socian
to soak ⬩ to steep in a liquid ⬩ to soak ⬩ to lie in a liquid
Entry preview:
Dweorge dwostlan weorp on weallende wæter, lǽt socian on lange 240, 7: iii. 14, 17
edwít-spræc
Contemptuous speech, scorn ⬩ opprobrium, imprŏpĕrium, cavillātio
Entry preview:
Contemptuous speech, scorn; opprobrium, imprŏpĕrium, cavillātio Ðý-læs ic scyle þrówian edwítspræce lest I shall suffer contemptuous speech. Andr. Kmbl. 161; An. 81: Ps. Th. 88, 43: 101, 6
be-lífan
To remain ⬩ abide ⬩ to be left ⬩ superesse ⬩ manere ⬩ remanere
Entry preview:
To remain, abide, to be left; superesse, manere, remanere Ne se rysel ne belífþ óþ morgen nec remanebit adeps usque mane Ex. 23, 18. He ána beláf ðǽr bæfta mansit solus Gen. 32, 24 : Ps. Spl. 105, 11. Hí námon ðæt of ðám brytsenum beláf, seofon wilian
æling
Burning ⬩ burning of the mind ⬩ ardour ⬩ ardor ⬩ flagrantia animi
Entry preview:
Burning, burning of the mind, ardour; ardor, flagrantia animi Ðý læs ælinge útadrífe selflícne secg lest burning desires should excite the self-complacent man. Bt. Met. Fox Introd. 11; Met. Einl. 6
not
A mark ⬩ sign
Entry preview:
A mark, sign Mé þingþ wynsumlíc ðæt is ðæra preósta notas ðám bócerum gekýðe ðé læs ðe hig witan ðæt ða rímcræftige weras sýn bútan cræftigum getácnungum, Anglia viii. 333, 17-19
sárig-lic
Entry preview:
Sad, mournful, melancholy Nú sume hwíle wé sprácon ymb unróte and sáriglice bysne; gehwyrfen wé nú eft tó þám blíþum spræcum interim hoc triste seponentes ad ea laeta redeamus, Gr.D. 290, 6
lid
A vessel ⬩ ship
Entry preview:
Lǽt nú geferian flotan úserne, lid tó lande, Andr. Kmbl. 795; An. 398
slege
Entry preview:
Gif man lǽt ǽnne þeóf tó slege . . . nolde hé syllan ealle his ǽhta . . . wið þan þe hé libban móste?, Hml. S. 12, 116. add: a stake Slegeas sudes, Lch. i. lxxi, 3
ed-wyrping
Recovery, a growing better, recovering ⬩ recŭpĕratio
Entry preview:
Recovery, a growing better, recovering; recŭpĕratio Án eáwfæst mynecenu læg swíðe geswenct, orwéne ǽlcere edwyrpinge a pious mynchen lay greatly afflicted, hopeless of any recovery, Homl. Th. ii. 26, 29
lús
Entry preview:
Wyrc sealfe wið lúsum . . . seó sealf gedéð ꝥ þǽr bið þára lúsa lǽs, 50, 16-18. Add
sumer-lida
Entry preview:
A summer fleet, one that sets forth in summer and returns in autumn Æfter ðissum gefeohte cuom micel sumorlida (tó Reádingum, MS. E.), Chr. 871; Erl. 74, 35. [Steenstrup takes the word to mean a force moving from its quarters in England, and leaving
wiþer-feohtend
An adversary
Entry preview:
Ðæt gé wearde healden, ðý læs eów wiþerfeohtend weges forwyrnen tó wuldres byrig, Exon. Th. 282, 17; Jul. 664
Linked entry: wiþ-feohtend
ge-swógen
Senseless ⬩ inanimate ⬩ swooned
Entry preview:
Senseless, inanimate, swooned Se læg geswógen betwux ðám ofslegenum he lay in a swoon amongst the slain, Homl. Th. ii. 356, 27: Swt. A. S. Rdr. 66, 324, Similar entries v. ge-swówung
mis-efesian
to cut the hair improperly
Entry preview:
to cut the hair improperly (of the tonsure) Wé lǽraþ, ðæt ǽnig gehádod man his sceare ne helige, ne hine misefesian ne lǽte, L. Edg. C. 47; Th. ii. 254, 13
leác
Entry preview:
Laec ambila Wrt. Voc. ii. 100, 20. Leác alium, 6, 53: allium i. 78, 72. Hé leác sette he planted vegetables Shrn. 61, 20. v. cípe-, rysc-leác, fugeles leác. Add
ídel-gilp
Entry preview:
Is betere ðæt mon lǽte sume hwíle weaxan ðæt ídelgielp inanis gloriae lentalione fatigantur . . Tolerandum est, ut. . interim arrogantia crescat, Past. 457, 19-23
neádian
To be necessary
Entry preview:
.), ðæt ðæs reáfes máre sý, on hleówfæstum læs. Ðæs abbodes forsceáwung sceal beón be ðysum, hú ðæs neódige, R. Ben. 89, 6, 8
óþ-spurnan
Entry preview:
Ðé læs ðín fót óþsporne, Blickl. Homl. 27, 14. Næs gecweden ðæt his fót æt stáne óþspurne, 29, 3— Cf. æt-spurnan
ge-tredan
to tread down ⬩ conculcare
Entry preview:
to tread down; conculcare Ðý læs hia getrede ða ilco miþ fótum hiora ne forte conculcent eas pedibus suis, Mt. Kmbl. Lind. 7, 6. Getreden biþ conculcetur, 5, 13: Lk. Skt. Lind. 8, 5
of-lícian
Entry preview:
Þá oflícode þám cyninge ꝥ hé læg hire swá gehende, Hml. A. 100, 274. Ꝥ man óðrum ne beóde ꝥ him sylfum oflicige, 11, 281. Hire ungelícu seó ðe þé oflícige, 94, 66. Add