Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-swingan

(v.)
Grammar
be-swingan, p. -swang, pl. -swungon; pp. -swungen

To scourge, beatflagellare, verberare

Entry preview:

Met. Fox 25, 91; Met. 25, 46. Híg ne beóþ beswungene non flagellabuntur, Ps. Lamb. 72, 5: Ex. 5, 16. Ic eom beswungen verberor, Ælfc. Gr. 5; Som. 3, 32. Ic eom be-swungen I am beaten; vapulo, 19; Som. 23, 3

Linked entry: be-swungen

hæle

(n.)
Grammar
hæle, es; m.

A man, brave man, heroa man

Entry preview:

Met. Fox 1, 105; Met. 1, 53 : Cd. 74; Th. 90, 28; Gen. 1502 : 112; Th. 147, 27; Gen. 2446 : 121; Th. 156, 16; Gen. 2589 : Andr. Kmbl. 287; An. 144

GRÓWAN

(v.)
Grammar
GRÓWAN, part. grówende; ic grówe, ðú grówest, gréwst, he gróweþ, gréwþ, pl. grówaþ; p. greów, pl. greówon; pp. grówen
Entry preview:

Met. Fox 20, 198; Met. 20, 99: 29, 140; Met. 29, 70: Ps. Th. 91, 11: 146, 8: Exon. 91 b; Th. 343, 19; Gn. Ex. 159: Hy. 35; Hy. Grn. ii. 292, 35. Eall se dǽl ðæs treówes upweardes gréwþ all that part of the tree grows upwards, Bt. 34, 10; Fox 150, 2.

Linked entry: ge-grówan

sweotole

(adv.)
Grammar
sweotole, adv.
Entry preview:

Sweotole oncnáwan, Met. 12, 29. Swotole, Bd. 2, 12; S. 515, 20: 3, 14; S. 540, 15. Swutele, swutole tócnáwan, Bt. 20; Fox 72, 15, 20. Be ðære sunnan sweotole geþencean, Met. 5, 1. Sweotole secgan, Met. 20, 182: Elen. Kmbl. 335; El. 168.

Linked entries: swetole swotole

brengan

(v.)
Grammar
brengan, ic brenge, ðú brengest, brengst, he brengeþ, brengþ, brencþ, pl. brengaþ ; p. ic, he brohte, ðú brohtest, pl. brohton; pp. broht ; v. a.

To bring, adduce, lead, produce, bear, carry; ferre, afferre, offerre, proferre

Entry preview:

Met. Fox 29, 46; Met. 29, 23. Eorþe sió cealde brengþ wæstma fela the cold earth bringeth many fruits, 20, 201; Met. 20, 101. Brencþ brings, 13, 120; Met. 13, 60. Wæter and eorþe wæstmas brengaþ water and earth produce fruits, 20, 150; Met. 20, 75.

Linked entry: bringan

DRINC

(n.)
Grammar
DRINC, drync, es; m: drinca, an; m: drince, an; f.

DRINK, a drink, draught potus, haustus

Entry preview:

Met. Fox 8, 43; Met. 8, 22. Nǽron ðá mistlíce drincas there were not then various drinks, Bt. 15; Fox 48, 5: Bt. Met. Fox 8, 18; Met. 8, 9

Linked entries: drænc drync dryngc

gearwung-dæg

(n.)
Grammar
gearwung-dæg, es; m.
Entry preview:

Fore gearuungdæg (on ðǽm dæge gearuadon heora mett tó eástro symble, note in margin ), Jn. L. 19, 42. Cf. gearcung-dæg

riht-tíd

Entry preview:

Ic ondette gífernesse metes and drinces ǽr tídum and in tíde, ge eác ofer rihttíde, Angl. xi. 98, 24. Add

Wil-sǽtan

(n.)
Grammar
Wil-sǽtan, -sǽte; pl.

The people of Wiltshire

Entry preview:

The people of Wiltshire Ðá métte hine Weoxtan aldorman mid Wilsǽtum,... and Wilsǽtan (-sǽte, v. l.) námonsige. Chr. 800; Erl. 60, 6-9. Sumorsǽte alle and Wilsǽtan (Willsǽte, v. l.), 878; Erl. 80, 10

un-onwendendlíc

(adj.)
Grammar
un-onwendendlíc, adj.

Unchangeableimmutable

Entry preview:

Unchangeable, immutable God ána unanwendendlíc wuniaþ se immobilem conservat, Bt. 35, 5; Fox 166, 9 note: Met. 20, 17: 24, 43

Linked entry: un-anwendenlíc

ungemet-gímen

(n.)
Grammar
ungemet-gímen, ungemet-gímenn, e; f.

Excessive care

Entry preview:

Excessive care Se réþa rén, sumes ymbhogan ungemetgémen (cf. se rén ungemetlíces ymbhogan, Bt. 12; Fox 36, 19), Met. 7, 28

Linked entry: gímen

forþ-fæderas

Entry preview:

Add: Fathers. in a natural sense Eówere forðfæderas ( patres uestri, Jn. 6, 58) ǽton þone heofonlican mete, Hml. Th. ii. 266, 30: i. 558, 20. Heora heortan gerihtlǽcan mid heora fórðfædera gebysnunge (v. Acts, c. 7), 46, 9.

neoðane

(adv.)
Grammar
neoðane, adv.

Beneathbelow

Entry preview:

Ufane and neoþan, Met. 20, 141

smolte

(adv.)
Grammar
smolte, adv.

Quietly, mildly

Entry preview:

Quietly, mildly Ðonne smolte (cf. smylte, Bt. 9; Fox 26, 17) blǽwþ súþan and westan wind under wolcnum Met. 6, 8

Linked entry: smylte

un-mǽþlíce

(adv.)
Grammar
un-mǽþlíce, adv.

immoderatelyout of measureinhumanely

Entry preview:

Ǽlc læhte of óðrum ðone mete of ðam múðe swíðe unmægðlíce, Ælfc. T. Grn. 21, 11

Linked entry: mǽþlíce

á-rǽcan

Entry preview:

Add: to get at Hé náhte his féþes geweald ne furðon ne mihte his mete him árǽcan, Hml. S. 5, 138: Hex. 14, 17: Lch. i. 246, 4. to hold forth Se hopa árǽhte (offert) sweord þǽre eáðmódnesse, Prud. 35a; 37a.

bí-wist

(n.)
Grammar
bí-wist, and es; m. (cf. dæg-, hús-, neáh-wist).

Subsistence

Entry preview:

Gif hwá hwæt lytles ǽniges bigwistes him sylfum gearcode, reáferas ðone mete him of ðám muðe ábrúdon, Hml. Th. i. 404, 3. On heora bíwiste and on hrægle gehealdene, Bl. H. 185, 16. Þearfum bigwiste syllan, Hml. S. 26, 276.

hyge-leást

Entry preview:

Add: hyge-líst. folly, buffoonery, extravagance ꝥ ne higeleást geméte (ge higeleás méte, MS.) tende ut non scurilitas inveniat fomitem, R. Ben. I. 75, 17.

æl-beorht

All-brightall-shining

Entry preview:

Met. Fox 29,104; Met. 29, 51

axe

(n.)
Grammar
axe, an; f.

Ashashescinis

Entry preview:

Met. Fox 20, 211; Met. 20, 106. On ðære stówe ðe man ða axan gít in loco in quo cineres effundi solent, Lev. 1, 16. Bearwas wurdon to axan and to ýslan the groves became ashes and embers, Cd. 119; Th. 154, 9; Gen. 2553