Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

corte

(n.)
Grammar
corte, an; f.
Entry preview:

Andlanges ðǽr eá tó ðáre wíc; fram ðǽre wíc tó ðǽre cortan; and swá andlanges tó Súðsexan, C. D. vi. 217, 7. ?

coþa

(n.)
Grammar
coþa, an; m.

cucurbite

(n.)
Grammar
cucurbite, an; f.
Entry preview:

A gourd Lácnian mid lactucan and clátan and cucurbitan, Lch. ii. 244, 17

cufle

(n.)
Grammar
cufle, an; f.
Entry preview:

A cowl Cufle cuculla, R. Ben. I. 93, 9. Cuflan cucullas, 92, 9, 15

dǽd-lata

(n.)
Grammar
dǽd-lata, an; m.
Entry preview:

One slow to act, a sluggard Oft daedlata dómę foręldit sigisítha gahuém, Txts. 152, 8

Linked entry: lata

dægred-leóma

(n.)
Grammar
dægred-leóma, an; m.
Entry preview:

The light of dawn Þá se ðægredleóma beorhte scymrode, þá Drihten of helle árás, Nap. 16

Linked entry: leóma

deór

(n.)
Grammar
deór, an animal.
Entry preview:

Deór ferus, Ælfc. Gr. Z. 236, 11. God biþ þonne réðra þonne ǽnig wilde deór. Bl. H. 95, 31. Þæt grǽge deór wulf on wealde. Chr. 937; P. 109, 22. úr byð ... fela frécne deór, Rún. 2. Se camal ꝥ micla dear, Lk. L. 18, 25. Se micla dear, Mk. L. 10, 25. Of

diácon-gegirela

(n.)
Grammar
diácon-gegirela, an; m.
Entry preview:

A deacon's vestment Bysceopgegirelan and diácongegyrelan sacerdotalia uel clericalia indumenta, Bd. 1. 29; Sch. 90, 20

drefela

(n.)
Grammar
drefela, an; m.
Entry preview:

A driveller (?), slobberer Ic geann Godwine Dreflan (Drefelan, l. 28), Cht. Th. 561, 14

Linked entry: dréfliende

drence

(n.)
Grammar
drence, an; f. (?)
Entry preview:

A drink, potion Gesing .xii. mæssan ofer ealle þá drencan þe tó þǽre ádle belimpaþ, Lch. ii. 138, 21

earmella

(n.)
Grammar
earmella, an; m.
Entry preview:

A sleeve Wege þú þínne earmellan, Tech. ii. 127, 16. Hý habbaþ síde earmellan ( fluxas manicas ), R. Ben. 136, 23

eáste

(n.; adj.)
Grammar
eáste, an; f. (?)
Entry preview:

The east. See first passage under eást; adj

efen-cempa

(n.)
Grammar
efen-cempa, an; m.
Entry preview:

A fellow-soldier Embe his efencempan hé hæfde welwillendnysse . . . and his efencetnpan hine árwurðodon, Hml. S. 31, 44, 49: Hml. Th. ii. 500, 15

efen-gelíca

(n.)
Grammar
efen-gelíca, an; m.
Entry preview:

A coequal, fellow Þúhte him ( Lucifer ) þæt hé mihte beón þæs efengelíca ðe hine gescóp, Wlfst. 84, 4. Godes euengelíca, 306, 26. Þæt ungesǽlig man mǽðe ne geseó on his under*-*þeóddum ne on his efengelícan, 53, 25: Mt. 11, 16. (In Dict. under efen-gelíc

Linked entry: ge-líca

egeþe

(n.)
Grammar
egeþe, an; f.
Entry preview:

For 'Som. . . . Lye' substitute Egðe, egdae erpica, Txts. 59, 761. Egþe, Wrt. Voc. ii. 144, 15. Egeþe, 29, 44. Egiðe raster, 118, 61. Egþe (-a, MS.) hircipes vel tribula, i. 16, 25. Eiþe (printed ciþe) traha, 15, 11. [Theose foure harowede . . . with

Linked entry: egþa

fót-sceanca

(n.)
Grammar
fót-sceanca, an; m.
Entry preview:

The leg from the knee downwards, the shank Nim blæces hundes deádes þone swýþran fótscancan (fóten (fótes?) sceancan, v.l. ), Lch. i. 362, 27

fulla

(n.)
Grammar
fulla, an; m.
Entry preview:

The full, the highest stage reached by anything, the perfection, perfect specimen of a kind or class Hwæt mæg beón wóp oððe sárignys, gif þæt næs se mǽsta ǽgðres? oþþe hwæt mæg beón geómrung and wánung, gyf ꝥ næs se fulla ǽgðres?, Hml. S. 23, 104

fulwa

(n.)
Grammar
fulwa, an; m.
Entry preview:

A fuller Hire bróhte Godes engel swylcne gerelan swylcne nǽfre nǽnig fulwa, þæt is nǽnig webwyrhta, þæt mihte dón on eorðan, Shrn. 56, 9

frowe

(n.)
Grammar
frowe, an; f.
Entry preview:

A lady Seó frowe þe ús freán ácende ( the Virgin Mary ), Dóm. L. 291. [From (?) O. H. Ger. frouwa domina, matrona.] Cf. freó a lady

frysca

(n.)
Grammar
frysca, an; m.
Entry preview:

The name of some bird Frysca butio (butio is a bittern. but is glossed by cýta, Wrt. Voc. i. 29, 32: 63, 17: ii. 11, 35), Wrt. Voc. ii. 102, 34. Cýta, frisca butium, 126, 81

Linked entry: frisca