Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-swilian

(v.)
Grammar
be-swilian, (-swillan); pp. ed

To beswill

Entry preview:

To beswill, cover with liquid Hit wæs mid wǽtan bestémed, beswyled mid swátes gange, Kr. 33

Linked entry: be-swylian

earfoþ-cirre

(adj.)
Grammar
earfoþ-cirre, adj.
Entry preview:

Hard to turn, difficult to convert Hé wæs swíðe earfaðcierre tó Godes geleáfan, Shrn. 100, 17

Linked entry: tór-cirre

gearcung-dæg

Entry preview:

Óðrum dæge þe wæs gearcungdæg ( Para-sceuen ), Mt. 27, 62. v. gegearcung-dæg; gearwung-dæg. Add

huntung

Entry preview:

Add: — Wæs hé wel gleáw on huntunge, and ꝥ ǽlce dæge beeóde, Hml. S. 30, 16

níd-behéfness

(n.)
Grammar
níd-behéfness, e ; f.
Entry preview:

What is needful Ealle nýdbehǽfnysse hé wæs dǽlende þám þe þæs behófodon, Hml. S. 30, 8

Linked entry: be-héfness

un-gewénedlic

(adj.)
Grammar
un-gewénedlic, adj.
Entry preview:

Unexpected Wæs se biscop swíðe gefeánde for þǽre ungewénedlican blisse (inopinata exultatione), Gr. D. 347, 18

rúm-gifa

(n.)
Grammar
rúm-gifa, an; m.

A liberal giver

Entry preview:

A liberal giver Hé wæs eallum rúmgifa manu omnibus largus, Bd. 3, 14; S. 540, 8

Linked entry: rúm

ofer-swógan

(v.)

to cover thickly

Entry preview:

to cover thickly Mid þýstro genipum ðæs muntes cnoll eall oferswógen wæs, Blickl. Homl. 203, 9

tó-mearcodness

(n.)
Grammar
tó-mearcodness, e; f.

A description

Entry preview:

A description Ðeós tómearcodnes (describtio) wæs ǽryst geworden fram ðam déman Cirino, Lk. Skt. 2, 2

Linked entry: tó-mearcian

ge-wuna

(adj.)
Grammar
ge-wuna, indecl. adj.

Accustomed

Entry preview:

Suǽ ðætte he gewuna wæs sicut consueverat, Mk. Skt. Lind. 10, 1. Gewuna wæs se groefa consueverat præses, Mt. Kmbl. Lind. 27, 15: Cd. 166; Th. 207, 27; Gen. 473

ge-ancsumian

(v.)
Grammar
ge-ancsumian, p. ode; pp. od

To make anxiousvexanxiāre

Entry preview:

To make anxious, vex; anxiāre Wæs geancsumod mín heorte anxiārētur cor meum, Ps. Lamb. 60, 3

god-gesprǽce

(n.)
Grammar
god-gesprǽce, es; n.
Entry preview:

An oracle Wæs ðis Godgesprǽce ðysses gemetes erat oraculum hujusmodi, Bd. 2, 12; S. 513, 1

ge-anwyrde

Entry preview:

Add Þá sé þæs (þær, K.) geanwyrde wæs þe him Lande sealde, C.D. iv. 235, 6

ge-gléded

(v.)
Grammar
ge-gléded, part. [gléd a burning coal]

Kindledaccensus

Entry preview:

Kindled; accensus Wæs gegléded fýr on Iacobe ignis accensus est in Iacob, Ps. Th. 77, 23

Linked entry: -gléded

þǽr-uppan

(adv.)
Grammar
þǽr-uppan, adv.
Entry preview:

Thereupon Him wæs his myxen forlǽten, ðæt hé þǽruppan sittan mihte, Homl. Skt. ii. 30, 200

þeóster-loca

(n.)
Grammar
þeóster-loca, an; m.
Entry preview:

A dark enclosure, a tomb In byrgenne bídende wæs under þeósterlocan, Elen. Kmbl. 967; El. 485

Linked entry: þeóster-cofa

witer

(adj.)
Grammar
witer, witter; adj.

Knowingwise

Entry preview:

Knowing, wise Hé wíslíce hine beþóhte, swá hé full witter wæs, Chr. 1067 ; Erl 204, 35

Linked entries: witran witter

ága

Entry preview:

Sum mycel ága þæs nama wæs Characterius possessor quidam Carlerius nomine , Gr. D. 230, 11. Add

ge-wenge

Entry preview:

Þonne þú geslegen sié on án gewenge, wænd ꝥ óðer tó, R. Ben. 28, 1. Add

-ing

(suffix)
Entry preview:

L. 67, 28. v. god-ing, wǽdl-ing(?), Wóden-ing. . Add