Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-stregdness

(n.)
Grammar
á-stregdness, ((?), -strogd- (?)), e; f.

sprinkling

Entry preview:

sprinkling Ðerh ástr(e)gdnise (v. Skeat's collation) per assparsionem, Rtl. 117, 10

á-strengd

Entry preview:

Add: -strenged Ástrenged ductili, i. levi, fusili. [Cf. astrengdet productiles malleo,Grff. vi. 757.] Wrt. Voc. ii. 142, II

á-strowennes

(n.)

glossesproceritas

Entry preview:

glosses proceritas Ástrowenesse proceritatis, longitudini (cf. An. Ox. 1558, where Napier reads ástrofenesse), Hpt. Gl. 443. 12

á-stýfecigan

Entry preview:

Hí sint tó manienne ðonne hí lícettað ðæt hí willen ástýfecean ðæt yfel on him selfum, ðæt hí hit ðonne ne dyrren sǽwan on óðrum. monnum admonendi sunt, ut si eradicare mala dissimulant saltem seminare perlimescant, Past. 427, 18. Hwæðer þín ealde gýtsung

á-stirred

(adj.)
Grammar
á-stirred, adj.

Starredstarry

Entry preview:

Starred, starry Geseón heofen ástyrredne (stellatum), Scint. 180, 3

Linked entry: -stirred

á-stíðian

(v.)

to become stronggrow up

Entry preview:

Add: to become strong, grow up Similar entries cf. Ge-stíþian Þ swá wæs oð Eádgár ástíðude usque ad tempora Eadgari regis. Cht. Th. 203, 20

á-steorfan

Entry preview:

Ástorfene obeuntem, i. morientem, An. Ox. 3661. Swá unclǽne men ꝥ hí ástorfen ǽton, Shrn. 74, 26. Add

Linked entry: steorfan

á-stépness

Linked entry: stípness

á-stépedness

Similar entry: á-stípness

á-styntan

(v.)

to bluntdullto checkstop

Entry preview:

to blunt, dull Hí angyt ástyntað sensum obtundunt, Scint. 56, 13. Mód byð ástynt >mens retunditur, 152, Ástyntid hebitatus, Wrt. Voc. ii. 110, 27. Ástynt, 42, 64. to check, stop lc ástynte confuto, Hpt. Gl. 455, 31. Láreówas [hé] ástynte magistros

á-stýran

Similar entry: á-steóran

á-sundrodlic

Similar entry: un-ásundrodlíc

á-synderlic

(adj.)
Grammar
á-synderlic, adj.

Remote

Entry preview:

Remote On ásynderlicum hulce in remote tugurio, An. Ox. 2514

Linked entry: synderlic

á-sweorfan

Entry preview:

The citation may be found also Germ. 391, 41

á-tǽlan

(v.)

to blame

Entry preview:

to blame Þte nó átǽled sié ut non viluperetur, Rtl. 11, 31

á-sweartian

(v.)
Entry preview:

Se móna mid ealle ásweartað, Lch. iii. 240, 24. Ásweartode seó heofen, 278, 3. Seó sunne ásweartade, Shrn. 67, 17. Ðá læg se king and ásweartode eall mid þáre sage, Cht. Th. 339, 38. ásweartad, forsworcen, forþrysmed, Fuscalus, i. denigratus, obnubilatus

Linked entry: sweartian

á-talodlic

Similar entry: un-átalodlíc

á-tellan

to countnumbercomputeto enumerateto tellrelaterecountto reckonrepute

Entry preview:

Add: to count, number, compute Hé hié átellan ne mehte numerum explicare non poiuit, Ors. 3, 10; S. 140, 30. Ne wéne ic þæt ǽnig wǽre þe þæt átellan mehte, þæt on ðám gefeohte gefeóll, 3, II; S. 150, 24. to enumerate Hé áteleð him eall ðæt hé ǽr tó

á-tellendlic

Similar entry: un-átellendlíc

á-swárnian

(v.)
Entry preview:

Áswárnian hí erubescant, Ps. L. 6, II. Add

Linked entries: á-swornod swárnian