Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

tyhtan

Entry preview:

Add Þæt mǽden tihte þá wydewan ꝥ heó þá sceattas dǽlde þearfum, Hml. S. 2, 142.

wyllen

(adj.)
Grammar
wyllen, adj.

Woollen ⬩ of wool ⬩ woollen stuff

Entry preview:

Hí mid willenum reáfe heora líchoman gegearwiaþ, R. Ben. 139, 14. Ða wyllenan (?

ge-þeáwían

(v.)
Grammar
ge-þeáwían, pp. od
Entry preview:

Heó (Esther) wæs wíslíce geþeáwod she was of prudent behaviour, Hml. A. 95, 99.

Linked entry: þeáwian

sárgung

(n.)
Grammar
sárgung, e; f.

Lamentation, grief

Entry preview:

Lamentation, grief Ðǽr is sorgung and sárgung and á singal heóf, Wulfst. 114, 5. Beó ðú forþloten tó sárgungum esto pronus ad lamenta, Scint. 6

Linked entry: be-sárgung

snód

(n.)
Grammar
snód, e; f.

A snood, fillet, head-dress

Entry preview:

Ðá lǽrde hí sum man, ðæt heó náme ǽnne wernægel of sumes oxan hricge, and becnytte tó ánum hringe mid hire snóde . . . Ðá geseah heó licgan ðone hring on ðam wege mid snóde mid ealle . . .

un-gebrosnod

(adj.)
Grammar
un-gebrosnod, adj.

Uncorrupted ⬩ undecayed

Entry preview:

Ðá wæs heó swá ungebrosnad geméted swá heó ðý ilcan dæge wǽre forðféred, Shrn. 94, 36. His handa siondan ungebrosnode in ðære cynelícan ceastre, 114, 1: Chr. 641; Erl. 27, 11: Homl. Th. ii. 568, 24

wiþ-licgan

(v.)
Grammar
wiþ-licgan, p. -læg, pl. -lǽgon

To be obstructive ⬩ object ⬩ oppose

Entry preview:

Ða eorlas gerndon tó ðam cynge ðæt hí móston beón wurðe ǽlc ðæra þinga ðe heom of genumen wæs. Ðá wiðlæg se cyng sume hwíle, 1052; Erl. 187, 1

ge-píned

(v.)
Entry preview:

Hé heom átealde of þan Nazarenisscen kinge, hwu hé gepíned wæs, 194, 38.] Gepínodes semustulati, Germ. 397, 348.

ést-mete

(n.)
Grammar
ést-mete, es; m.

Delicate meat, dainties, luxuries ⬩ delĭcātus cĭbus, daps, dēlĭciæ

Entry preview:

Seó wuduwe ðe lyfaþ on éstmettum. heó ne lyfaþ ná, ac heó is deád. Ðeós Anna, ðe we embe sprecaþ, ne lufude heó ná éstmettas, ac lufude fæstenu the widow who liveth in luxuries, she liveth not, but she is dead.

cyssan

Entry preview:

Sylle heom eallum cyssan bóc, Ll. Th. i. 226, 25. Cyssende handa osculans manus, Angl. xiii. 416, 730. Add

ge-cýþlǽcan

(v.)
Grammar
ge-cýþlǽcan, p. lǽhte

To become known

Entry preview:

To become known Heó gecýþlǽchte innotescat, An. Ox. 2, 312. Gecýþlǽce, 8, 234

Linked entry: cýþ-lǽcan

forþ-ferednes

(n.)
Grammar
forþ-ferednes, -ness, e; f.

A going forth ⬩ departure ⬩ death ⬩ ŏbĭtus ⬩ transmigrātio

Entry preview:

A going forth, departure, death; ŏbĭtus,transmigrātio Ongeáton hí on ðon, ðæt heó to ðon ðider com, ðæt heó hire sǽde ða neáh-tíde hire forþferednesse ex quo intellexēre quod ipsa ei tempus suæ transmigrātiōnis in proxĭmum nunciāre vēnisset, Bd. 4, 9

Linked entry: feredness

ge-birhtan

Entry preview:

L. 16, 14. to become bright, to shine Ic áhyrde míne sunnan, and heó gebyrhteð ; þonne forbærned heó ealle þíne æceras, Wlfst. 260, 8. [Goth. ga-bairhtjan.] Cf. Beorhtian

ge-swǽtan

(v.)
Grammar
ge-swǽtan, p. te

To sweat

Entry preview:

To sweat Heó ná ne geswǽtte she did not sweat, Shrn. 150, 2

weorold-gebyrd

(n.)
Grammar
weorold-gebyrd, weorold-gebyrdu; f.
Entry preview:

Wæs heó æþele in weoruldgebyrdum, ðæt heó wæs ðæs cyninges nefan dohtor nobilis natu erat, hoc est, filia nepotis regis, 4, 23; S. 593, 2

dún-sǽte

(n.)
Grammar
dún-sǽte, gen. -sǽta; dat. -sǽtum,sǽtan ; pl. m. [dún a mountain, -sǽte dwellers, inhabitants]

Mountaineers, inhabitants of the mountains of Wales ⬩ montĭcŏlæ Walliæ

Entry preview:

Eác Dúnsǽte beþyrfan, gif heom se cyning an, ðæt man húru friþgislas to heom lǽte of the Gwents [i. e. the people of West Wales, in Carmarthenshire, Pembrokeshire, and Cardiganshire] and the Dúnsǽte.

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoid ⬩ to watch ⬩ guard

Entry preview:

D. 209, 8. ꝥ hí hí sylfe bewarnian, ꝥ hí ne þurfan cuman ne ipsi veniant, 310, 21. to ward off from one's self þá óþre geseóð þi yfel, tó þon ꝥ hí heom bewarnian þá, and þás beóð þe má wítnode þe hí noldon heom bewarnian þá hellewítu ut isti videant

Linked entry: be-warian

laur-treów

Entry preview:

Þá geseah heó spearwan nest on ánum lawer*-*treówe, Hml. A. 120, 117. Add

on-lóciend

(n.)
Grammar
on-lóciend, es; m.

An on-looker, spectator

Entry preview:

An on-looker, spectator Heó wæs swíðe lufigendlíc eallum onlóciendum, Anglia ix. 30, 97

Linked entry: -lóciend

swingel

Grammar
swingel, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Wæs sum wyln gehæft tó swinglum ... and læg on hæftnédum ꝥ heó hetelíce wǽre þæs on morgen beswungen ... Heó clypode tó þám hálgan Swýðúne ꝥ hé ... fram þám réðum swinglum hí áhredde, Hml. S. 21, 166-171.