Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

for-þrysmian

(v.)
Entry preview:

Þæt sǽd mid þǽra þorna wæstme forðrysmod wearð, Hml. Th. ii. 92, 6. Forðresmedon suffocato, An. Ox. 11, 100. to darken with smoke, cloud Ásweartad, forsworcen, forþ[r]ysmed fuscatus, i. denigratus, obnubilatus, Wrt. Voc. ii. 152, 7

niht-waru

(n.)
Grammar
niht-waru, e; f.

Night-wear

Entry preview:

Night-wear Genóh byþ ðam munuce ðæt hé hæbbe twá cúlan and twegen syricas for ðære nihtware and for ðæs reáfes þweále, R. Ben. 90, 4

Linked entry: waru

un-gesib

(adj.)
Grammar
un-gesib, un-gesibb; adj.

not relatedstrangenot at peace at variance

Entry preview:

Ic ( the cuckoo ) under sceáte ungesibbum wearð eácen gǽste, Exon. Th. 391, 20; Rä. l0, 8. not at peace at variance Ða twá mǽgþa ða ðe betwih him ungeþwǽre and ungesibbe wǽron provinciae quae ab invicem discordabant, Bd. 3, 6; S. 528, 32: Blickl.

á-fyrhtan

Entry preview:

Wearð hé áfyrht and áfǽred, Lch. iii. 424, 36. Áfyrhted, Bl. H. 185, 36. Woeron áfryhtad periclitabantur , Lk. L. 8, 23. Áfyrhte altoniti , Wrt. Voc. ii. 101, 19. Mon ongitan mehte hú hié áfyrhtede wǽron. Ors. 4, 10; S. 194, 10. Add

ár-fæst

(adj.)
Entry preview:

Wearð Nerua, swíðe árfæst man, tó cásere gecoren, Hml. Th. i. 60, 6. Mid árfæsððes (-fæstes, v. l.) ingeðonces láre pia intentione, Past. 167, 7. merciful, gracious, clement Þæt hé híwige swylce hé árfæst sý, Wlfst. 59, 19.

eahtan

(v.)
Entry preview:

Þæt wé magon eahtan ( this point we can appreciate ) ... þæt se sáwle weard lífes wísdóm forloren hæbbe, sé þe nú ne giémeð hwæðer his gǽst sié earm þe eádig, 1550

Linked entry: eahtend

freó-bearn

Entry preview:

Hú þé ( Christ ) rodera weard æt frymðe genóm him tó freóbearne, Cri. 223. Cf. freó-dohtor

on-hróp

Entry preview:

Se fæder wearð geswenced mid gedréfednysse his swíðlican onhrópes cum . . . importunis precibus lit relaxaretur immoneret, pater nimietatis cjtis taedio affectus, Gr. D. 156, 6.

bedding

Entry preview:

Him wearð gebeddod mid hnescre beddinge, 37, 191: 205. Uppan mínre beddincge super stratum meum, Ps. L. 62, 7. Hé læg on his beddinge (in lectulo), Gr. D. 326, 8. Add

el-lende

(adj.)
Grammar
el-lende, ele-lænde; adj.

Strange, foreignextĕrus, peregrīnus

Entry preview:

Strange, foreign; extĕrus, peregrīnus Nǽnig cépa ne seah ellendne wearod no merchant saw a foreign shore, Bt. Met. Fox 8, 60; Met. 8, 30. In ellende in foreign land, afar, Mt. Kmbl. Rush. 21, 33: 25, 14

Linked entries: ele-lænde -lende

CWEAD

(n.; adj.)
Grammar
CWEAD, es; n.

Dung, filth, ordurestercus

Entry preview:

Dung, filth, ordure; stercus Sume nimaþ wearm cwead some take warm dung, L. M. 1, 50; Lchdm. ii. 124, 8: 2, 48; Lchdm. ii. 262, 18. Of cweade de stercore, Ps. Spl. 112, 6

waru

(n.)
Grammar
waru, a weir. v. mylen-waru.
Entry preview:

Cant-, ciric-waru: <b>waru</b> wear. Add:

wiþ-innan

Entry preview:

Add Wé fundon dá weardas wiðútan standende, ac wí ne gemétton nǽnne wiðinnan, Hml. Th. i. 572, 35. Hé weardas wiðinnan and widútan gesette, 574, 3. Add Wiþinnan þan infra, An. Ox. 129: 1441

un-steaððigness

(n.)
Grammar
un-steaððigness, e; f.

unsteadinessinstabilityinconstancywant of sedatenesslevitywantonness

Entry preview:

Ðá wearð se hálga wer geháthyrt ðurh his unstæððignysse, and hét hine áweg faran, Homl. Th. ii. 176, 18. want of sedateness, levity, wantonness Of gálnysse cumaþ ungemetegod lufu and eágena unstæððignys, Homl. Th. ii. 220, 7.

Tifer

(n.)
Grammar
Tifer, e; f.
Entry preview:

Cf. þá wearð Tiber seó eá swá flédu swá heó nǽfre ǽr næs Tiberis ultra opinionem redundans, Ors. 47; S. 180, 17

helm-berend

(n.)
Grammar
helm-berend, es; m.

One who wears a helmet

Entry preview:

One who wears a helmet Ne róhte hé helm-berendra he recked not of helmeted warriors, Exon. 120 a; Th. 461, 18; Hö. 37. Gegrétte hwate helmberend he greeted the bold warriors, Beo. Th. 5027; B. 2517: 5277; B. 2642

þurh-sleán

(v.)

to smite throughstrike throughto smite

Entry preview:

Ðá wearð heó mid micelre sárnysse ðurhslegen, Homl. Th. ii. 30, 21. to smite Ic ðerhslǽ ł hríno ðone hiorde percutiam pastorem, Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 27. [O. Frs. thruch-slá: O. H. Ger. durh-slahan percutere, pulsare.]

á-fúlian

(v.)
Entry preview:

Wearð uncer wegnyst áfúlod. Hml. A. 205, 352. Áfúlodan, áfúlat tabida, putrefacta , Txts. 104, 1044. Add

blæse

Entry preview:

. ¶ figurative: Hé wearð mid þǽre blæsan sóþere lufe ontend, Lch. iii. 432, 30. Onǽled mid þæs níþes blæsum invidiae facibus succensus, Gr. D. 117, 27. Add

for-dilgian

(v.)
Grammar
for-dilgian, l. for-dílgian,
Entry preview:

Se hindsíð mancynnes and ꝥ heáflice gewrit ꝥ wearð þýs dæge fordílegod, Bl. H. 123, 7. Sýn ealle þá ǽhta þe þám cilde gebyrien swá fordýlegade and tódǽlede ita omnia obstruantur, R. Ben. 105, 2. and add