Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

GRAMA

(n.)
Grammar
GRAMA, an; m.
Entry preview:

Anger, rage, fury, indignation, wrath, trouble; ira, furor, molestia On graman ðínum in ira tua, Ps. Spl. 6, 1: 7, 6. Drihten wearþ yrre mid graman his folce iratus est furore Dominus in populo suo, Swt. A. S. Rdr. 73, 54-6: Gen. 19, 25.

geongan

(v.)
Grammar
geongan, ic geonge, ðú geongest, he geongeþ; p. gang, pl. gungon.

To goire

Entry preview:

Geonge for ðé care intret in conspectu tuo gemitus, Ps. Th. 78, 11. Nú ðú lungre geong hord sceáwian now go thou quickly and view the treasure, Beo. Th. 5480; B. 2743. Geong vade, Jn. Skt. Lind. 8, 11

cyn-ren

Entry preview:

Eówre wíto and eówres cinrenes ( seminis tui ) wíto, Deut. 28, 59. a nation Dryhten rínað ofer eall cynrynu ( gentes ), Ps. Th. 46, 8. a kind, species Synderlicere cynrene singulari (tincturae) genere, An. Ox. 1057. Syx synt muneca cynerena, R.

án-mód

Entry preview:

Þú ánmóde tu unanimis, Ps. L. 54, 14. Mid ánmóde willan monigra multorum unanima intentione. Bd. 5, 6; Sch. 575, 12. Mid ánmódre geþafunge eallra, 4, 17; Sch. 430, 6. Ánmóde beón uniri per concordiam, Past. 345, 10.

amber

(n.)
Grammar
amber, m. f. n.
Entry preview:

Gesamna ambru hrýþra micgean and amber fulne holenrinda, Lch. ii. 332, 15. Ambras cados, Wrt. Voc. ii. 102, 41: 13, 8: lag(uo)enas, 53, 37

Linked entry: emb-rin

BRÓÐOR

(n.)
Grammar
BRÓÐOR, bróðer, bróder, bróður; d. bréðer; but often indecl. in sing; pl. nom. acc. bróðor, bróðer, bróður, bróðru, bróðro, ge-bróðor, er, ru, ro, ra; g. bróðra, ge-bróðra; d. bróðrum, ge-bróðrum; m.

A BROTHER fraterto bear, support, a brother being the natural supporter of sisters who have lost their father

Entry preview:

Ðínes bróðor blód clypaþ fratris tui sanguis clamat, Gen. 4, 10. His bróðor bearn his brother's child, Beo. Th. 5231; B. 2619. Sege mínum bréðer dic fratri meo, Lk. Bos. 12, 13.

mis-tídan

(v.)
Grammar
mis-tídan, p. de (used impersonally)

To turn out badly

Entry preview:

To turn out badly Gif æt láde mistíde if the attempt at exculpation prove a failure, L. C. S. 57: Th. i. 406, 27

abbudisse

(n.)
Grammar
abbudisse, an; m.

An abbess

Entry preview:

An abbess Ða sealde seó abbudisse him sumne dǽl ðære moldan tunc dedit ei abbatissa portiunculam de pulvere illo, Bd. 3, 11; S. 536, 38

a-wændan

(v.)
Grammar
a-wændan, p. de; pp. ed

To turn from or awayto translateaverteretransferre

Entry preview:

To turn from or away, to translate; avertere, transferre Ðonne awænt Driht hæftnunge folces his cum averterit Dominus captivitatem plebis suæ, Ps. Spl. 13, 11i

fereld

(n.)
Grammar
fereld, es; n.

A waygoingstepgressus

Entry preview:

A way, going, step; gressus Fulfrema stepas oððe paðas oððe fereldu míne on síþfætum ðínum perfĭce gressus meos in sēmĭtis tuis, Ps. Lamb. 16, 5

for-cyrran

(v.)
Grammar
for-cyrran, p. de; pp. ed

To turn againsubvertavoidpervertĕresubvertĕreevĭtāre

Entry preview:

To turn again, subvert, avoid; pervertĕre, subvertĕre, evĭtāre Búton deáþ hí ne mágon forcyrran except they cannot avoid death. Bt. 41, 2; Fox 246, 8

Linked entry: for-cerran

hríþer

Entry preview:

hriéðeru, óðer sealt, óðer fersc, v. 164, 29. Hríðero armenta, Wrt. Voc. ii. 80, 16. Hríþeru, An. Ox. 2448. Hruþeru, 2, 86. eald hríðeru (.ii. ealde hrýðeru, v. l. ), Ll. Th. i. 146, 18.

a-holian

(v.)
Grammar
a-holian, p. ode; pp. od [ a, holian to hollow]

To digeruerefodere

Entry preview:

To dig; eruere, fodere Gyf ðín eáge ðé swícaþ, ahola hyt út si oculus tuus scandalizat te, erue eum, Mt. Bos. 18, 9: 5, 29

wiþer-wengel

(n.)
Grammar
wiþer-wengel, es; m.
Entry preview:

An adversary Bysmrað wiðerwengel naman [þínne] inritat aduersarius nomen tuum, Ps. Rdr. 73, 10. Wiþer-wenglum aduersariis, 290, 1. Þú forbryttest wiþenvenglas (aduersarios), 380, 7

Linked entry: wengel

hlýrian

(v.)

to puff out the cheeks as in blowing a trumpet, to blow [a trumpet]

Entry preview:

to puff out the cheeks as in blowing a trumpet, to blow [a trumpet] Býmaþ ł hlýriaþ mid býman buccinate tuba, Ps. Lamb. 80, 4

æt-speornan

(v.)
Grammar
æt-speornan, -spornan ðú -spyrnst, he -spyrnþ; p. -spearn, pl. -spurnon; pp. -spornen; v. trans.

To stumblespurn atdash or trip againstmistakecæspitareoffendere ad aliquidimpingere

Entry preview:

Ðe-læs ðe ðín fót æt stáne ætsporne ne forte offendas ad lapidem pedem tuum, Mt. Bos. 4, 6. Ðe-læs ðú ætspurne [Lamb, ætsporne] æt stáne fót ðínne ne forte offendas ad lapidem pedem tuum, Ps. Spl. 90, 12.

Linked entry: æt-spurne

firsian

(v.)
Grammar
firsian, p. ode
Entry preview:

Ne feorsa ðú fultum ðínne ne elongaveris auxilium tuum, Ps. Spl. 21, 18. Take here feorsian, fyrsian in Dict., and add

Linked entries: feorsian fyrsian

maga

(n.)
Grammar
maga, the stomach.
Entry preview:

Hé cuæð ðæt gé móston drincan ge-wealden wínes for eówres magan mettrymnesse modico vino utere propter stomachum et frequentes tuas infirmitates, Past. 319, 7. Add

on-ǽht

(n.)
Grammar
on-ǽht, e; f.

Possession

Entry preview:

Possession Ic sellu ðé þeóde erfeweardnisse ðíne and onǽhte ðíne gemǽru eorþan dabo tibi gentes hereditatem tuam et possessionem luam terminos terrae, Ps. Surt. 2, 8

hwelian

(v.)
Grammar
hwelian, p. ode, ede
Entry preview:

To turn to matter; in pus converti Ðanon se andiga hwelaþ inde invidus contabescit, Lchdm. iii. 365, col. 1.

Linked entries: hwelca hwele ge-hweled