Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

geó-man

Entry preview:

Take here <b>iú-man</b> in Dict., and add Swá geómen cwǽdon, Lch. iii. 430, 32

stefn-mǽlum

(n.; adv.)
Grammar
stefn-mǽlum, adv.
Entry preview:

By turns Swá stemmǽlum on þám þá wucan ádreósan sic alternati in eo epdomadam percurra [n]t, Angl. xiii. 385, 280

Linked entry: stefn

tó-éþian

(v.)
Entry preview:

translates aspirare Swá se ælmihtiga God tóéþiende and gefyllende gelíffæsteð sicut omnipotens Deus aspirando vel implendo vivificat, Gr. D. 270, 13

Linked entry: éþian

ciric-griþ

(n.)
Grammar
ciric-griþ, cyric-griþ; es; n.

Church-peace, right of sanctuaryecclesiæ pax

Entry preview:

Church-peace, right of sanctuary; ecclesiæ pax Stande ǽlc ciiicgriþ [cyric- MS. A.] swá swá hit betst stód let every church-peace stand as it has best stood, L. Edg. i. 5; Th. i. 264, 25: L. E. G. 1; Th. i. 166, 20. Gif ǽnig man Godes ciricgriþ swá abrece

Linked entry: cyric-griþ

hreów-líce

(adv.)
Grammar
hreów-líce, adv.

Miserablycruellygrievously

Entry preview:

Miserably, cruelly, grievously Ða ðe swá hreówlíce ácwealde wǽron crudeliter interemptos, Bd. 1, 15; S. 484, 3: Chr. 1036; Erl. 164, 35. Blǽdran swíðe hreówlíce berstende blisters bursting very painfully, Ors. 1, 7; Swt. 38, 7. Mágon hie swá hreówlíce

swíþe

Grammar
swíþe, <b>. II a.</b>
Entry preview:

Add Hié þæt dydon for þǽm swíþost þe hié þóhtan þæt hié siþþan hiora underþeówas wǽren, Ors. 2, 8; S. 92, 22; 3, 9; S. 132, 13. add Wé ne mihton secgan swá swíðe embe þæt swá swá wé woldon, Hex. 2, 4. Gemetegung, mid þǽre sceall seó sáwul ealle þing

treów

(n.)
Entry preview:

a tree. Add Andlang hearpaðes on Frígedæges treów, C.D. vi. 8, 15. v. béc-, bóc-, ellen-, gemǽr-, mæsten-, mearc-treów. Add Man swá mearcað mid medmicelum treówe (ligno) þeorfe hláfas ꝥ hí beóð gesewene swylce hí beón on feówer feórðandǽlas tódǽlede

neb-wlitu

(n.)
Grammar
neb-wlitu, e; f.

The form of the facethe facecountenance

Entry preview:

The form of the face, the face, countenance Heora nebwlitu sceán swá swá sunne, Homl. Th. ii. 426, 10. Ic ne mæg on his nebwlite beseón, Homl. Skt. 7, 104. Hí gesáwon his nebwlite swylce sumes engles ansýne, Homl. Th. i. 46, 5. Sege ús his nebwlite describe

gigant

(n.)
Grammar
gigant, gygant, es; m.

A giantgigas

Entry preview:

A giant; gigas Untydras onwócon, eotenas, swylce gigantas unnatural progenies sprang forth, monsters, also giants, Beo. Th. 226; B. 113. Swá swá gigant yrnþ on his weg ut gigas ad currendam viam, Ps. Th. 18, 6. Ne se gigant ne wyrþ ná gehǽled nec gigas

brédan

(v.)
Grammar
brédan, p. de

To cherishnourish

Entry preview:

To cherish, nourish, hatch an egg Feormat, broe*-*deth fovet, Wrt. Voc. ii. 108, 79. Brédeþ, feormaþ fovit, 35, 74. Fugelas ne týmað swá swá óðre nýtenu, ac ǽrest hit bið ǽig, and seó módor siððan brét þæt ǽig tó bridde, Hml. Th. i. 250, 24. Been týmað

endung

Entry preview:

Swá hwæt swá þé on eáge byreð æfter tíde cymð seó endung (fulfilment), Lch. iii. 154, 22. Neár worulde endunge, Past. 213, 6. On endungce in consummatione, Ps. L. 58, 14. On heora endunge þonne hié endiaþ, Bt. 16, 3; F. 56, 26. From endung a perfeccione

hǽþ-feld

(n.)
Grammar
hǽþ-feld, es; m.
Entry preview:

Open uncultivated land, a heath Tó mǽde, and se hǽðfeld eal gemǽne, C. D. v. 78, 32. On ðone hǽðfeld, 177, 27. Úp on þone lytlan ( printed hone lytland) hǽþfeld, C. D. B. i. 296, 25. Forheregian swá swá fýres lég déð drígne hǽþfeld, Bt. 16, 1; F. 50,

Linked entry: feld

méd

Entry preview:

Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139. Swá hwæt swá

æf-weard

absens

Entry preview:

Æfweardum absente ðám abbode, Gr. D. 35, 32: 64, 11. Sé cwið yfel ðǽm deáfan, sé ðone æfweardan tǽlð surdo maledicere est absenti derogare, Past. 453, 2. Hé ðá word ðára æfweardra swá geara wiste swá ðára andweardra, Guth. 70, 4: Gr. D. 311, 1. Hé sægde

Linked entry: -weard

ge-mane

(adj.)
Grammar
ge-mane, -mone; adj.

Having a manea mane

Entry preview:

Having a mane Ðara hǽfda beóþ gemona swá leóna hǽfdo their heads have manes like lions' heads, Nar. 35, 29

Linked entries: -mane ge-mone

un-forcúþlíce

(adv.)
Grammar
un-forcúþlíce, adv.

Noblyexcellently

Entry preview:

Nobly, excellently Metode geþungon Abraham and Loth unforcúdlíce, swá him from yldrum æðelu wǽron, Cd. Th. 103, 9; Gen. 1715

Linked entry: for-cúþlíce

eall-rihte

(adv.)
Grammar
eall-rihte, adv.
Entry preview:

Quite directly, exactly Ealswá yfel anda lǽt tó helle, ealrihte swá gód anda lǽt tó Gode, R. Ben. 131, 13

fæder-swica

(n.)
Grammar
fæder-swica, an; m.
Entry preview:

A traitor to a father Swá geendode se fæder*-*swica (Absalom) mid his feore his unrǽd, Hml. S. 19, 224

un-geþyld

Entry preview:

Ná swá þeáhhwæþre þás brocu Romulan mód gelǽddon tó ǽnigre (ǽnigum, v.l.) ungeþylde (-þyldo, v.l. ), Gr. D. 284, 5. Add

lange

(adv.)
Grammar
lange, adv.

Longa long timefar

Entry preview:

Long, a long time, far Lange diu; leng diutius; ealra lengst diutissime, Ælfc. Gr. 38; Som. 42, 10. Longe procul, Wrt. Voc. ii. 66, 71: penitus, 72. Ðá hé ðá lange and lange hearpode when then he had harped a long, long time, Bt. 35, 6; Fox 170, 5. Hú

Linked entries: lencg leng