Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swingel

Grammar
swingel, <b>. I a.</b>
Entry preview:

Wæs sum wyln gehæft tó swinglum ... and læg on hæftnédum ꝥ heó hetelíce wǽre þæs on morgen beswungen ... Heó clypode tó þám hálgan Swýðúne ꝥ hé ... fram þám réðum swinglum hí áhredde, Hml. S. 21, 166-171.

ést-mete

(n.)
Grammar
ést-mete, es; m.

Delicate meat, dainties, luxuriesdelĭcātus cĭbus, daps, dēlĭciæ

Entry preview:

Seó wuduwe ðe lyfaþ on éstmettum. heó ne lyfaþ ná, ac heó is deád. Ðeós Anna, ðe we embe sprecaþ, ne lufude heó ná éstmettas, ac lufude fæstenu the widow who liveth in luxuries, she liveth not, but she is dead.

máðum-gestreón

(n.)
Grammar
máðum-gestreón, es; n.

Treasure

Entry preview:

Treasure Næs heó tó gneáð gifa Geáta leódum, máðmgestreóna, Beo. Th. 3866; B. 1931

wyrt-weard

(n.)
Grammar
wyrt-weard, es; m.
Entry preview:

A gardener Heó wénde ðæt hit se wyrtweard ( hortulanus ) wǽre, Jn. Skt. 20, 15

Linked entry: leác-weard

be-hylian

(v.)
Grammar
be-hylian, p. ede
Entry preview:

To cover, veil Heó hire heáfod behylede mid hire cúlan, Hml. S. 33, 237

Linked entries: be-helian -hylian

cossian

(v.)
Grammar
cossian, p. ode; pp. od [cos a kiss]

To kiss osculari

Entry preview:

To kiss; osculari Heó hit cossode she kissed it Homl. Th. i. 566, 19

waru

(n.)
Grammar
waru, e (but the declension seems partly u-stem) ; f.
Entry preview:

Ða gelamp hit æt sumum sǽle, swá swá gyt for oft déð, ðæt Englisce cýpmenn bróhton heora ware tó Rómána byrig, and Gregorius eode be ðære strǽt tó ðám Engliscum mannum heora ðing sceáwigende.

wiþ-licgan

(v.)
Grammar
wiþ-licgan, p. -læg, pl. -lǽgon

To be obstructiveobjectoppose

Entry preview:

Ða eorlas gerndon tó ðam cynge ðæt hí móston beón wurðe ǽlc ðæra þinga ðe heom of genumen wæs. Ðá wiðlæg se cyng sume hwíle, 1052; Erl. 187, 1

ge-píned

(v.)
Entry preview:

heom átealde of þan Nazarenisscen kinge, hwu hé gepíned wæs, 194, 38.] Gepínodes semustulati, Germ. 397, 348.

weorold-gebyrd

(n.)
Grammar
weorold-gebyrd, weorold-gebyrdu; f.
Entry preview:

Wæs heó æþele in weoruldgebyrdum, ðæt heó wæs ðæs cyninges nefan dohtor nobilis natu erat, hoc est, filia nepotis regis, 4, 23; S. 593, 2

laur-treów

Entry preview:

Þá geseah heó spearwan nest on ánum lawer*-*treówe, Hml. A. 120, 117. Add

on-lóciend

(n.)
Grammar
on-lóciend, es; m.

An on-looker, spectator

Entry preview:

An on-looker, spectator Heó wæs swíðe lufigendlíc eallum onlóciendum, Anglia ix. 30, 97

Linked entry: -lóciend

ge-bilegan

(v.)
Entry preview:

Substitute: <b>ge-bilgan;</b> p. de To anger, offend Swá swá heó gebylged wǽre heó cwæð quasi indignata subjunxit, Bd. 4, 9; S. 398, 1. Mid hwylcum sáre gegremed and ábolgen (gebylged, v. l. ), Gr. D. 207, 25.

ge-hirtan

Entry preview:

(l a) reflex. to recover from grief, fear &amp;c. :-- Heó on eorðan feóll and mid mycelre hefignysse gefylled wearð þæt heó word gecweþan ne mihte.

Linked entry: ge-hyrtan

ryscen

Entry preview:

Þá nam heó ánne riscenne on scipwísan gesceapenne sumpsit fiscellam scirpeam, Ex. 2, 3. Add

hírsum-ness

obedienceobediencehumilityservice

Entry preview:

Ðǽre forman eádmódnesse stepe is hýrsumnes bútan elcunge ... sóna swá heom ǽnig þing fram heora ealdre geboden bið, hí þæt bútan elcunge mid weorce gefremmað, R. Ben. 19, 14-19: 12, 12.

dún-sǽte

(n.)
Grammar
dún-sǽte, gen. -sǽta; dat. -sǽtum,sǽtan ; pl. m. [dún a mountain, -sǽte dwellers, inhabitants]

Mountaineers, inhabitants of the mountains of Wales montĭcŏlæ Walliæ

Entry preview:

Eác Dúnsǽte beþyrfan, gif heom se cyning an, ðæt man húru friþgislas to heom lǽte of the Gwents [i. e. the people of West Wales, in Carmarthenshire, Pembrokeshire, and Cardiganshire] and the Dúnsǽte.

be-warenian

(v.)
Grammar
be-warenian, -warnian.

avoidto watchguard

Entry preview:

D. 209, 8. ꝥ hí hí sylfe bewarnian, ꝥ hí ne þurfan cuman ne ipsi veniant, 310, 21. to ward off from one's self þá óþre geseóð þi yfel, tó þon ꝥ hí heom bewarnian þá, and þás beóð þe má wítnode þe hí noldon heom bewarnian þá hellewítu ut isti videant

Linked entry: be-warian

beódan

Entry preview:

Ox. 755. to propose to grant Beád hé heom heora ágene dóm feós . . . budon hí heora mágon ꝥ hí heom gesunde fram eódon, Chr. 755; P. 49, 16-21. Hié him eáþmédo budon, 827; P. 60, 33.

bisig

(adj.)
Grammar
bisig, adj.

Busyoccupied

Entry preview:

Busy, occupied Oft bið seó sáwul on ánum þinge swá bysig, ꝥ heó ne gýmð hwá hyre gehende bið, þeáh ðe heó on lócie, Hml. s. 1, 217. Se bisceop wæs bysig mid þám cynincge, 21, 235. Mín dohtor is nú swiðe bisy ymbe hyre leornunge, Ap. Th. 20, 5