lufiend
Entry preview:
D. 329, 13. a lover of a thing. cf. lufian ; II. 4 Þú cwén, láre lufigend, Ap. Th. 18, l. . . Ðæs wýsdómes lufiendas amatores sapientiae, Solil. H. 42, 2. cf. lufian ; II. 5 Geornful lufiend cupidus (castitatis) amator, An. Ox. 363.
sárness
bodily pain ⬩ mental pain, affliction, grief
Entry preview:
Hé ðis eal mid sárnesse beheóld, Ap. Th. 14, 19. Áfirsa fram him his sárnesse, 16, 14. Heu geswutelaþ módes sárnesse, Ælfc. Gr. 5; Som. 4, 1. Helle sárnyssa mé beeodon, and ic on mínre gedréfednysse Drihten clypode, Homl. Th. ii. 86, 17.
wǽfels
A covering ⬩ wrap ⬩ cloak ⬩ veil
Entry preview:
Kmbl. 5, 40: Gen. 39, 12: 24, 65: Ap. Th. 11, 27. Ælmesgedál dǽle man gelóme, mete ðám ofhingredum, wǽfels ðám nacedum, Wulfst. 74, 4. Wéfels pallium, Kent. Gl. 968
beó
Entry preview:
Biá apes, Rtl. 119, 28
Baðan
The city of Bath, Somersetshire ⬩ Bathoniæ urbs a balneis dicta, in agro Somersetensi
Entry preview:
I. 3, before names of places]; apud balneas, vel apud Bathoniam, vel apud urbem Bathoniæ. Æt Baðan, Chr. 1106; Erl. 241, 1. On Baðan, Th. Diplm. A.D. 1060; 379, 14: 436, 8. Æt Baðun, Cod. Dipl. 354; A.D. 931; Kmbl. ii. 177, 7.
Linked entries: Acemannes burh Hátabaðan
twisled
Entry preview:
Twisld corn scandula (scandella genus annonae apud Italos, q. alii dicunt hordeum distichum esse, alii vero hordeum cantherinum, Migne), Wrt. Voc. i. 38, 45
undern-mete
Food eaten in the morning ⬩ breakfast
Entry preview:
Uton brúcan ðisses undernmetes swá ða sculon ðe hiora ǽfengifl on helle gefeccean sculon prandete tamquam apud inferos coenaturi, Ors. 2, 5; Swt. 86, 1. Undernmete prandium, Mt. Kmbl. Rush. 22, 4
Linked entry: undern-gereord
el-lende
Entry preview:
On ellende apud exteras nationes, 27, 4; F. 100, 10. In ellende ł in elðióde gefoerde peregre profectus est, Mt. R. 21, 33. On ellende færende peregre proficiscens, 25, 14
un-gesǽlig
Entry preview:
</b> add :-- Þonne hié from gesælgum tídum gilpað, þonne wǽron þá him selfum þá ungesǽlgestan patet apud utrosque misera illa tempora judicata, Ors. 5, 2; S. 220, 12. Add
ge-mǽran
To celebrate, divulge, spread abroad
Entry preview:
Gemǽred wæs word ðis mið Iudeum divulgatum est verbum istud apud Judæos, Mt. Kmbl. Rush. 28, 15. Hiæ gemérdon hine illi diffamaverunt eum, 9, 31
werian
Entry preview:
To remain, continue, live Ic cýðe eów, ðæt ic wylle ðæt Giso bisceop weryge on his lande æt Chyw ælswó hys foregenga ætforen him ǽr dyde sciatis me uelle quod Giso episcopus possideat terram suam apud Chyw sicut fecerunt praedecessores sui, Cod.
fǽmn-hád
Entry preview:
Fǽmnhádes men hí geneósiaþ apud hos . . . visitatio virginum, R. Ben. 136, 24. Be faemnháde de uirginitate, Scint. 68, 13. Ic mínne fǽmnhád besmát. . . ne forleás ic mínne fǽmnhád for ǽniges mannes gyfum, Hml. S. 23 b, 328, 335. Add
meaht
mighty ⬩ powerful ⬩ possible
Entry preview:
Th. 118, 13. possible Alle mæhte sindun mið God omnia possibilia sunt apud Deum, Mk. Skt. Rush. 10, 27
ge-edstaðelian
To restore ⬩ instaurare ⬩ suscitare
Entry preview:
Apol. 27, 5 : Hpt. Gl. 456
Linked entry: ge-edstaðolian
ge-lǽred
Learned ⬩ doctus
Entry preview:
Apol. 13, 13
ge-witan
To understand ⬩ know ⬩ scire
Entry preview:
Gá and gewite go and get to know, Ap. Th. 13, 24
horu
Entry preview:
Mid þám fúlestan horwe ( incest ), Ap. Th. 24, 14. Micel tódǽlð betwuh clǽnnysse fǽmnenlicre sáwle and horwu ( sordes ) hyre, seó þe manegra gǽlsum underlæg, Scint. 69, 14. Þá áfeormadan fram horwum expiatos sordibus, Hy. S. 4, 22: Dóm.
morgen-gifu
Entry preview:
Nabbe gé (the suitors for the speaker's daughter) ná gódne tíman áredodne . . . ac . . . áwrítað eówre naman on gewrite and hire morgengife, þonne ásænde ic þá gewrita mínre dohtor ꝥ heó sylf geceóse hwilcne eówer heó wille, Ap. Th. 20, 7 [v. N. E.
un-wreón
To uncover (lit. or fig.) what is covered ⬩ to reveal
Entry preview:
Ðæt mǽden unwreáh hire heáfod, Ap. Th. 26, 14. Hé unwreáh his rihtwísnesse revelavit justitiam suam, Ps. Lamb. 97, 2. Hí unwreogon ðæt hús nudaverunt tectum, Mk. Skt. Rush. 2, 4. Ða lícmen his neb unwrugon, Homl. Th. ii. 334, 31.
ymb-trymian
Entry preview:
Mid micelum fǽmnena heápe ymbtrimed, Ap. Th. 23, 16. to fortify, protect, support Ic ymbtrymme munio Ælfc. Gr. 30; Zup. 192, 1. Hig ymbetrymedon ða byrgene munierunt sepulchrum Mt. Kmbl. 27, 66.