ðás bóc ǽr ic sweotolor ongytan magæ þæt þæt wit embe sint concludamus hoc primum volumen . . . Non sinam omnino concludi hunc libellum, nisi mihi modicum quo intentus sim de vicinia lucis aperueris, Solil.

rót-hwíl

(n.)
Grammar
rót-hwíl, e; f.
Entry preview:

Forlǽt mé nú tó sumre róthwíle on ðisse weorulde ǽr ic hire of gewíte remitte mihi ut refrigerer prius quam eam, 38, 16

on-líce

(adv.)
Grammar
on-líce, adv.

Like, in like manner

Entry preview:

Onlícost dydon swelce him nǽfre ǽr ðæm gelíc yfel an ne becóme, Ors. 3, 10; Swt. 140, 10; Past. 17; Swt. 123, 7

snǽding

(n.)
Grammar
snǽding, e; f.

A (slight?) meal a meal to take food

Entry preview:

Ðære wucan rǽdere gange tó hláfe and drince) ǽr ðan ðe hé áginne rǽdan R. Ben. Interl. 70, 4

Linked entry: snǽdan

hlóþian

(v.)
Grammar
hlóþian, p. ede

To take booty, rob, spoil

Entry preview:

Ða ðe monige geár ǽr hí onhergedon and hlóþedon qui per multos annos prædas in terra agebant, 1, 14; S. 482, 19

Linked entry: hleóþian

á-tendan

to light upto expose to severe trialto exciteinflame

Entry preview:

Add: to light up Swá swá seó sunne hine átent (the moon), Lch. iii. 266, 25 note. to expose to severe trial Wé wǽron átende grimlíce swýðe ǽr wé mihton þás geréna áspyrian, Angl. viii. 312, 48. to excite, inflame Fram átendendum his deófle ab accensore

Geóla

(n.)
Grammar
Geóla, Iúla, an; m. [geól Yule]

The YULE or Christmas month, that is, December

Entry preview:

Se mónaþ is nemned on Leden Decembris, and on úre geþeóde se ǽrra geóla, forðan ða mónþas twegen syndon nemde ánum naman, óðer se ǽrra geóla [December], óðer se æftera mensis [Januarius] hic vocatur Latine December, nostra vero lingua prior Geola, quoniam

be-geómerian

(v.)
Grammar
be-geómerian, p. ode
Entry preview:

To lament, bewail Sé bið wís þe ǽrran gewyrhta georne begeómerað, Wlfst. 75, 15

hwílum

(adv.)
Grammar
hwílum, hwílon; dat. pl. as adv.

At times for a timesometimeswhilome

Entry preview:

Hwílon ǽr wé wǽron hér and bohton ús hwǽte jam ante descendimus, ut emeremus escas, Gen. 43, 20. Ic secge ðæt ic hwílon ǽr forsúwode I say what I sometime before passed over in silence, Boutr. Scrd. 18, 27. Hwílan ǽr, Bt. Met.

Linked entries: HWÍL hwílon

on-scunian

(v.)
Entry preview:

Lócian on fýr ǽr ðám hé ongeán þá sunnan lócie. Siþþan hé þat geleornod hæbbe þæt his eágan nánwyht þæt fýr ne onscyniað, 45, 11.

fóre-teón

(v.)
Grammar
fóre-teón, p. -teóde; pp. -teód

To pre-disposepre-ordainprædispōnĕrepræordĭnāre

Entry preview:

To pre-dispose, pre-ordain; prædispōnĕre, præordĭnāre Swá ðé bearn weorþaþ geboren syððan, ða ylcan ic ǽr fóreteóde ecce nātio filiōrum tuōrum quibus dispŏsui, Ps. Th. 72, 12.

land-lagu

(n.)
Grammar
land-lagu, e; f.
Entry preview:

Landlaga sýn mistlíce swá ic ǽr sǽde leges et consuetudines terrarum sunt multiplices et varie, sicut prelibavimus, 21; Th. i. 440, 19

Linked entry: lagu

scip-steóra

(n.)
Grammar
scip-steóra, -stýra, an; m.
Entry preview:

MS.) ongit micelne wind ǽr bit weorþe, Bt. 41, 3; Fox 250, 13

scír-gesceatt

(n.)
Grammar
scír-gesceatt, es; n.
Entry preview:

Ðises ys ealles wana .xxxiii. hída of ðám hídun ðe óðre bisceopas ǽr hæfdon intó hyra scýre. Cod. Dip. Kmbl. iii. 327, 4

Linked entry: ge-sceatt