solor
An upper chamber, a soler ⬩ flat roof of a house ⬩ an upper room ⬩ solarium, coenaculum
Entry preview:
Se fugel ofer heánne beám hús getimbreþ, and gewícaþ ðǽr sylf in ðam solere in that upper chamber (its nest) Exon. Th. 212, 2; Ph. 204. [ Soler solarium Wrt. Voc. i. 178, 12. Solere 273, col. 2. Solere or lofte solarium, hectheca Prompt.
Linked entry: solere
slæcorness
Entry preview:
Slackness, laziness, remissness Ic ondette sleacor-nesse and slápornesse, Anglia xi. 98, 40
scyndan
Entry preview:
R. 24, 22. 2. add: v. scynd-ness Hú mon ǽnne mon scyndan scyle ðonne hé yfle costunga manege ðrowað de exhortatione, quae uni adhibenda est contrariis passionibus laboranti, Past. 455, 1
ge-hwearfness
Entry preview:
Conversion S Paules gehwerf-nes tó Críste, Shrn. 58, 26.
Linked entries: ge-hwerfness -hwearfness
ge-meargian
Entry preview:
To fill with marrow; medullare Onsægd-nessa gemeargode (medullata) ic offrige þé, Ps. L. 65, 15
Linked entry: meargian
un-gedæftness
Importunity ⬩ unseasonableness
Entry preview:
Importunity, unseasonableness Ðonne sió ungedæftnes hit ne cann eft gedæftan si habere impartunitas opportunitatem nescit, Past. 15; Swt. 97, 19
Linked entry: ge-dæftness
ge-scǽnedness
Entry preview:
A dashing together Gecnosu oððe gescǽned-[nessa] conlisiones, Wrt. Voc. ii. 20, 45. Gescǽningnessa (-scǽnednessa ?: -scǽninga, -scǽnnessa ?) conlisiones, 24, 74
Linked entry: -scǽnedness
ende-byrd
Entry preview:
Mid hwilcere endebyrd*-*nesse Drihten gemetgað ealle gesceafta quibus immensum legibus orbem natura servet, Bt. 25; F. 88, 4.) Add:
un-módigness
Pride ⬩ arrogance
Entry preview:
Pride, arrogance (un- giving a bad sense) Ic ondette ofermétto and unmódennesse (nesse is written above móden), Anglia xi. 98, 33
medum-líce
moderately ⬩ in a small degree ⬩ imperfectly ⬩ worthily ⬩ fitly ⬩ kindly
Entry preview:
Th. ii. 474, 3. worthily, fitly, kindly Similar entries (cf. mǽþ-líce, medum-ness) Hí nemágon medomlíce (Cott. MSS. medumlíce) þénian ministrare digne nequeunt, Past. 1, 2; Swt. 27, 10.
níd-hǽmed
Rape
Entry preview:
Rape, L. Alf. pol. 25, 26; Th. i. 78, 11-18
þeód-scipe
Entry preview:
Connexion, association, fellowship. v. þeód-ness, þeódan Uton witan hwá hine ðæs wurðscipes cúðe ðe hé sceolde gestandan on ðam rímcræfte. Ic wát gere, ðæt hé ys þeódscipes wyrðe it is entitled to be connected with arithmetic, Anglia viii. 308, 23.
cneord-nys
Entry preview:
Cneorð[nesse] studio, 7, 30
ná-hwǽr
no-where ⬩ in no place ⬩ in no case ⬩ never ⬩ in no respect ⬩ not at all
Entry preview:
Nese lá nese ne náwér neáh, Shrn. 196, 28. No trúige ús swá wel, ne náwér neáh swá ðám, 197, 13
Linked entry: á-hwǽr
spinnan
to spin ⬩ to writhe ⬩ twist
Entry preview:
to spin Neo ic spinne, neui ic spann, neuisti vel nesti ðú spuune, neuistis vel nestis gé spunnon, neuerunt vel nerunt hí spunnon, Ælfc. Gr. 25; Zup. 147, 2-4. Ic spinne neo, Wrt. Voc. ii. 60, 13. Spinnaþ neunt, 19: Mt. Kmbl. 6, 28 : Lk.
Linked entry: spornan
ge-wyrdigness
Entry preview:
nesse facundia An. Ox. 8 b, 10
Linked entry: -wyrdigness
ge-dæftan
Entry preview:
Ðonne sió ungedæftnes hit ne cann eft gedæftan si habere importunitas opportunitatem nescit, Past. 97, 19. Hé hét þí gedæftan ꝥ deófles templ, Hml. S. 4, 369. Add
nǽfre
Never
Entry preview:
sceal se him his nest áspringeþ (never shall he thrive whose provision fails him (?). Grein takes nefre = infirmus), Exon. Th. 335, 23; Gn. Ex. 38. Grammar nǽfre, with another negative Ne hit nǽfre ne gewurðe nec unquam fiat, Ælfc.
Linked entry: nefre
for-trúwian
Entry preview:
Add: [-trúwan]; p. trúwde; pp. trúwed (cf. fortrúwed-nes) Ðonne hí hié fortrúwiað on ðǽm cræftum ðe hí hæbbað cum de confidentia virium inordinate securi sunt, Past. 463, 7. Ðá fortrúwdes ðú ðé for ðǽm habeas fiduciam in pulchritudine tua, 463, 25.
be-witan
To overlook, watch over, superintend, preside, govern, administer ⬩ præesse, administrare
Entry preview:
To overlook, watch over, superintend, preside, govern, administer; præesse, administrare Ðe ealle his þing bewiste qui præerat omnibus quæ habebat, Gen. 24, 2. Ne miht ðú leng tún-scíre bewitan jam non poteris villicare, Lk. Bos. 16, 2: Ex. 3, 7: 5,
Linked entry: be-wiste